Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk

 Lumikello (Snøklokka) barnehage | Det finske språket trenger forsvarere


suomeksi

Lumikello barnehage

Både skoler og barnehager i republikken Karelen jobber systematisk med revitalisering av det karelske språket. Barnehagen Lumikello (Snøklokka) i Petrozavodsk satser mye på å lære barna livvi-karelsk. Den finskugriske skolen i Petrozavodsk underviser i både kvitsjøkarelsk og livvi-karelsk. En dag fikk jeg være med de seks annenklassingene i den livvi-karelske gruppa til Lumikello barnehage. Jeg lurte på hvor barnehagebarna hadde gjort av seg, men fikk høre at de akkurat nå hadde besøk av Ole Lukkøye.

Pedagogene i barnehagen hvilte ikke, de hadde planlagt et spennende program for oss. Vi vandret fra rom til rom og barna fikk hele tida nye utfordringer som appellerte til både kreativitet og fantasi. Pedagogene dukket opp i stadig nye forkledninger, jeg mistet oversikten over hvor mange de var. Den røde tråd var karelsk språk, geografi og skikker. 

Her blir vi ønsket velkommen på tre språk, det er en fin start!
Her blir vi ønsket velkommen på tre språk, det er en fin start!

Barna må sette sammen et puslespillkart over republikken Karelen
Barna må sette sammen et puslespillkart over republikken Karelen

 Her får dere en ny oppgave. Sett i gang!
Her får dere en ny oppgave. Sett i gang!

 Hvem tør å stikke hånda ned i den mørke lodne sekken der borte og ta ut en gjenstand? Og hva heter gjenstanden på karelsk?
Hvem tør å stikke hånda ned i den mørke lodne sekken der borte og ta ut en gjenstand? Og hva heter gjenstanden på karelsk?

 En slik teatersal gir mange muligheter for fri utfoldelse.
En slik teatersal gir mange muligheter for fri utfoldelse.

 På kjøkkenet øver vi på mat-karelsk.
På kjøkkenet øver vi på mat-karelsk.

 

Fra avisa Karjalan Sanomat onsdag 04.05.2011. Satu Meriluoto

Bente Imerslund har oversatt omtrent halvparten av originalartikkelen til norsk. 

Det finske språket trenger forsvarere
Petroskoilærere mener at administrasjonen i Den karelske republikk ikke forstår behovet for finskkunnskaper


Andreklassingen Anton Tkatshenko fortalte sin finsklærer Irina Syrjäläinen hva han liker.
Lærer Syrjäläinen på skole nr. 17 i Petroskoi har skrevet lærebøker i finsk.


Elevene i andre klasse på Skole nr 17 i Petroskoi synger på finsk en glad dyresang.
Den kvikke melodien gjenspeiler likevel ikke hele situasjonen for finskundervisningen og for språkets stilling. Administrasjonen i Den karelske republikk forstår ikke godt nok  behovet for finsk språk og for undervisning i språket. Dette mener Jekaterina Semjonova, finsklærer og vararektor ved den finsk-ugriske skolen i Petroskoi.

Finsk er som en hodepine for undervisningsdepartementet. I følge Semjonova er det i Karelens nasjonalitetspolitiske komité og i undervisningsdepartementet ingen finskkyndige som kunne forsvare det finske språkets stilling i Karelen. Derfor bringes heller ikke ønskene om å forbedre språkets stilling videre til regjeringsnivå i Moskva. Finsklærer Irina  Syrjäläinen på Skole nr 17 i Petroskoi er delvis enig. Hun tror likevel at det fremdeles finnes noen som forstår hvor viktig det er å bevare det finske språket og finskundervisningen. 
- Finlands utenriksminister Alexander Stubb mener at man burde kunne finsk i Karelen.

Engelsk truer finskens status
Petroskoilærerne mener det også er andre grunner til at det finske språkets stilling er truet. En grunn er engelsk språk. På skolens avgangseksamen blir man nå prøvd i bare engelsk, mens man før kunne ta eksamen i finsk. Forandringen har satt sine spor. Særlig gymnaselevenes motivasjon i forhold til finskstdier har minsket.  Finsklærer Irina  Syrjäläinen på Skole nr 17 i Petroskoi er redd for at språkvalgene endres. Kommer foreldrene i framtida til heller å heller velge finsk enn engelsk? spør Syrjäläinen.

Karjalan Sanomat spurte finskelever på skole nr. 17 i  Petroskoi hva de synes om finskundervisningen
1. Hvorfor lærer du finsk? 2. Hvor lenge har du lært finsk. 3. Hva synes du om finskundervinsingen på skol nr. 17? 4. Hvilken nytte kan man ha av finskundervisning?

Kirill Bazegski, 16
1. Jeg har bodd tre år i Finland og jeg vil studere der, først på gymnaset og så på universitetet.
 2.Ni år. .
3. Vi har ikke lærebøker. Studeiet er også vanskelig fordi vi ikke hører talespråket. Vi har gode lærere.
4. Vi kan dra til Europa og jobbe der.
.
Jevgenia Ikonnikova, 16
1. Jeg vil studere i Finland. Jeg har kommet inn på gymnaset i Joensuu og der skal jeg begynne til høsten. 
2. I 10 år.
3. Vi har virkelig gode lærere og undervisningen er interessant.
4. Det er nyttig å kunne fremmede språk. Det gir muligheter til å studere og til å jobbe i utlandet.

Veronika Bobkova, 17
1. Kanskje jeg vil bo i Finland.
2. Nesten ti år.
3. Undervisningen er interessant.
4.Jeg tenker at det er viktig å kunne finsk. .

Tanja Vatanen, 16
1. Jeg liker finsk og jeg vil gjerne dra til Finland en gang i framtida. Jeg vil også gjerne studere finsk på universitetet og bli profesjonell tolk.
2. I 10 år.
3. Her er det gode lærere. .
4. Man har nytte av å lære finsk fordi Finland er så nær og fordi vi samarbeider med Finland.

 
 
 
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no