Om gammel og ny kontakt med kvenenes slektninger i Russland

Arvid Petterson fra Brennelv / Palo i Porsanger har erfart at man greier seg fint med kvensk i russisk Karelen. Han har siden 1990-årene hatt mye kontakt med folk i Russland som han kan snakke kvensk eller finsk med. Skrevet ut etter intervju 08.04.2015

Fra Anstein Mikkelsens film Veien til Soria Moria Se og hør hvordan Arvid Petterson blir tatt i skole av Svetlana Kondratjeva, myndig lærer i livvi-karelsk på den finsk-ugriske skolen i Petrozavodsk / Petroskoi. Her må man skille klart mellom de karelske språkene!

Jeg snakket kvensk og finsk i Karelen
Kontakten med folk i Russland oppsto da jeg var foreleser på et kurs på Svanvik og traff russere på norskkurs. Blant dem var noen fra Petrozavodsk. I forbindelse med filmarbeid sammen med Anstein Mikkelsen dro vi en gang til Petrozavodsk. Der kunne jeg snakke kvensk og finsk med mange folk. Jeg ble veldig overrasket over det språklige mangfoldet. Vi besøkte den finsk-ugriske skolen og fikk en fin innføring i språkforholdene. På skolen har de finsk, to karelske språk og vepsisk. Men ingermanlendingene vil lære seg det vanlige finske språket.

> Den finsk-ugriske skolen

Vi tror at Sovjet-Russland ville russifisere befolkningen mer enn man ville fornorske i Norge. Jeg oppdaget det motsatte, og det er ikke populært å si i Norge, men sånn er det faktisk. De to karelske språkgruppene, vepserne og finnene har egne aviser på sine språk, de har radio- og TV-sendinger. Med TV ble de godt hjulpet av folk fra Sør-Norge som har vært og besøkt dem.

Russetsjuderne var vepsere

I Karelen traff jeg Zinaida Strogalschikova, hun som har oversatt Kalevala til vepsisk. Hun er professor i vepsisk språk og var hyggelig å snakke med.

> Les om vepserne

Pomorhvetemel var best!
Da jeg var liten, fikk jeg vite at min mormor var så glad i det russiske hvetemelet. Hun hadde oppdaget at det var mye letter å bake av pomorhvetemelet enn av det norske, som var så raffinert.
De eldste kunne fortelle om da pomorene kom hit - man har jo studert russenorsk, også ved universitet. Få, om noen har spurt: Kunne kvener i Finnmark og Nord-Troms snakke morsmålet sitt med pomorene fra Karelen? Svaret er selvfølgelig ja, de forsto hverandre godt. Det har man glemt å spørre om. Alf Nilsen-Børsskog fortalte meg at hans far hadde snakket med pomorer på børselv-finsk.

Nærhet mellom kvenene og beslektede grupper i Nord-Vest-Russland.

I 2008 kom Arvid Pettersons bok Fortiet fortid. Tragedien Norge aldri forsto. Den handler om tvangsevakuering og overvintring i Nord-Troms og Finnmark 1944-1945. I kapittel 8 – Våre nabolands krigs- og evakueringshistorie – s 251 - 278 er det mye stoff fra de østersjøfinske områdene i Russland.

Pettersen skriver på s 253: I vårt land har stengte grenser og mistenksomhet spesielt etter den russiske revolusjon og under den kalde krigen, ført til at vi generelt mangler kunnskaper om våre naboer øst og sør for Nord-Troms og Finnmark. Derfor er det få som vet at det i byen ved Onegasjøen, den russiske republikken Karelens hovedstad, Petrozavodsk, bor flere finsk-ugriske folkegrupper, to forskjellige karelske folk, en vepsisk minoritet og ingemannlendinger. Vepserne og karelerne har hundrevis av års tilknytning til Karelen, mens ingermannlendinger flyttet østover omtrent på samme tid som kvener for alvor begynte å flytte nordover på Nordkalotten, på slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet.

Fra s 261: I forbindelse med opptak til en dokumentarfilm om kvenene i Norge deltok jeg i 2004 på en reise fra Finnmark til Petrozavodsk. Jeg fikk kontakt med mange innbyggere jeg kunne snakke med, ved hjelp av det jeg har lært av kvensk og finsk språk. Ja, folk slo fast at de forsto det gamle kvenske språket litt bedre enn det moderne språket i Finland.

På s 259 får vi høre hvordan finske soldater under Fortsettelseskrigen besatte Petrozavodsk (finsk Petroskoi). I den berømte romanen Ukjent soldat beskriver Väinö Linna hvordan finnene fikk kontakt med russiske soldater som viste seg å være både finsktalende og finskbeslektet.

Felles språk for soldater fra Børselv og Russland
Av Arvid Petterson. Skrevet 01.02.2011

Under arbeidet med boka Fortiet fortid (2002-2008) var det naturlig og nødvendig å ta med noe fra våre nabolands krigshistorie. Kort fortalt: Finnmark hadde tidlig en evakuering, spesielt fra Kiberg, til Sovjetunionen. Under krigen tok mange seg over til Sverige. I oktober 1944 frigjorde sovjetrussiske soldater den østligste delen av vårt land. Etter deportasjonen av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, kunne mange overvintrende nordmenn ta i bruk boliger som sto tomme på finsk side av grensa.

Ved besøk i Petrozavodsk har jeg hatt gleden av å snakke med karelere, vepsere og ingermannlendinger. De kunne fortelle at også folk i byen opplevde tvangsevakuering. I likhet med det som skjedde i Finland, var det landets egne myndigheter som sto for evakueringen. På norsk side var det okkupasjonsmakten som drev befolkningen vekk.

Mange i Norge var overrasket da jeg fortalte om mine språkerfaringer fra Petrozavodsk. Jeg fortalte det til en bekjent i Finland, Heikki Punnonen. Han ba meg lese Väinö Linnas Ukjent soldat, for i boka skriver forfatteren at også finske soldater som inntok Petrozavodsk, ble overrasket over språksituasjonen.

Jeg forsøkte å finne midler til å engasjere folk i intervjuarbeid i byen, men det var ikke mulig i Norge. Jeg fikk likevel fire gode hjelpere, to av dem i 20-årsalderen, til å intervjue ti personer. De oversatte intervjuene til norsk og sendte meg dem. Det de gjorde var et pionerarbeid. Lokalhistorisk arbeid er ikke vanlig der, slik det er i våre nordiske land. Heldigvis har jeg vært i stand til å betale dem for arbeidet senere.

Jeg hadde hørt at også norske ungdommer hadde samme opplevelse som finske soldater. Dessverre fikk jeg ikke noen til å bekrefte det, før boka ble utgitt i 2008. Ett år senere satt jeg sammen med en av dem som vervet seg i Tana, vinteren 1944-45. Og da kom historia:

Erling Skogen (1926-2010) hadde sammen med andre gått østover på ski fra Børselv til Tana høsten 1944. Der vervet ungdommene seg i den norske styrken som var kommet fra Skottland via Murmansk 11. november. Børselvingene ble boende en stund sammen med de norske, men også russiske soldater, i en bunkers. Og Børselv-guttene kunne snakke med flere av de russiske soldatene. De var fra Karelen.

Jeg følte at ringen var sluttet! Blir det et tredje opplag av Fortiet fortid, kommer denne historia med. I mellomtiden står den i alle fall her, på den utmerkede siden www.finsk.no

Regional nordområdesatsing
Fra kronikken Regional nordområdesatsing i Nordlys 01.09.2008, i anledning åpningen av den norsk-russiske videregående skole i Murmansk. Skrevet av to markante politikere i Troms, fylkesordfører Terje Olsen (H) og daværende leder i utdannings- og helsekomiteen Kent Gudmundsen (H). Vi har sakset noen uttalelser som kunne gått rett inn i www.finsk.no's målsetting:

I motsetning til dagens regjering går nå fylkeskommunen over fra ord og viser handling i nordområdepolitikken. ... Vi ønsker å få elever som er stolte av å være en del av nordområdene og som har kunnskap til å utnytte alle mulighetene som fyller begrepet. ... Vi lever altså i en tid der den nordlige dimensjonen står i fokus, ikke bare for oss som bor her men også for resten av verden. Norges evne til å stå i sentrum for å utvikle disse verdiene, skape nyvinninger og aktiviteter innen energi, marin sektor, næringsutvikling, kultur og annen forskning vil bli avgjørende viktig. ... Og til slutt: I Norge har vi mange andre kvaliteter, spesielt i forhold til humanistiske fag og vår evne til å utfordre det bestående gjennom dialog og demokrati. Vi er begge viktige tilskudd til
et undervisningsmiljø. Russiske og norske elever er i så måte edelstener på hver sin måte i sitt skolesystem. Sammen kan vi nå skape våre diamanter i nordområdene.

Se forøvrig om finsk.no sitt besøk på den norsk-russiske videregående skole i Murmansk i november 2008.