Aleksei Tsykarev  21.02.2015

Hei der! Jeg heter Alekxey Tsykarev. Jeg er prosjektleder for og styreleder i ungdomsorganisasjonen Nuori Karjala (Det unge Karelen). Menneskerettigheter og urfolkssaker i FN er mitt spesialområde. Dessuten representerer jeg republikken Karelen i Barents-regionens ungdomsråd. Jeg har planlagt og gjennomført internasjonale og finskugriske prosjekt som er knyttet til utdanning for ungdom, samfunnsdiplomati og utvikling av det finsk-ugriske samarbeidet. kehittämiseen.

Nuori Karjala (Det unge Karelen)
Nuori Karjala er en ungdomsorganisasjon med over  300 medlemmer fra hele Karelen, men de fleste kommer fra Petrozavodsk. Organisasjonen startet i 1993 og har altså vært virksom i over 20 år. Nuori Karjalas virkefelt er bevaring og utvikling av karelsk, vepsisk og finsk språk og kultur. Vi støtter unges initiativ til å utvikle det karelske språket. Vi støtter begavede unge sangere, kunstnere og skribenter, arrangerer opplæring, får produsert og publisert de unges arbeid. Vi jobber også aktivt innenfor finsk-ugrisk samarbeid, det vil si at organisasjonen vår helt fra starten av har vært medlem av De finsk-ugriske folkenes ungdomsforbund (MAFUN). Det å holde ved like et internasjonalt finsk-ugrisk samarbeid har høy prioritet i vår organisasjon. Vi ønsker at karelske, vepsiske og finske unge skal ha gode muligheter til å besøke hverandre, lære mer om hverandre og være representert på en internasjonal arena. I det siste har vi deltatt mye på konferanser og menneskerettighetsarrangement i regi av FN.

Nuori Karjala søker offentlig finansiering på linje med andre nasjonale organisasjoner. Man kan for eksempel søke om støtte fra Departementet for nasjonalitetspolitikk. Visst er det tale om svært små summer, og man greier ikke å finansiere organisasjonens virksomhet med dem, men man kan gjennomføre små, viktige prosjekt. Med departementets støtte hjalp vi i fjor Čičiliusku (finsk ’Sisilisko’, norsk ’Firfislen’) dukketeater med å utvikle et nytt skuespill, og vi arrangerte turnéer. Čičiliusku  er sikkert verdens eneste karelskspråklige dukketeater. I det siste har Nuori Karjala støttet Karjalan rahvahan liitto (Det karelske folkets forbund) sin teatervirksomhet, som startet for 10 år siden. Vi har skaffet finansiering til teatervirksomheten, blant annet har vi skaffet støtte til fem skuespill og mange turnéer til områder rundt om i Karelen og Finland. Dukketeateret reiser mye omkring. Med dukkenes språk vil teateret vise  karelskhet og karelsk kultur til barn, unge og voksne også i små lokalsamfunn. Karelerne tar hjertelig imot teateret. For mange er nemlig Čičiliuskus besøk nesten det eneste kulturarrangementet i løpet av året. Også i Finland har teateret et godt rykte, særlig etter forestilingen Koirien Kalevala (’Hundenes Kalevala’) av finnen Mauri Kunnas.

Elävät kylät

Sammen med professor Janne Saarikivi ved Helsingfors universitet har vi realisert prosjektet Elävät kylät (Levende bygder). Innen prosjektets rammer drøftet vi gode revitaliseringsmetoder for språkene, og så organiserte vi sammen med våre finske og estiske partnere ei revitaliseringsuke for karelsk språk i bygda Vieljärvi. Med kunst og vitenskap forsøkte vi å få lokalbefolkningen til å støtte revitaliseringen av det karelske språket.

Sammen med lokale innbyggere lagde finske og estiske kunstnere skilt og vegvisere på karelsk. De lokale selvstyremyndighetene satte dem opp forskjellige steder i bygda. Ved hjelp av disse skiltene skulle både turister og lokalbefolkning få se de karelske navnene. Også visuelt sett er det en virkelig god løsning.

Les mer om revitaliseringsprosjektet i Vieljärvi, bl.a. om Det karelske språkets hjem

Lokale barn og finske kunstnere malte en vegg i en sentrumsbutikk. De brukter både moderne grafitti-mønstre og karelske mønstre og de skrev ordtak på karelsk. Dette er på et veldig synlig sted. Når noen kommer til bygda, ser de straks den veggen.

I butikkene brukte man tospråklige prislapper: på karelsk og på russisk og vi arrangerte en konkurranse for kundene: De som handlet på karelsk, fikk et bærenett der det er trykt gamle karelske visdomsord på karelsk. Allerede den første dagen gikk alle bærenettene som varmt hvetebrød. Folk i bygda kan karelsk, men av en eller annen grunn snakker de det ikke. Prosjektets mål var å gjøre karelsk språk til en motesak. Samtidig bygger folk i Vieljärvi med egne ressurser et hus for karelsk språk. Ulike organisasjoner hjelper til med innsamling av midler ved å sette i gang veldedighetsarrangement. Det karelske språkhjemmet skal bli lokalbefolkningens kultursenter og samlingssted.

Ny musikk gis støtte
I tillegg støtter vi kunstnere. Snart kommer den karelske rapperen Ondreis første album. Ondrei er nå den eneste i verden som rapper på karelsk. Han er skuespiller på Kansallinen teatteri (Nasjonalteateret), og han har i mange år laget musikk på russisk. Så fikk han idéen om et karelskspråklig album. Tidligere har Nuori Karjala også støttet karelske ”popstjerner”. Også det første karelskspråklige popbandet Anna tulla er et produkt av Nuori Karjala.
Alt begynte i det små: Vi kom til universitetet og hengte opp en plakat om et møte. Det kom mye folk, og av de fremmøtte skilte de beste og mest interesserte seg etter hvert ut. Nordkarelske Darja Kuznetsova og vepsiske Julia Maksimova startet et jenteband. Bandet har utgitt to album: Onnen tähti (Lykkens stjerne) og Lembi (Kjærlighet). Dessverre er bandet ikke lenger aktivt fordi jentene nå for tiden ikke bor på samme sted, og deres produksjon lever allerede sitt eget liv.

I 2001 gikk Darya ~ Daša Kuznetsova på den finsk-ugriske skolen i Petrozavodsk og leste nordkarelsk. Se hva hun da fortalte om sin musikkinteresse!

Nuori Karjala har arrangert nattklubber og karelske diskokvelder. En eller to ganger i året har vi hatt tradisjonelle fester – julefesten Ropivo (’Bål’), det vil si Båk Det er mellom 100 og 200 stamkunder på diskotilstelningene. Folk kan danse og lytte til levende musikk spilt av Santtu Karhu, Sattuma eller Anna tulla.

Karjalan Rahvahan Liitto

Karjalan rahvahan liitto (Det karelske folkets forbund) er sikkert den største karelske kulturorganisasjonen. Den ble grunnlagt i 1989, og den har underavdelinger på forskjellige steder i Karelen.
Forbundet bringer karelsk kultur ut til hele Karelen. Det arrangerer kulturtillstelninger. For eksempel i dag, som er verdens morsmålsdag, distribuerte Karjalan rahvahan liitto plakater i Petrozavodsk. På plakatene er det informasjon om karelerne – om kulturen, språket og så videre. Denne organisasjonen utvikler aktivt karelernes kyykkäpeliä. Det er et gammelt karelsk bygdespill, og sagt med moderne termer er det en viktig merkevare.

Om samarbeid med kvenene
Vi har hatt kontakt med Kveeninuoret og kvenske organisasjoner. Jeg har truffet kvener på møter i den internasjonale finsk-ugriske konsultasjonskomitéen og på Verdenskongressen for finsk-ugriske folk. I 2012 ble det organisert en bli kjent -reise til Norge støttet av Nordisk ministerråd. En flokk fra vår organisasjon besøkte Tromsø, og i samarbeid med kvenforbundet arrangerte vi Karjalaiset kasvot (Karelske ansikter) – en fotoutstilling på Tromsø museum. Utsillingen fortalte om karelerne, den karelske bevegelsen og dens mål. Bi viste en film om lyderne, som også er et karelsk folkeslag. Det kom ganske mange mennesker til museét. Vi diskuterte med de unge kvenene og drøftet sammen hva slags samarbeid vi skulle kunne utvikle i fremtiden. Dessverre har man foreløpig enda ikke sett noen konkret samabeidsvirksomhet.

Visst vil man ha skilt, men på hvilket språk?
Jeg føler at de nasjonale språkgruppene her i Karelen samarbeider godt. Stemmer det?

[accordion width="600"]
[item title="Les resten!"]

På en måte ja, men det fins eksempler på at man ikke kan komme til enighet. Når republikkens president går med på at man rundt om i Karelen lager skilt og navnet på institusjoner på to språk, russisk og karelsk, er det helt klart at det i Aunus burde være på sørkarelsk og i Uhtua på nordkarelsk, men på hvilket språk i hovedstaden Petrozavodsk? Der oppstod det en heftig diskusjon om hvilket språk man skulle ha på skiltene. Ei arbeidsgruppe ble nedsatt, men den kom ikke til enighet. For eksempel ønsket sørkarelerne ubetinget sørkarelsk fordi Petrozavodsk ligger i Sør-Karelen. Nordkarelerne sa at det også bor mange nordkarelere der, og at det i hovedstaden burde være på i alle fall to eller om så på tre språk: russisk, sørkarelsk og nordkarelsk. Noen som ivrer for et forent karelsk språk, snakket om et felles karelsk språk. Da måtte man finne benevnelser som ville passe både for sør- og nordkarelerne. Noen mente at som et kompromiss kunne man ha finsk, vepsisk eller lydisk. Opprinnelig hører Petrozavodsk nemlig til det lydiske området. Men alle forslagene ble avvisst. Det går da ikke an å velge finsk når man gjennom 20 år har utviklet karelske språk og kultur. Noe lydisk skriftspråk fins ikke, det fins ikke litteratur på språket, bortsett fra en diktsamling. Dessuten er det ganske få mennesker som snakker lydisk. Arbeidsgruppa ble altså ikke enig, og skiltene ble produsert – på russisk! Diskusjonen pågår fremdeles. Det er færre nordkarelere enn sørkarelere. Kanskje de allerede er villige til å godta at man kunne lage skiltene om så på sørkarelsk. Hovedsaken er at de endelig blir laget.

Fra min synsvinkel kunne man i prinsippet lage skiltene både på både sør- og nordkarelsk. Dette er ikke noe stort problem. For eksempel i republikken Mordovia fins det skilt på tre språk – på russisk, erzä-mordva og moksa-mordva. Iallfall i hovedstaden Saranski er det slike skilt overalt. I Mari fins det skilt både på fjell- og slettemarisk ved siden av russisk. Slike skilt greier man å lage – i alle fall i hovedstaden – dersom man ønsker det.

[/item] [/accordion]