|
|
| Oma mua i 2017 • Oma Mua og Vienan Karjala • Kodima • Kipinä • Karjalan Sanomat • Om de østersjøfinske avisene og bladene• Carelia |
|
| |
|
Oma mua -avisas redaktør er nå Olga Melentjeva.
I mars 2017 snakket Bente Imerslund med henne om situasjonen etter at de to karelske avisene Vienan Karjala og Oma mua ble slått sammen.
Nå kommer avisa vår ut i farger, og det ser jo mye finere ut enn den tidligere svart-hvite utgaven. Vi har artikler på både kvitsjøkarelsk og livvikarelsk, av og til får vi også stoff fra tverkarelernes område. Forhåpentlig kan vi snart skrive også på lydisk-karelsk, hvis vi finner en journalist som behersker lydisk Men vi trykker likevel litt stoff om lyderne. I neste utgave av avisa kommer en artikkel om lydisk språk, skrevet på kvitsjøkarelsk.
En av fordelene ved å slå sammen avisene er at nå finner folk i samme avis artikler på forskjellige dialekter. Kvitsjøkarelerne kan prøve å lese livvikarelske tekster og vice versa. Hvis det er en god historie, vekker den kanskje interesse. Uansett kan leseren alltid prøve å forstå den fremmede dialekten. Forståelsen øker etter hvert og kanskje kan leseren begynnelsen var mange lesere svært negative til sammenslåingen. Noen sa opp virkelig tilegne seg den andre dialekten. Før var det litt slik at verken kvitsjøkarelere eller livvikarelere ville lese eller høre den andre karelske dialekten.
Nå tenker jeg at dette forsøket – denne sammenslåingen har vært vellykket.
|
|
|
|
|
Oma Mua
Intervju 24.02.2015
Natalia Sinitskaja, sist vi møttes, hadde du Oma Mua i den ene hånda og Vienan Karjala i den andre. Fremdeles har du to aviser, men nå er det to utgaver av Oma Mua. Hva har skjedd?
Vel, det var en god nyhet for karelerne da vi slo sammen nordkarelernes avis Vienan Karjala og sørkarelernes Oma Mua. Nå kommer det hver uke ut ei stor avis på 12 sider som heter Oma Mua. Vi har journalister i forskjellige områder i Karelen, både nord og sør. Til sammen er vi hele åtte ansatte.
Er din arbeidssituasjon forandret?
Nei, men når vi lager stoff, tenker vi alltid på at vi har en større leserkrets enn før. Nå får leserne vite hva som skjer også i helt andre områder av Karelen.
Har dere flere abonnenter enn før?
Nei, vi har omtrent like mange. Det er jo bra, for det blir stadig færre karelere. De gamle forlater oss og vi er jo bekymret for at lesertallet i framtida vil synke. I år fyller Oma mua 25 år og i den anledning arrangerer vi en stor leserkonferanse. Dit venter vi folk fra hele Karelen og fra Finland.
Det karelske språket i skolen
Hva tenker du som redaktør om karelskundervisningen rundt om i republikken?
En uketime er for lite. Selvfølgelig kan barn ikke lære et språk med bare 45 minutter per uke. Språket må man snakke i familien, men nå er det for få familier hvor barna lærer karelsk. Skolebarnas unge foreldre kan jo ikke selv språket.
Prøver man å gjøre noe for å stanse denne utviklingen?
Her i Petroskoi har vi språkreir, foreløpig det eneste, men vi har i alle fall det. I fjor hadde ‘Det karelske folkets forbund’ et språkreir i tre måneder på våren. Vi møttes hver lørdag og da snakket vi bare sørkarelsk med de 12 barna som deltok. Til våren skal vi fortsette arbeidet og foreldrene til disse barna har ringt meg og spurt når vi skal begynne.
Storm, ikke stille eller Stille, ikke storm?
Redaktør Mikki Nesvitski i den finske ukeavisa Karjalan Sanomat om situasjonen for de nasjonale språkene i Karelen ved årsskiftet.
Året som nå tar slutt har vært et stormfullt år for de nasjonale språkene i Karelen. Inntrykket er at de små språkene i Russland blir tråkket ned av de store og situasjonen blir stadig mer kaotisk. Stormen stilner ikke.
Minussider: Utgiverne har vedtatt at det finske Carelia-tidsskriftet skal komme ut med bare to nummer i året. De selvstendige finskinstituttene på Det statlige universitetet i Petroskoi og på Karelens lærerakademi skal slås sammen og – verst av alt – de skal legges inn under det filologiske fakultetet. På grunn av omorganiseringen av Russlands vitenskapsakademi er framtida til Forskningsinstituttet for Karelens språk, litteratur og historie høyst usikker.
Pluss-sider: Tallet på finskelever har vokst til 4 300. Man har endelig begynt med finskstudier i grunnskolene i områdene Lahdenpohja og i Sortavala. De karelske avisene Oma Mua og Vienan Karjala skal slås sammen. Det kan man se på som et lite skritt mot et felles karelsk skriftspråk. Prosjektet for å etablere et østersjøfinsk språk- og mediesenter har nådd internasjonalt nivå.
Vår avis Karjalan Sanomat er på pluss-sida hvis vi ikke måler resultatene bare i økonomi. I tillegg til avisproduksjonen har vi arrangert fire leserturer, en fotokonkurranse og en tegnekonkurranse for barn. Vi har begynt et samarbeid med Karjala-Suomi -selskapet. Samarbeidet med våre finske partnere vil i 2014 forhåpentlig resultere i en journalistleir for studenter fra Finland og Karelen.
Ved et årsskifte pleier vi å ønske at det nye året skal bringe med seg positive forandringer. De siste årene har ikke alltid vært positive. Kan vi håpe denne gangen? Mye avhenger av oss selv. Hvis vi er tilstrekkelig fleksible og greier å reagere på nye utfordringer og de stadig svingende konjunkturene, kan vi unngå farlige skjær. Endelig må det bli stille, ikke storm!
Oversatt til norsk av Bente Imerslund
|
|
|
De karelske avisene Oma Mua og Vienan Karjala - intervju mai 2013
|
|
Natalia Sinitskaja, redaktør for den livvi-karelske ~ sør-karelske avisa Oma Mua forteller på finsk om sin avis og om den kvitsjøkarelske ~ nordkarelske avisa Vienan Karjala. Oma Mua ble grunnlagt i 1990, Sinitskaja har jobbet der i 17 år, de siste åtte årene som sjefsredaktør. Initiativet til å starte avisa kom fra organisasjonen Karjalan rahvahan liitto (Det karelske folkets forbund). Først var avisa på to karelske dialekter, men så fikk de i nord sin egen avis og Oma Mua ble sørkarelernes avis. Da finsk.no besøkte avisredaksjonen, var redaktøren for Vienan Karjala bortreist, men Sinitskaja var nøye på at begge avisene måtte omtales.
Sinitskaja forteller: Oma Mua -avisa er på åtte sider. Vi har nyheter og vi skriver om alt som interesserer karelerne. Om hvordan man underviser i karelske språk på universitetet, på skolene og i barnehagene, om hvordan karelerne lever i Aunus og i Prääsä-distriktene, altså i livvi-karelernes områder.
Kvitsjøkarelernes avis skriver om hvordan folk lever i Kalevala, Kostamus og Louhi -områdene og i Pääjärvi, altså nord i Karelen. Oma Mua kommer ut hver uke, Vienan Karjala to ganger i måneden. Også den har åtte sider.
Sjefsredaktøren for Vienan Karjala heter Olga Milentieva. Hun er en ung dame fra Kalevala og jeg er livvi-kareler fra Prääsä-området. Jeg er 38-år og muama – mor til tre barn. Jeg studerte på det statlige universitetet i Petroskoi og spesialiserte meg på karelske språk. Dessverre er vårt fakultet nedlagt, nå fortsetter det som et institutt under det filologiske fakultet.
Vår Oma Mua -avis har et opplag på 700, men lesertallet går ned. Hvert år blir det færre abonnenter. De gamle karelerne går over til en annen tilværelse og de unge kan dessverre ikke karelsk. De blir russisktalende. Framtida til de karelske avisene ser mørk ut, men vi fortsetter tross alt arbeidet vårt. Hvis staten fremdeles vil støtte oss og bevilge penger til avisa, så skal vi lage den. Vi bor jo i republikken Karelen og karelerne ga navn til republikken. Derfor tror jeg at vi også i framtida ha to aviser – Vienan Karjala og Oma Mua.
|
|
|
|
 |
Marina Ginijatullina har i syv år jobbet i avisa Kodima. I tre år har hun vært redaktør. Hun er født i landsbyen Latva i Leningradin-regionen. Den åtte sider tykke Kodima-avisa kommer en gang i måneden og opplaget er 600. Avisa har tre ansatte.
Hør når redaktør Ginijatullina på vepsisk forteller om avisa.
|
| Kipinä – et fargerikt barnemagasin |
|
| Oxana Curigina har i to år vært journalist i den vepsiske delen av barnemagasinet Kipinä. Etter universitetsstudiene jobbet hun to år i den vepsiske avisa Kodima. |
|
På skoler hvor man underviser i finsk – eller i de nasjonale språkene, ser jeg alltid en bunke med det fargerike barnemagasinet Kipinä. Oxana Curigina kan fortelle nærmere om Kipinä.
Jeg heter Oxana og er journalist for den vepsiske delen. Jana jobber med finsk, Ksenia, Olga og Lene jobber med karelsk språk – på to dialekter. En meget begavet kunstner tegner for oss. Det er karelske og russiske kunstnere som er glade for at de kan jobbe for vårt magasin. Vi har mange dyktige forfattere lyrikere som skriver på finsk, karelsk, vepsisk og russisk. Så oversetter vi til andre språk. Vi har sider hvor små barn kan skrive eller tegne til oss og det blir mange fine barnetegninger. Barna er glade når de kan se sine egne tegninger. De kan fortelle venner og slektninger at tegningene deres er brukt i bladet.
|
Kipinä er ofte på skolebesøk og får nytt stoff av barna. Foto: Kipinä.
|
| Avisa Karjalan Sanomat ('Karelske tidende') |
|
Sjefsredaktør Mikki Nesvitski om statsstøtte, sensur og selvsensur. Hvor mye trykkefrihet har avisa? Intervju 19.02.2015.
 Den økonomiske situasjonen
Våren 2013 snakket vi om situasjonen for Karjalan Sanomat og du var pessimistisk. Hva tenker du i dag?
Nå ser det lysere ut. Joda, situasjonen har nok blitt bedre. For to år siden snakket jeg om at avisopplaget var synkende, at det ble mindre finskundervisning og at det ikke fantes spilleregler for hvordan Staten skulle behandle avisa vår. Nå er situasjonen en helt annen. Vi hører til et avishus som den gang hadde store økonomiske vansker. Nå har avishuset status som en autonom institusjon i Republikken Karelen. Det betyr at vi er fullt ut statlig finansiert. Vi får altså dekket alle utgiftene våre fra statskassen. Staten gir oss beskjed om å skjøtte visse såkalte statlige oppgaver. Det viktigste er at vår avis må informere eller formidle informasjon om forhold i republikken, om myndighetenes virksomhet og også om situasjonen for minoritetsspråkene. For at vi skal kunne fylle denne oppgaven, gir staten oss årlig en viss pengesum. Det har endret situasjonen radikalt i den grad at vi nå egentlig ikke trenger å fundere på hvordan vi skal skaffe finansiering.
Ei selvstendig avis – eller i lomma på republikken?
Når staten nå betaler, påvirker det selvsagt også situasjonen på den måten at staten ber oss om visse ting. Jeg vil ikke si at det er full kontroll eller sensur – nei. Det er ingen som leser sakene på forhånd, før de går i trykken. Ingen bebreider oss og ingen skjeller oss ut for noen av sakene etter at avisa er trykt, men myndighetene ber oss likevel om f. eks. å lage en sak om det og det, eller sette et bilde av republikkens leder Hudilainen på avisens forside.
Linjen i vår avis har endret seg litt i de siste årene. Vi har forskjellige lesergrupper. Det er finskspråklige eller finlendere i Russland og det er finlendere i Finland og andre vestlige land.
Vindu mot Republikken Karelen
Hvis vi snakker om de finskspråklige i utlandet, så er Karjalan Sanomat for dem et slags vindu mot Russland og mot den karelske republikken. For oss er det svært viktig å gjøre området vårt kjent, altså de gode sidene og det vi har oppnådd. Det kan være kulturtradisjoner, reiselivsmuligheter, nye typer etnokultursentra som er åpnet i Karelen i de siste årene. På en måte er avisa vår ikke særlig lysten på å kritisere myndighetene, for vi har en litt annerledes oppgave enn f. eks. de russiskspråklige avisene i vårt område.
[accordion width="600"]
[item title="Les mer!"]
Fordi vår avis mangler en slik hard, iblant unødvendig kritikk, har vi hittil hatt et ganske godt forhold til myndighetene. Jeg vil likevel ikke si at de støtter og oppmuntrer oss for hvert steg vi tar, men de protesterer heller ikke på våre initiativ og prosjekt. Sånn sett har forholdene blitt bedre.
Er du en god diplomat når du snakker med myndighetene?
Det vet jeg ikke, men iallfall hittil har vi lyktes med å manøvrere oss fram mellom myndighetenes ulike anmodninger og krav.
Et steg framover for finskundervisningen i skolen og et steg tilbake ved universitetet
Det har skjedd noe positivt i finskundervisningen. For eksempel har antallet elever i skolene økt. Dette skoleåret har den karelske republikken cirka 7000 finskelever. Det er mer enn tusen flere enn i forfjor.
Endelig har man startet opp med finskundervisning i grenseområdene. Underlig er det at selv om den karelske republikken og Finland er naboer, så har det ikke vært noe finskundervisning i grunnskolene i grenseområdene. Ved skolen i Wärtsilä har man nå startet med finskundervisning og også ved en skole i Lahdenpohja. Litt etter litt har vi fått forbedringer.
Folk er interessert i å lære finsk. Jeg vet til og med at karelske og vepsiske foreldre ganske ofte velger finsk for barna sine i skolen. De forstår at finsk etter skolen har praktisk nytte på en annen måte enn karelsk eller vepsisk. Noen karelere og vepsere kan likevel kanskje ta dette ille opp.
I 2013 ble Karelens Pedagogiske Akademi og Petrozavodsk Statsuniversitet slått sammen. Da gikk antallet studieplasser for finsk ned. Det var et alvorlig tilbakeskritt for finskundervisningen.
Selvsensur
Det snakkes mye om selvsensur her i Russland både når det gjelder skjønnlitterære forfattere og mediefolk. Hva tenker du om det?
Presset om å utøve selvsensur har blitt tydelig de siste årene, kanskje også på mediefeltet og i aviser. Blant annet må man alltid relatere sine egne tanker eller talemåter til hvilken påvirkning de har. Hvis man f. eks. snakker om de russiskspråklige avisene i Karelen, må man være nøye med hvordan man uttrykker seg. For de statsfinansierte avisene fungerer det såkalte maktvertikalet. Moskva bestemmer og gir ordre til regionene, og regionene igjen bestemmer det samme innenfor de gitte rammene. Kommandoen bare fortsetter nedover i systemet. Ja, det har skjedd innstramninger. I aviser som blir finansiert av staten må man alltid vite hva man gjør. Man må ha et godt samarbeid også når man selv har en annen mening. Vi har nå ganske klare regler om innholdet. Vi er nødt til å spille på den fiolinen det lønner seg å spille på, det vil si: man spiser fra den hånda som gir en mat.
[/item] [/accordion]
|
| Journalist Aili Rettijeva (intervjuet av Bente Imerslund i oktober 2003)
Jeg er kareler fra Vuokkiniemi i Kvitsjø-Karelen. I 1968 ble jeg ferdig med studier på instituttet for finsk språk og litteratur ved universitetet i Petroskoi og i 1969 fikk jeg reise til Finland på språkkurs. Allerede den gangen arbeidet jeg i Karjalan Sanomat. Hovedjobben min i denne avisa er å oversette fra russisk til finsk. Videre arbeider jeg som journalist, redaksjonssekretær og av og til også som redaktør. Karjalan Sanomat ble grunnlagt i 1920. Helt fra begynnelsen av har Staten finansiert avisa og fortsatt tar Staten seg av oss. De siste årene har vi riktignok hatt problemer, men ikke ei eneste avis har uteblitt. Avisa kommer nå ut bare en gang i uka, for et år siden kom den to ganger i uka og på 1990-tallet tre ganger i uka.
I 1920 ble Den Karelske Arbeiderkommunen grunnlagt. Den besto av 44 kommuner. Da ble befolkningen i Karelen knyttet sammen geografisk og den fikk mulighet til å grunnlegge og bygge opp sin egen nasjonalstat. Samme år ble finsk erklært som det andre riksspråket.
Karjalan Sanomat har vært ei kampavis, en samfunnsoppbygger og folkeopplyser. På 1920-tallet kjempet man for et bedre liv. Avisa deltok på sin egen måte i oppbygginga av det nye livet. Avisa leses av finnene i Karelia og av karelerne. For 80 år siden var majoriteten her karelere og det var mange finner. Antallet karelere og finner har gått betydelig ned, nå utgjør de bare ca 12 % av en befolkning på en knapp million. Det har jo alltid vært russisk befolkning her, men da den russiske (sovjetiske) staten ble grunnlagt og Karelia ble en del av den, ble russisk det offisielle språket. Befolkningen har blitt russifisert og i dagliglivet brukte man på russisk. Nå har avisa bare litt over tusen abonnenter, i 1988 var det 13–14 000. Russifiseringa fortsetter enda, selv om de østersjøfinske avisene får støtte og man underviser i de respektive språkene i skolen. På 1990-tallet utvidet man undervisninga i finsk, karelsk og vepsisk, så det finnes håp, men det har nok gått nedover.
Selvfølgelig kan jeg snakke til deg på min egen dialekt. Jeg kan også gi deg noen eksempler på finsk/karelske kallenavn: Jeg er ei jente fra Vuokkiniemi eller rettere sagt fra Tollonjoki. Far kom fra Tollonjoki, han ble kalt Hukkalan Timon Jyrkki (Jyrkki, sønn av Hukkalan Timo). Mor var fra Vuokkiniemi, hun ble kalt Kyyrölän Matin Ontrein Santra (Sandra, datter av Andrei, som var sønn av Kyyrölän Matti). Naboene kalte meg for Timon Aili (Timo sin Aili) etter bestefar, fordi far døde straks etter at jeg ble født. I nærheten av oss bodde Saarin Jyrki, han bodde på ei øy (saari). Vi har karelske røtter. Jeg var heldig som kunne gå på skole hvor vi fikk snakke finsk. Hjemme i Vuokkiniemi i Kvitsjø-Karelen har vi i familien aldri snakket russisk, men vår egen karelske dialekt. Det har ingen kuttet ut som hjemmespråk. Jeg mener kvitsjøkarelsk er en dialekt, men språkforskerne mener det er et eget språk.
|
|
Svar på spørsmålene ut fra teksten!
- Hvor studerte Aili Rettijeva i sin ungdom?
- Hvor gammel er avisa Karjalan Sanomat?
- Hvor ofte kommer avisa ut?
- Hvem har ansvar for avisa?
- Når ble finsk erklært som det andre offisielle språket i Den karelske arbeiderkommunen?
- Hvilke folkegrupper leser avisa Karjalan Sanomat?
|
|
|
|
|
| Østersjøfinske aviser og blad |
| Karjalan sanomat – partiuavhengig avis for befolkningen i Karelia, skrevet på finsk. Forgjengeren til denne avisa, Karjalan Kommuuni, ble grunnlagt i 1920. Avisa kommer ut en gang i uka. Utgiver: Den karelske republikkens lovregulerende forsamling (?) og Den karelske republikkens regjering; www.karelia.ru. E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Oma mua – Avis som ble grunnlagt i 1990, den skrives på livvi-karelsk dialekt. Avisa kommer ut en gang i uka. Web: http://omamua.rkperiodika.ru - E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Vienan Karjala – Avisa skriver på kvitsjøkarelsk. Den ble grunnlagt i 1999 og kommer ut to ganger i måneden. Web: http://vienan.rkperiodika.ru - E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Kipinä – Blad for barn og ungdom med stoff på finsk, karelsk og vepsisk. Kipinä ble grunnlagt i 1986. Web: http://kipina.rkperiodika.ru E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
|
 |
 |
|
Kodima – blad på vepsisk og russisk, grunnlagt i 1993. Det kommer ut en gang i måneden. E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Disse fem østersjøfinske avisene/bladene har samme postadresse:Titovinkatu 3, RU 185610 Petroskoi, Karjalan tasavalta.
Carelia – Et kulturtidsskrift for "Den karelske republikkens nasjonalpolitisk komité, Ingermannsforbundet, Karelias folkeforening og Vepsisk kulturforening". Carelia et finskspråklig tidsskrift, det ble grunnlagt i 1928. Carelia leses mye også i Finland. I bladets arkiver finner man mye stoff om Karelias historie. Utgiver: Periodika forlag. Redaksjonsadresse: Puschkinskajakatu 13, RU 185670 Petroskoi. Web: http://carelia.rkperiodika.ru - E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Kontakt i Finland: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
|
 |
 |
| |
|
|
|
|
|
|
