Ernesti Haajanen

No hei alle sammen! Jeg heter Ernesti. Jeg bor nå på den andre sida av polarsirkelen, i Salla i finsk Lappland hvor jeg går på gymnaset. Etter gymnaset vil jeg gjerne studere i Finland. Jeg snakker enda ikke finsk så godt, men lærer hele tida. Forhåpentlig kan jeg en dag få finsk statsborgerskap, for jeg vil leve livet mitt i Finland.

Jeg er fra Petrozavodsk og kjenner at jeg er full av patriotisme.
– Russisk eller karelsk patriotisme?
– Først og fremst Petrozavodsk-patriotisme. Her er jeg født, dette er min by. Jeg forstår fremdeles ikke, hva som er min nasjonalitet. Er jeg russer, kareler eller hva?

Jeg er interessert i politikk. Sammen med en kompis ser jeg på forskjellige politiske videoer fra Russland. Neste år har vi presidentvalg og jeg har stemmerett. Den vil jeg bruke.

– Hvor har du ditt finske etternavn fra?
– Nå, jeg er av finsk slekt. Far snakker ikke finsk, men hans far kan litt og hans bestefar – altså min oldefar – kunne finsk godt. Fars slekt er fra Vasa, så jeg har litt vasablod i årene. Men etter den russiske revolusjonen flyttet oldefar fra Vasa til Vologod-området i Russland for å være med og bygge opp kommunismen og sosialismen. Som vi vet fra historien, mislyktes både han og alle de andre idealistene. Under krigen havnet oldefar i fengsel fordi han var finsk. Den tida var det et slikt system her i landet at hvis du ikke var etnisk russer, var du folkets fiende og havnet i fengsel. Alt det min oldefar hadde bygd opp, gikk tapt. Han hadde mange åkrer, han bygde en fabrikk, ja han deltok til og med i kirkebygging. Han mistet alt. Jeg har faktisk et håp om at jeg kan snu historien og vende tilbake til Finland.
– For alltid?
– Ja visst!

Milan Hokkanen

Hei! Jeg heter Milan og jeg er fra Petrozavodsk. Nå bor jeg i Salla og går på skole der. Salla er et lite sted i finsk Lappland, bortenfor polarsirkelen. Vi bor på internat og hver lørdag kan vi gå i badstu. Det er flott, men dessverre har vi ikke badsturis. I nærheten er det en stor skog som frister til skigåing. Å gå på skole i Salla er en interessant erfaring.
– Er finsk vanskelig?
– Nei, men det er mye å lære. Jeg kan både snakke og skrive finsk, men av og til forstår jeg ikke hva folk sier.

Etter gymnaset vil jeg søke meg inn på universitetet. Jeg vil flytte til Finland og jobbe der.
– Hvorfor?
– Jeg føler meg finsk.
– Er du av ingermanlands-slekt?
– Mie besteforeldre er ingermanlendinger og snakker finsk. Far kan ikke finsk, men også han er ingermanlending.

Jeg spurte guttene hvilke forskjeller de ser mellom Russland og Finland.

Ernesti:

I Finand er utdanningssystemet virkelig annerledes enn i Russland. I Finland er læreren ikke sjef, bare et instrument som vi kan bruke når vi lærer. Hvis du vil, kan du ta imot denne hjelpen. Hvis du ikke vil, kan du bare sitte der og vente på ... Tja, hva venter du på? Kanskje på et under? I Russland er læreren alltid en sjef som du må adlyde.

Jeg kan fortelle finnene at vi i Russland er litt mer sivilisert enn de er. I vårt språk er det mange lånord fra gammelgresk og latin, slik som f.eks. patriotisme og status. Finland var lenge isolert, derfor har finnene alltid sitt eget finske ord. Finnene er veldig vennlige, men innadvendte. Dette kaller engelskmennene for Deep inside.

Milan:

Du vet at når læreren kommer inn i klassa i Russland, reiser alle elevene seg og sier God dag lærer! Slik er vår hilsen til læreren. Men i Finland sitter alle elevene og ingen reiser seg når læreren kommer. Jeg synes det er litt merkelig, for finnene er det vel rart å se at vi reiser oss.

– Har læreren høyere status her enn i Finland?
– Javisst. I Russland nyter læreren stor respekt.

For finnene er small talk litt rart. Du kan spørre en finne hvordan det står til. Finnen svarer, men fortsetter ikke samtalen. Hans small talk er virkelig small.

Kalevala-feiring

Kalevaladagen – 28. februar – er alltid en viktig festdag på den finsk-ugriske skolen, som har navn etter Kalevalas «far» Elias Lönnrot. Kalevala er finnenes nasjonalepos og stammer fra Karelen.

I 2017 var jeg på skolen i skolen i februar-mars og fikk med mye av Kalevala-feiringa. Høydepunktet var den storslåtte forestillingen i festsalen 28.02. Videre besøkte jeg flere klasser hvor elevene holdt på med forskjellige Kalevala-temaer. Det var nye Kalevala-program fra redaksjonen for de nasjonale språk i Karelen TV, quiz om både Kalevala og Elias Lönnrot og enkle lysbildeframstillinger av de forskjellige personene i eposet.

Finsklærer Katja Semjonova er leder for avdelingen med finsk, karelsk og vepsisk språk. Hun forteller her om skolens langvarige feiring av Kalevala.

Skolens kalevalatradisjoner er sterke. Vi begynner feiringen på Kalevala-dagen, altså 28. februar og slutter på Agricola-dagen 09. april, som også er Lönnrots fødselsdag. Agricola kalles gjerne Det finske skriftspråkets grunnlegger.

Hvert år er det noe nytt på programmet. I år er det flere tegnekonkurranser. En heter Melodier fra Kalevala. Vi hadde formingskonkurransen Kalevala i verden. Så spiller vi kyykkä i gymtimene i alle klasser. Du vet, kyykkä er et gammelt karelsk ballspill.

Ellers er det forskjellige konkurranser – både spill og leker – om tema knyttet til litteratur og kultur. Barna blir kjent med karelsk mat og med karelsk broderi. En magisk reise inn i Kalevala er for 5. klassingene. Så har vi datatesten Kjenner du Kalevala? Barna leser kalevaladikt på vepsisk, karelsk eller finsk og gjerne også engelsk og russisk. Det er konkurranse om å lage plakater og i å holde Power-Point-foredrag. Et tema kan være Jeg og den finskugriske verden. Høydepunktet er et arrangement på de nasjonale minoritetenes bibliotek. Her deltar noen av våre elever. Ellers er vi aktivt med på Kalevala-arrangement i regi av både byen Petrozavodsk og republikken Karelen. Kalevala er det viktigste for oss, men vi vil at våre elever også blir kjent med andre folkegruppers nasjonalepos.

Mitt eget morsmål er livvi og i min familie snakker vi livvi.

11. klasse livvikarelsk i oktober 2008. Lærer: Svetlana Kondratjeva. Foto: Santeri Larionov

I 2001 fikk vår skole navnet Elias Lönnrot-skolen. Elevene våre kan språk, de danser og de fordyper seg i karelsk kultur. Karelske og vepsiske barn begynner med finsk i 3. klasse, engelsk i femte, senere fransk eller tysk. Gruppene er ikke store. I den vepsiske språkgruppa kan det være fem elever, i de karelske gruppene 10-15. Finskgruppene er de største, de kan ha 25-28 elever.

Vil du se omtrent samme teksten på språket livvi ~ aunus?

Nadja Mošina, elev i vepsisk

Jeg er født i 1987. Far er russer og mor vepser. Mor kan vepsisk, men vi snakker det ikke hjemme.

Bare på skolen lærer jeg det. I Petroskoi er det ikke mange vepsere, men likevel finnes det egen kulturgruppe. Vepsisk språk snakkes i områdene Leningrad, Vologodskaja og Karelen. Vepsernes sentrum er Soutjärvi.

I fritida lager jeg kniplinger, slik Elina gjør. Også mine kniplingsarbeid har vært i Helsingfors, på en internasjonal utstilling. I tillegg til kniplingsarbeid driver jeg med idrett, jeg spiller kurvball og trener karate. På skolens Akademi kan man lære ting som man trenger når man vil inn på universitetet. På Akademiet leser jeg historie. Jeg vil inn på universitetet og studere til jurist.

Vil du vite mer om de nasjonale språkene i republikken Karelia? Klikk her!
De østersjøfinske språkene - den nordlige gruppa, Språkkartet, De karelske språkene i Karelen

Jeg er født i 1987. Jeg leser kvitsjøkarelsk. Bestefar er fra Prääsä-området, fra landsbyen Salmi. Mors morsmål var kvitsjøkarelsk, og hun studerte det på universitetet, men nå er mor død. Jeg vil lære mine forfedres språk.

I fritida spiller jeg kantele og før har jeg spilt piano. Det er også koselig å synge. jeg synger karelske og russiske sanger. Kanskje forstår du denne kvitsjøkarelske setningen: ”...”. For sikkerhets skyld oversetter jeg den for deg: "Jeg synes man må kjenne sitt eget språk og gjøre ære på det, derfor leser jeg karelsk".

I fritida studerer jeg billedkunst på kunstskolen. Jeg har laget et bilde - en kollasj, hvor jeg har kombinert maling og søm. Jeg har brukt forskjellige materialer. Bildet forestiller et gammelt karelsk hus, husbonden, kona og husets hovedvokter. Bildet laget jeg hjemme og forærte det så til skolen min, nå er det på skolebiblioteket. Det har vært på utstilling. Mange bilder har jeg også gitt til venner og lærere og noen dukker har jeg solgt. Jeg synger og danser folkedans i Iloine-gruppa og driver med Taekwon-Do. Jeg vil gjerne bli barnelege.

Sist vinter var jeg med på en konferanse her i byen. Der var det også en konkurranse hvor jeg fortalte om hvordan man skal bygge et tradisjonelt karelsk hus. Jeg ble glad da jeg fikk tredjepremie i min gruppe.

Nå går jeg i 9. klasse og hele skoletida har jeg lest livvi. Det er mitt morsmål og alle slektningene mine snakker det. Jeg bor i Karelen og her må man selvfølgelig kunne landets språk. Finsk har jeg lest i 7 år. Av og til leser jeg dikt for folk.