Under litteraturfestivalen Ordkalotten i Tromsø høsten 2014 ble tornedalforfatteren Mikael Niemi bokbadet. De fleste vil huske Niemi fra hans utrolige suksess med romanen Populærmusikk fra Vittula (2000). Vi fikk et intervju med den sindige og jordnære Pajala-forfatteren.

• Mikael Niemi, det var stor stemning da du ble bokbadet, men du trenger jo ingen bademester, for du kan sikkert holde hele showet alene. Si litt om tanken bak boka Populærmusikk fra Vittula. Hvorfor la du den an akkurat sånn?
• Jeg begynte å skrive alvorlig og seriøst og ganske mørkt om hvor synd det er på oss tornedalinger og hvor mye vi har lidd gjennom historien. Det ble dessverre dårlig litteratur, for tråkig og med for lav energi. Da jeg hadde skrevet hele romanen på den måten, ble jeg tvunget til å begynne å skrive på en annen måte.
• Hadde du da mange av de samme personene?
• Ja, hovedpersonene Matti og Niila var med helt fra starten. Etter hvert oppdaget jeg at boka tross det dystre hadde mye humor og mye barndom. Når jeg fokuserte på humor, ble alt mye lysere og mer kraftfullt, det ga energi og ungdom. Boka ble bedre!

• Da boka var ny og omtalt i alle media, hørte jeg ofte at folk satt med den f.eks. på ei badestrand i Thailand eller på et fly til New York og lo så høyt at folk rundt dem begynte å glane.
• Joda, jeg har også hørt sånne historier. Man må jo bare være takknemlig for at man kan glede andre. Den tornedalske kulturen har mye åpenhet og ekte glede. Folk blir nysgjerrige og vil besøk oss og lære seg noe om oss. Vi må beholde det kritiske, men likevel være positiv og innbydende. Om folk fra Sør-Sverige eller Europa ellers vil komme til oss, er de velkomne. Åpenheten er viktig når man kjemper for en liten lokal kultur. Vi har mange slike små kulturer, for eksempel den samiske. Jeg er selv same, så jeg vet mye om både den den samiske og den tornedalske kampen. Og vi har andre minoriteter, både seksuelle og politiske. Hvis det du snakker om blir for svart og tungt, orker ikke folk å engasjere seg.
• Det gjelder nok dessverre litt det kvenske i Norge.
• Kanskje det, jeg har selv vært på et kvenmøte i Oslo. Folk trenger også det tunge og vanskelige, men det må bli mer internt innen gruppen. Om du skal nå ut, må du også ha en positiv energi. Samene har virkelig lykkes her, framfor alt med musikken. De har en sterk selvfølelse, et sterkt budskap og en trygghet i musikken. Se på for eksempel Mari Boine, Sofia Jannok, Wimme Sarri og avdøde Nils Aslak Valkeapää. Det er så mye positiv energi når de gir av sin musikk. Da kjenner man som publikum Å, det her var bra. Jeg så nylig Mari Boine på en konsert svensk TV, og hun var bedre enn noen gang. Hun blir bare bedre og bedre.
• I Nord-Troms har jeg på den årlige Paaskifestivalen mange ganger møtt musikkgrupper fra Tornedalen. De folka har utrolig mye humor og selvironi rundt tornedalskulturen.
• Javisst, jeg kjenner disse gruppene. De har en inviterende måte å møte publikum på som jeg liker. Humoren er veldig viktig i vår kultur. Men først må man skjemte med seg selv, så kan man gå videre. Jeg er ingen stor stjerne, jeg kritiserer først meg selv. Etterpå kan jeg kritisere den svenske kongen eller den amerikanske presidenten. Et slikt demokratisk menneskesyn liker jeg. Alle mennesker er like om de er konge, president gatefeier, reingjeter, jeger eller bonde. Ydmykhet er viktig i et lite samfunn. Janteloven er dessverre en del av ydmykheten. Du må kjenne grensen der. Personlig tenker jeg at janteloven finnes nå mest i deg selv. Jeg har ikke kjent den noe særlig fra andre mennesker. Det er sjelden noen andre sier at du tror du er så stor og viktig. Om jeg hører noe slikt, tar jeg det lett, for jeg vet hvem jeg er.

• Hva med deg i Pajala? En person i et lite samfunn blir så berømt i mange land.
• I begynnelsen var det ganske mye oppstandelse, men nå har det roet seg. Da filmen kom i 2003 - 2004, ble det litt for slitsomt. Lokalbefolkningen var helt ok, men folk utenfra kunne bli altfor påtrengende. Jeg bor ved enden av ei gate, ved mitt hus må man snu og kjøre tilbake. Plutselig kommer det en stor rutebuss full av pensjonister som satt i vinduene med sine kamera rettet mot mitt hus. Jeg satt og spiste frokost og tittet ut gjennom vinduet. Da ble jeg alvorlig sint og tenkte: Hva f … det her krenker mitt privatliv. Spontant ville jeg gå ut og si tydelig ifra, men jeg innså at de gjør det av kjærlighet og interesse. Jeg snek bort til ytterdøra og låste den før jeg gikk og gjemte meg. En stund følte jeg meg litt som Michal Jackson.
• Har bøkene etterpå kommet i skyggen av Populærmusikk fra Vittula?

[accordion width="600"] [item title="Les mer!"]

• Har bøkene etterpå kommet i skyggen av Populærmusikk fra Vittula?
• Ja, men det var helt ok. En slik suksess med en roman som ikke er kriminalroman, det hender nesten aldri. Jeg visste allerede da det skjedde at sitt bare stille i båten og ta det med ro, for det her går over. Selv da oppstyret rundt boka var på det mest intense, tenkte jeg slik, og oppstyret la seg. Jeg er ikke krimforfatter og bestemte meg for ikke å skrive Populærmusikk nr 2, 3 og 4. Jeg er forfatter, har bra med penger og trenger ikke å uroe meg for karrieren. Det kreative er viktig for en skapende kunstner. Det må ikke blir for kommersielt. Jeg har skrevet ei ungdomsbok som het Skjuta apelsinen. Den er lite solgt. Jeg synes det er en av mine beste bøker, men du vet, ungdommen kjøper ikke bøker.

• Hva tenker du om situasjonen i Tornedalen? Jeg ser at det er mye større kulturell aktivitet blant dere enn blant kvenene.
• Ungdommene snakker ikke lenger meänkieli. Språket er truet, men på den annen side kan riksfinsken forsterkes. Den lokale kulturen lever sikkert enda hundre år Vi har mange finske innvandrere, vi har finske røtter, finsk kynne.
• Hva er kynne?
• Personlighet. Det har å gjøre med kultur, identitet, levesett, verdier som man formilder til de unge. Dette lever mye lenger enn språket og det har større sjanse til å bli bevart i dagens Europa fordi vi har EU. Det paradoksale er at nå når vi har blitt en stor europeisk union, så har de lokale samfunnene eller provinsene blitt sterke. Du ser utviklingen i for eksempel Skottland, Nord-Irland, Wales og Katalania. Egne nasjoner er ikke det viktigste, men større selvstyre og større selvbevissthet. Nasjonene blir svakere, men for eksempel Tornedalen og kvenenes land blir sterkere.

Et råd til den kvenske kulturen om man vil ha en fornyelse: Det er bare en riktig vei å gå - via ungdommen! Gi ungdommen plass og oppmerksomhet. De må selv finne ut hva det er å være kven. Er det via musikken, ved å skape rap-kultur? I samisk kultur og i Tornedalen kommer det mye nytt og kreativt fra ungdommene.
Ungdommen har ikke så mye bitterhet.
Riktig. Vi må forstå de eldre som har vært utsatt for den forferdelige behandlingen – at de kjenner smerte. De fikk bank når de snakket finsk. Jeg har pratet med slike mennesker. Klart de har blitt skadet og kjenner hat og sorg. Det forstår jeg, det får man aldri ta fra dem. Men tross dette må vi gå videre. Hva gjør vi? Skal vi forlange unnskyldning fra staten? Eller erstatning i penger? Kanskje man kan det, men er det viktig? Det viktigste er at man erkjenner fakta. Hva har skjedd? Fikk folk bank fordi de snakket finsk? Det må ikke forties eller bagatelliseres. Vi vet at det var omfattende, det må dokumenteres. Neste steg: Hvordan går vi videre? Det er den interessante prosessen som foregår i mange land. Tenk på Rwanda og Sør-Afrika.

[/item][/accordion]