|
|
|
Johanna Domokos |
|
|
|
|
På ungarsk heter byen Kolozsvar |
 |
|
Hvorfor? – spør mange folk når de hører at vi studerer finsk i Romania. Hvis noen hadde spurt om dette for to år siden, da vi kom til Babeş-Bolyain-universitetet for å studere, kunne vi kanskje ikke ha svart skikkelig. Eller kanskje Ioana ville svart at hun valgte finsk som biemne fordi hun liker HIM, Ilinca ville sagt at hun forestilte seg at finsk er et interessant språk og kanskje Diana ville fortalt at hun digger Nightwish. Men hvis noen i dag skulle hadde stilt oss dette spørsmålet, kunne vi si mye mer.
Da vi valgt å komme til Clujin Babeş-Bolyain universitetet og da vi bestemte oss for å studere finsk, visste vi ikke mye om Finland. Å studere finsk var for tre år siden en vakker drøm. Nå er det en realitet. I begynnelsen visste vi bare at Finland er et vakkert land med mange innsjøer og at finsk språk er beslektet med ungarsk.
Nå, etter to år (hvor vi leste Runebergs dikt og også leste finsk historie og leste om landet), vet vi at finnene har mye sisu og tross vanskeligheter har skapt sin egen historie og sine egne tradisjoner. Selv om det alltid er litt vansklig å studere et nytt språk, så har vi og våre kolleger gjort stor framgang på denne tida. I Cluj underviser man med egne ressurser, vi ser på bilder, vi spiller pantomime og vi lytter oft til finsk musikk. Spill og lærdom forenes på en harmonisk måte. Vi lærer om eventyr, folketradisjoner og viktige finske personer, (Aleksis Kivi, Elias Lönnrot, Eino Leino, Alvar Aalto, Mikael Agricola, og også om Tarja Halonen), om Kalevala og om andre ting. Videre studerer vi Finlands historie, finsk grammatikk og de forskjellige periodene i finsk litteratur. Det første året kunne vi ikke spåket godt nok, derfor lærte vi om landet og om litteraturen på rumensk. Men grammatikken lærte vi på finsk. Nå lærer vi både grammatikk og litteratur på finsk.
|
|
|
|
Johanna Domokos Bente Imerslund intervjuet henne i Tromsø i november 2006 |
-
Johanna Domokos, du har nå vært her i Tromsø på en konferanse for samisk språk. Du er en ungarskspråklig rumener og snakker både samisk og finsk. For tiden underviser du i ungarsk ved UCLA, dvs. University of California – i Los Angeles. Hvilket land og hvilket språk skal vi nå egentlig starte med? Nå, kanskje med finsk. Hvordan fikk du denne interessen?
-
Jeg er født i en ungarsk familie i Romania, og i 1989 begynte jeg å studere ungarsk og engelsk i Kološvaari. Det er i Romania, og der ble det undervist i finsk med en gang, i løpet av det første året. Og etter at diktaturet tok slutt i 1989…
-
Altså da Ceausescu døde?
-
Ja, jeg fikk mulighet til å studere fennougristikk og turkologi i Ungarn, for det ungarske språket har to linjer. Historien går bakover i to retninger, til fennougristikken og også til turkologien. Jeg fikk et stipend, og jeg var i Helsingfors i 1992-1993. Jeg kom da for å studere finsk, og straks begynte jeg også å studere samisk, for der underviste samiske Irja Seurajärvi Kari i samisk. Og også fra begynnelsen av da jeg studerte språk – begynte jeg å oversette lyrikk. Og da jeg var i Helsingfors, traff jeg unge forfattere, diktere, og de gav også meg – som forfatter – et hjem, og fra da av oversetter jeg lyrikk, og også fra finsk og samisk til ungarsk.
|
|
|
Johanna Domokos beundrer ei berømt tromsødame.
Foto: Reinert Grammeltvedt.
|
-
Johanna, selv om du er rumener, er du ungarskspråklig, du hører til den ungarske minoriteten, og du har har besøkt og bodd i Ungarn mange ganger. Fortell litt om mulighetene til å studere finsk i Ungarn, både i skolene og på universitetene!
-
I Ungarn blir det undervist i finsk på alle de store universitetene, i Budapest, i Pecs, i Szeged, i Debrecen, i Szombathely, og det blir også undervist i det på høgskolene. I Debrecen, Szombathely og i Budapest. Det ser ut til at ungarerne er virkelig interesserte i det finske språket. Det fins ganske mange ungarsk-finsk -foreninger, og i Budapest fins det også et senter for finsk kultur, kunst og økonomi. Det er ganske interessant at når finlenderne går i gata og snakker finsk, treffer de ganske mange ungarere som snakker en del finsk.
-
Hva skyldes det at ungarere, så fjernt fra Finland er så interesserte i det finske språket?
-
Nå, det er kjent i Ungarn at ungarsk er et finskugrisk språk. Vi hører til den sammen gruppen. Og det er en ganske viktig sak også for ungarerne. Det avhenger kanskje også av at det den gangen i kommunisttida var interessant å åpne døra mot et annet land, der livet var bedre.
-
Enn i Ungarn, altså?
-
Ja, enn i Ungarn.
-
Hvilke samiske diktere har du oversatt til ungarsk?
-
Jeg oversatte mest av Nils Aslak Valkeapää. Jeg oversatte hele boka Beaivi, áhcážan, som kom ut i Norge i 1988, og den oversettelsen kom ut i Ungarn etter 10 år. Det er så vakker diktning at i hele Ungarn blir den lest ofte, og man snakker om hans diktning.
|
 |
 |
-
I 1994 besluttet du at du burde lære samisk bedre. Hva gjorde du?
-
Jeg tok kontakt med en norsk venninne, og hun hjalp meg med å komme til Sápmi, og jeg var i en sameleir i Nordreisa, på Sørkjosfjellet. Jeg arbeidet i en samefamilie, og det var virkelig en viktig erfaring for meg. Ikke bare lese i bøker hva samene gjør, hvordan de snakker, men være der og arbeide sammen og snakke samisk sammen, og se hvilken måte de lever på.
-
Hva slags arbeid gjorde du der på Sørkjosfjellet?
-
Jeg lærte å sy håndarbeid, noe som var svært vanskelig i begynnelsen fordi hendene mine ikke var så vante til det.
-
Hva sydde du?
-
Jeg sydde ganske mange kaffeposer.
-
Har du oversatt også finske diktere til ungarsk?
-
Ja, jeg oversatte unge lyrikere som har kommet ut i Nuori voima -bladet i begynnelsen av 1990-tallet, fordi også jeg var en ung dikter. Jeg funderte på det og tenkte sånn, at det er virkelig viktig at man som ganske ung får mulighet til å få lyrikken ut på et annet språk.
-
Johanna, du er nå svært internasjonal, du har ferdes i mange land. Hva betyr Finland for deg?
-
Finland er et svært kjent land for meg, og det er virkelig viktig for meg fordi for første gang i mitt liv følte jeg meg hjemme på denne jordkloden – det var i Helsingfors – fordi det finske samfunnet er nærmest min livsstruktur.
-
Det finske samfunnet passer/passet altså bedre for deg enn det daværende rumenske samfunnet?
-
Ja, det var åpnere, det hjalp meg til å finne svar på spørsmål, som jeg ønsket å finne. Også i diktningen og litteraturen var det viktig. Jeg fant virkelig hyggelige venner, og sammen med dem lagde vi performancer, og vi leste dikt, og vi snakket ganske mye om hvordan vi skriver dikt og hva som er vår livsfilosofi og – en virkelig hyggelig stemning, at noen forstår meg. De hadde samme standpunkt som jeg.
-
Takk til deg, Johanna Domokos!
Teksten er oversatt fra finsk av Hanne Elin Utvik
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
