Ingermanlandsk tsar? Hvem vet ... Tsar Paul ,1754-1801, tsar i årene 1796-1801, offisielt sønn av Katarina 2. og Peter 3.

Leder for St. Petersburg-avdelingen av Ingermanland-forbundet  Wladimir Kokko forteller. Bente Imerslund intervjuet han i Hatsina i oktober 2008.

• Her på veggen er det et mektig maleri av en mektig russisk keiser. Jeg har hørt en spennende historie om han. Kan du si meg,  Wladimir Kokko, er han egentlig av den russiske  Romanov-slekta eller hva er han?
• Ja, dette lurer folk på, særlig her i Hatsina, hvor vi er nå. En historisk fortelling går ut på at da Katarina fikk sin førstefødte, var babyen så svak, at han døde etter noen timer. Hele tsarhoffet skalv, og det ble besluttet å bytte ut babyen. Katarina fikk en annen baby, som var tatt fra henne som var utvalgt til å bli tsarbabyens amme. Og ammen var selvfølgelig fra en landsby i nærheten. Rundt Hatsina er det bare finske landsbyer, og dette var en ingermanlandsk kvinne som het Maria. Etternavnet var Sykiäinen. Hvis fortellingen er sann, så er ikke denne Paavali den første av Romanov-slekta, men er en vanlig ingermanlandsk bonde. Historikerne sier at dette bare er en legende, men i all fall liker folk i Hatsina denne historien.   
• En fin historie. Tror du på den selv?
• Nå, jeg vil ikke ta stilling til den, for jeg er ikke historiker og jeg greier ikke helt å Men,men, det virker som om Paul den første trodde på den, i alle fall noen ganger. Med sine egne penger grunnla han den første finskspråklige skolen nær Hatsina., i landsbyen Kolpano. Os så løste han ut fra livegenskap Kaarel Syykiäinen, som var mannen til hun Maria, og han ga Karel et jordstykke i landsbyen Paritsa, Og tenk, deg Sykiäinen-folka har bodd i Paritsa til denne dag. Vi kan dra og se på gården deres.  
• Hvis denne Kaarel var  Maria sin mann, var han da denne keiserens far?
• Selvfølgelig, han hadde rent ingermanlandsk blod i årene.
• En saftig historie!
• Ja, den er artig. Men i Hatsina lever slike historier. Russlands historie er full av dem. 
   

Nicolaia-kirken – Ingermanlendingenes egen kirke

Nicolaiakirken ble innviet i 1994. Klokker Ester Voroboba forteller på flytende finsk om aktiviteten i kirken og om situasjonen for det finske språket i Hatsina.

I ungdommens hus arrangerer vi søndagsskole og finskkurs og vi har et kor med ni medlemmer. Etter gudstjenesten går ungdommene dit, der holdes timene.

Dør det finske språket bort her?

Nei, det gjør det ikke. Det er mange som studerer språket. På søndagsskolen er det ca 15 barn som får finskundervisning. Jeg har to barnebarn som snakker godt finsk. Ei jente herfra har studert finsk og nå underviser hun barna. Før var det ikke finskundervisning på skolen, men nå har to skoler i Hatsina finskundervisning to timer i uka. Det finnes også russiske foreldre som velger finsk som andrespråk til sine barn.

Oversatt til norsk av Ulla-Maija Ahokas

Svar på spørsmålene!

1. Hvor liger Hatsina? Let på kartet!
2. Hva er Ester Vorobobas yrke?
3. Se på bildet av henne:
   1. Hva har hun på seg?
   2. Hva gjør hun på bildet?
   3. Hva slags gjenstander ser du på bildet?
   4. hva slags farge er det på lysene?
4. Fra hvilket land er presten i Nicolaia-kirken?
5. I hvilken by bor organisten?
6. Hva slags kontakt har kirken med russiskspråklige?
7. Hvordan så Nicolaia-kirken ut etter krigen?
8. Hva slags tilbud har man til de unge?
9. Hva tenker Ester Voroboba om framtida for finsk språk i Hatsina?

Ingermanland-foreningen

Kontorets engasjerte leder heter Paavo Suomalainen. Kan en russer ha et mer finskklingende navn? Suomalainen forteller om foreningens virksomhet:

Vår Ingermanlandsforening er en lokal forening. Den er en underavdeling av Ingermanlandsforbundet. Vi arbeider for ingermanlendingene. Foreningen har allerede eksistert i over 10 år. Nå har vi over 300 medlemmer, men for 10 år siden hadde vi over 3 000. Mange har flyttet til Finland, hvor livet er lettere enn her. Her rekker ikke pengene til, det er vanskelig å overleve på små steder. I Finland får man kanskje arbeid eller i hvert fall sosialhjelp.

Svar på spørsmålene!

1. Hva slags forbund er den lokale Ingermanland-foreningen med i?
2. Hvorfor har foreningen færre medlemmer enn før?
3. Hva slags hjelp får tilbakeflytterne fra kontoret?
4. Hva slags hjelp får finner?
5. Hva slags hjelp får tilbakeflyttere?

Det finske flerbrukshuset

Senterets sekretær Anna Liukkainen har mye kontakt med Finland og Estland. Hun forteller gjerne også nordmenn om virksomheten:

Her i flerbrukshuset driver vi med finskundervisning. Det er fem finskgrupper med ca 20 personer i hver gruppe. Barna har en gratis finskklubb og vi leker på finsk med de små barna. Vi arrangerer forskjellige fester, for eksempel når jula nærmer seg.

Jeg har selv studert finsk. I 1954 ble jeg ferdig på lærerskolen i Petroskoi og underviste barn i finsk i Karelen. Nå underviser jeg barn her i Hatsina.

Hos oss får ingermanlendinger mye forskjellig informasjon før de drar til Finland.

Virksomheten vår krever penger. Vi har medlemskontingent, og vi har en egen buss som vi bruker når det kommer turister. Vi har mulighet til å leie ut bussen. Hele sommeren kjører vi grupper til arbeid i Finland og tilbake igjen. Vi arrangerer også loppemarked.

Oversatt til norsk av Ulla-Maija Ahokas

Svar på spørsmålene!

1. Hvor mange deltakere er det på senterets finskkurs?
2. Hva koster det å være med i barnas finske klubb?
3. Hvor har Anna Liukkainen studert finsk?
4. Hva slags kurs arrangerer senteret?
5. Hva tenker Anna Liukkainen om ingermanlendingenes arbeidsmuligheter?
6. Til hva bruker senteret sin egen buss?