Meänraatio (Vår radio) er i Sverige et nesten like kjent begrep som Meänkieli (Vårt språk).
Redaksjonen er i Pajala. Der oppsøkte vi 08.05.2018 programsjef Ahti Aasa for å få høre litt mer om radioens virksomhet

– Vi er en del av Sveriges radio og vårt oppdrag er å lage program for meänkieli-språklige, hvor enn i verden de befinner seg. Vi har ingen geografisk begrensning, verken på hvor vi lager våre program eller hvor vi har våre lyttere. Den største gruppen bor i Tornedalen, men vi har også mange lyttere rundt om i hele Sverige – og noen i verden for øvrig.

Program

Mandag til torsdag sender vi et 50 minutters magasinprogram med nyheter, kultur, livsstil, fortellinger, humor og historie. Fredag har vi Finnmix, en slags ønskekonsert på 90 minutter.

Meän Kläpit - ny barnprogramsida
Barnprogram på meänkieli.
Ohjelmaa kläpile meänkielelä.

Mandag går Meän kläpit, et 10 minutters barneprogram og tirsdag programmet Rajaton/Gränsløs, som retter seg mot unge voksne. Der blander vi svensk, meänkieli og finsk, for tanken er å nå de som ikke er så sterke i meänkieli. Det er denne gruppen vi tenker kan ta språket tilbake. På søndag sender vi i P2 på riksradioen. Alle våre sendinger går på nettet, så man kan høre dem i etterkant. Vi har totalt 6 1/2 stilling, derav noe deltid. De hele stillingene er fire i Pajala, en i Kiruna og en i Övertorneå.

– Hva arbeider du mest med?
– Jeg er nokså ny her og har hele arbeidsgiveransvaret. Det inkluderer arbeidsmiljø og å jobbe med utvikling av både personale og program. Derfor er jeg også en del med i produksjonen.
Jeg er opptatt av selve fortellerformen, altså av hvordan man bygger opp en historie og hvordan man jobber med lyd. Jeg har før vært ansatt i Sveriges fjernsyn, men her har vi bare radio. Det er viktig at radio er levende, ikke bare prat.

Egen språkbakgrunn

– Hva er din egen språkbakgrunn?
– Jeg er oppvokst i Vittangi i Kiruna kommune. Der er det alltid kaldt om vinteren. Mine foreldre kom fra Finland på slutten av 1950-tallet, så finsk var vel mitt første språk. Etter hvert ble det mer av talespråket i Vittangi. Den gangen ble det kalt finsk, ikke meänkieli. Nå bor jeg i Juoksengi sør for Pajala. Der er det en annen dialekt enn i Vittangi, noe som preger også mitt språk. Min frues første språk er svensk. Våre fem barn forstår mye meänkieli og fire av dem prater litt. 

Meänkieli er som alle andre språk, med forskjellige varianter på forskjellige steder. Det kan til og med være forskjellig hos to naboer, avhengig av påvirkning utenfra. I Tornedalen har det vært mye poikkinainti – giftermål over grensa. Som regel har finske kvinner giftet seg med svenske menn.

Kultur og identitet

– Hva betyr Meänraatio (Vår radio) for tornedalinger?
– For dem og for andre meänkieli-talende er radioen helt sentral. Mange har meänkieli som sitt første språk og dermed også hjertespråk. De har en sterk følelse for språket og vil gjerne høre det i radio. Særlig gjelder det fortellinger fra hjemtraktene. Dette er en del av kulturen og identiteten. Husk at meänkieli fortsatt er et levende språk, for eksempel hører du det på gata har i Pajala. Fordi vi vil styrke språket, er det vårt arbeidsspråk i redaksjonen. De som blir ansatt, må kunne språket.
– Her er det altså ikke nok å kunne finsk?
– Nei, vi skal fortelle på meänkieli hva som skjer og vi skal finne nye lyttere. Sosiale medier er helt sentralt i vårt arbeid. Vi må vise at våre fortellinger finnes..