|
Hva slags mat er det nordmennene alltid kjøper?
Etter hva man hører, spiser nordmenn svært mye grillkjøtt, og også hjort og i det hele tatt kjøtt.
Du arbeider som finsklærer ved Deanu Sámiskuvla (’sameskolen i Tana’). Hver dag drar du til utlandet når du skal på jobb. Fortell litt om denne utenlandsreisen.
Jeg har en reise til jobben som faktisk er på 35 kilometer, slik at de10 første kilometerne kjører jeg på finsk side, og så krysser jeg grensa og kjører på norsk side. Vegen er ganske rolig, og det er ikke svært mange biler som kommer imot, først på norsk side – nær Tana.
Er det streng kontroll i tollen?
Nei, det er det ikke. Iblant når jeg kommer fra jobb, hender det at det er kontroll, men de kjenner meg allerede, slik at de bare vinker ”kjør forbi”.
Máret, når du har så lang reise til jobben, må du sikkert stå svært tidlig opp om morgenen?
Nå, det må jeg likevel ikke, synes jeg, fordi jeg er – jeg kjører hele tida etter finsk tid, og i Finland er klokka én time foran norsk tid, slik at jeg ikke behøver å dra på jobb før først klokka ni finsk tid.
Du vil kunne sove lenger, fordi du sover i Finland og jobber i Norge?
Ja, kanskje jeg sover lenger, også.
Denne timen med tidsforskjell, er den årsak til noen problemer eller gleder? Fortell litt om dette.
Nå, ikke problemer – riktignok da jeg studerte. Jeg har tatt lærerstudiet i Kautokeino, og da gikk det innimellom slik at jeg ikke selv husket hvilken tid klokka nå er innstilt på. Er det finsk tid eller norsk tid? Da man skulle skru klokka en time tilbake, hadde jeg ikke skrudd den tilbake, og jeg var en time for tidlig der. Men i arbeidstida har det riktignok ikke gått sånn. Jeg sjekker alltid tida, slik at jeg er sikker på hvilken tid jeg har på klokka. Ingen ønsker å dra på jobb altfor tidlig.
Hva skjer hos dere der i Nuorgam på nyttårsaften? Fortell!
Nå, vi skyter opp raketter til normal tid klokka tolv. Da har vi som tradisjon at først når vi skyter, så svarer naboene våre på den andre siden av elva, på den andre siden er faktisk Norge, de svarer oss med godt nyttår -ønsker, og skyter opp noen raketter allerede tidligere enn de vanligvis gjør. Og så tilsvarende skyter vi for dem godt nyttår -raketter etter finsk tid klokka ett, dvs. klokka tolv etter deres tid. Og fordi vi ofte drar til Tana for å se, til Skippa-gurra, der min bestemor bor, for å se på raketter, så sørger alltid en eller annen for at noen må bli igjen hjemme for å svare våre norske naboer godt nyttår.
Svært godt organisert! La oss enda vende tilbake til din jobbreise til utlandet hver dag. Har du spesielle plikter, siden du nå stadig besøker to land?
Nå, selvsagt alltid hvis jeg ser haikere, så tar jeg dem med fordi jeg vet at det ikke går busser, at det er nesten umulig å få skyss hvis man ikke tar med haikere. Når jeg kommer fra jobb, så må jeg alltid enda ta med posten fra den norske siden, fordi min mor kommer fra norsk side. Hun vil gjerne lese ei norsk avis, Finnmarken hver dag, slik at alltid når jeg kommer, så stopper jeg i Polmak for å ta posten, som jeg så bringer hjem, og hvis jeg ikke har tatt den, så får jeg sannelig høre det.
Har dere postkasse i to forskjellig land?
Ja, det har vi. Vi har i Norge og Finland. Vi har faktisk en postkasse i begge land, og som oftest blir det også til at man får tekstmeldinger, at ”ta nå med det og det til meg fra butikken i Norge”, fordi folk ikke alltid orker å dra til Norge, men ønsker likevel et eller annet produkt derfra. Så sånn er det. En liten postbil er jeg altså også.
Du er altså et virkelig grensemenneske?
Ja visst – og mange andre også der i trakten.
Fortell litt om arbeidet ditt som finsklærere på norsk side!
I tillegg til finsk underviser jeg også i samisk og andre fag. Vi har .. Ja, jeg underviser på første og tredje trinn og så i tillegg på ungdomstrinnet. Vi har i tillegg også en annen lærer som underviser i finsk. Det er mange som ønsker å lære finsk fordi en av foreldrene deres kan være fra Finland, de kan ha kvensk bakgrunn eller bare ellers interesse av å lære finsk fordi det likevel er så nær disse to bygdene, Tana og Nuorgam. Det er nyttig også når de søker jobb.
Máret, er din familie en typisk grensetraktfamilie?
Ja, det er den. I hvert.., særlig på min mors side. Min oldemor kom fra Norge. Ja, det er vi, eller jeg må enda si dette om på hvilken side av grensa slekta har vært lengst, men min oldemor kom faktisk fra Seida i Tana og giftet seg til Nuorgam på finsk side. Hennes eldste datter, dvs. min bestemor giftet seg til Norge og flyttet til Norge, igjen tilbake til Tana, og så giftet hennes datter, dvs. min mor seg til finsk side, og jeg er den eldste jenta i deres familie, og jeg taklet dette slik at denne tradisjonen med å bo i Norge og Finland fortsetter.
Nå, skulle det ikke nå kunne finnes en passende ektemann fra Norge?
Det kunne sikkert finnes, men, jeg prøvde mitt beste, men man lyktes ikke riktig, slik at det nå ser ut til at jeg blir værende på finsk side. Men min søster, hun har fortsatt denne tradisjonen, slik at hun er, bor i Kautokeino, og ser ut til å bli værende der.
Men når du ikke tenker å fortsette, hva er det som er feil med de norske mennene?
De har jo ikke noen feil. Men det har bare ikke dukket opp en slik .??.. på tomanns.. ... som har fått meg til å bli i Norge.
Nå ja! Takk til deg, Máret Inga Länsman!
Takk.
Hanne Elin Utvik har oversatt intervjuet til norsk.
|
