Hei, jeg heter Halfdan jeg kommer fra slekta Rauttin Heikku, Paskaputhan Heikku Henrik Henriksen Elveskog , hans datter  Paskaputhan Heikan Häärpjörki min bestemor. min bestefar Jypelin Ruuali sønn av Haukiniemen Henrik og Jyppelin Jenny. Dette fikk jeg vite da vi hadde om Kvenske personnavn på skolen. Vi har nå også hørt på kantele spilling, det var fin musikk.Disse sidene er interessange å lese.

Hei, hei  Vi har hatt selveste Bente på besøk, og fikk vite litt om hverandres slekt. Jeg fant litt av slekta mi på min fars side i boka, Nordberg-slekta. Det startet med Karl Johan Andersson Nordberg (1869-1954) som først var gift med Jentohan Jänsina. Deres barn: Jenny Nordberg (Nuurpärkin Jenny), gift med Essan Siffan Jussa. Og igjen deres barn: Fanny Charlotte Marie (Nuurpärkin Fanny), som er min oldemor, og som jeg er oppkalt etter  
Det var da litt om min slekt, og forresten; Fin side

Hei!  
Det var fint å lese om finnene i Pasvik.
Selv er jeg fra Akujärvi i Ivalo og jeg bor i Frankrike. Jeg er altså utenlandsfinne. 

Det kunne ha vært interessant å lese Olav Beddaris bøker og skrifter. Jeg har vært i Bugøynes en gang ... det var i 1998.Jeg vet at jeg har fjerne slektninger som heter Huru, i alle fall i Kirkenes. 

Hilsen Erkki Huru  (Oversatt fra finsk web av red.)

Her er svar på spørsmålet fra Arne Graven.

Disse romanene av Arto Paasilinna er oversatt til norsk:

Harens år
Den ulende mølleren
De hengte revenes skog
Kollektivt selvmord
Den elskelige giftblandersken
Den senile landmåleren
Tordengudens sønn
Prosten og hans forunderlige tjener
En lykkelig mann
------

Til våren kommer
Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting.
Og i 2013 kommer enda en, men jeg vet ikke om jeg har lov til å si hvilken.

Boka om Volomari Volotinen handler om en forsikringsjurist som samler på gamle ting, og det er ikke måte på hvor mye rart han skaffer seg. Han er på tur i Nord-Norge også, og jeg vil ikke fortelle hva han finner i Alta, noe som er veldig gammelt. Hehe. Ellers skaffer han seg både Mannerheims gebiss, Lenins skinnlue og Tarzans badebukse, så det er ikke måte på.

Jeg har forresten skrevet litt om Arto Paasilinna på oversetterbloggen:
http://oversetterblogg.blogspot.com/2010/03/om-oversette-paasilinna.html
og
http://oversetterblogg.blogspot.com/2010/05/mer-om-paasilinna.html

Dessuten har jeg skrevet om mor Paasilinna i et tidsskrift som heter Stemmer. Det utkommer 15. november. www.stemmer.no

Det var en flot reportasje og bilder av Lasse Ørnebakk`s tjæremil.

Fredag 16. otober  kommer styret i Norske Kveners Forbund til Kvænangen, hvor de skal ha møte med kommunen, styremøte.  Besøet avsluttes med et møte med medlemmer av Qven og sjøsamisk forening.

Dette var imponerende! Flott med så mye faglig stoff som er blitt lett tilgjengelig uten å forringe innholdet. Morsomt at vi skogfinner er kommet med!

Jeg håper finsk.no vil kunne fortsette og vokse!

Snakket nettopp med en mann som engang hadde reist gjennom en liten by ved navn Aurora i Oregon i USA, der  hadde han sett fullt av finske flagg! Og i Manistee i Michigan  finnes en forening som kaller seg  Kaleva, muligens etterkommere av finner som jobbet i gruvene der?
        På gammelt skogfinsk språk (stammet vel fra Savolaks) kalte man  ti for gymmene, og tyve  for gymmene  gymmene, altså to ganger ti. Noen flere som kjenner til dette?? Likner det  andre gamle finske dialekter?
          Flott at  finsk.no finnes, mye nyttig info å hente  på disse sidene.

Hei alle sammen.

Det gleder meg at det er blitt skrevet mere i gjesteboken.Min favoritt forfatter er Arto Pasilinna,jeg har lest følgende bøker (minst fem ganger) det er Harens år,Den ulende mølleren,Giftblandersken,Kolletktivt selvmord,De hengte revers skog.Så er spørsmålet mitt om hvilke andre bøker av Pasilinna som er oversatt til norsk.

Fikk kjennskap til Pasilinna's bøker via en meget humoristisk person som forøvrig kaller seg selv for "den siste kven ".

Hei! 
Flott side med imponerende mange lenker man kan klikke seg inn på.Leste intervjuet med Mary og meg i sommer på Kipparifestivalen i Børselv. Vi har noen utfordringer når det gjelder å synliggjøre det kvenske her i storbyen, men vi har ambisjoner om å få det til litt etter hvert.

Lykke til videre med innsatsen også for det kvenske.