På dette gymnaset er det ca 60 finskelever.
Csokonai Vitéz Mihály følger med på det som skjer ...	Vakre omgivelser

Boglárka Elek og Kinga Kádár 
Bente Imerslund intervjuet dem 29.10.2010

• Jeg er i Debrecen, på Csokonai Vitéz Mihály -gymnaset – på skolens fine museum, hvor det er mange gamle europeiske kulturbyggverk. Ved siden av meg sitter to finskelever. Hva heter du? 
• Jeg heter Boglárka Elek.
• Og du?
• Kinga Kádár.
• Skolen feirer i morgen en stor fest. Fortell om den! 
• Det har vært finsk språk på skolen her i 20 år.
• Ai, altså finskundervisning i 20 år?
• Javisst. 
• Omtrent hvor mange finskelever er det? 
• Det er ca 60 elever som leser finsk. 
• Hvilken klasse går dere i?
• Vi er i siste klasse. 
• Da tar dere altså studenteksamen neste år?
• Ja, det gjør vi.

Fra venstre Kinga Kádár ja Boglárka Elek.	På skolens museum finner vi mange modeller av berømte kulturbyggverk. Her Diósgyöri vár.i den ungarske byen Miskolc.

• Hva skjer på festen i morgen? Hva skal du gjøre Kinga?
• Jeg skal danse.
• Skal du også danse Boglárka?
• Ja, vi skal danse sammen. 
• Hva skal dere danse? 
• Monti Csardas, det er en ungarsk dans.
• Hva slags klær skal dere ha i morgen?
• Rødt skjørt, en slags folkedrakt. 
• Nå, da venter jeg spent på festen. Det blir sikkert flott.
• Kinga, hvorfor leser du finsk? Hvorfor vil du lære finsk?
• Fordi finsk er et vakkert og interessant språk og mine favorittband er de finske Him og Lordi.
• Har du noen gang vært på konsert så du har sett Him og Lordi?
• Nei.
• Men du hører mye på dem?
• Javisst. .
• Har du vært i Finland?
• Ja.
• Hvor?
• I Jyväskylä.
• Hva gjorde du i Jyväskylä?
• Jeg var på sommeruniversitetet og jeg leste mye. 
• Bra, Boglárka har du også vært i Finland?
• Ja, jeg har vært der tre ganger. Først var jeg i Hyvinkää, så i Joensuua og sist sommer var jeg på sommeruniversitetet i Jyväskylä.
• Hvorfor vil du lære finsk?
• Fordi jeg mener finsk er beslektet med ungarsk, o  finsk er selvfølgelig et vakkert språk.                                                                                      

Del 2 

• Fortell litt om hva dere har gjort i Finland. Du Kinga?
• Jeg var i Jyväskylä – på sommeruniversitetet. Jeg var tre uker i Finland. På kurset var det fire grupper og jeg var i den andre gruppa. Det var mange utlendinger, f.eks. en tyrker, japaner, en fra Meksiko og en fra England. Jeg leste mye, og hadde også fritid. Jeg var på en båttur og vi dro til Särkäniemi. Tornado var virkelig fint og koselig.
• Enn du Boglárka, fortell litt om hva du har gjort i Finland!
• Første gang jeg var i Finland var i Hyvinkää. Der var jeg to uker. Jeg dro dit for å danse, sammen med skolen min. Sist høst var jeg nær Joensuu, i Ylä-Mylly og der bodde jeg i en familie. Jeg bodde der i fem uker.  Og nå sist sommer var jeg i Jyväskylä på sommeruniversitetet og jeg leste mye nytt. 
• Dere har jo mange erfaringer fra Finland. Lykke til videre framover! Jeg håper dere kan få bruk for finsk også i arbeidslivet.
• Kiitos!

Oversett til norsk to studenter under Sampo-keskus

Finskelev Rebeka Szabó forteller hvorfor hun leser finsk.

• 17. mars 2009 er jeg i Debrecen, den nest største byen i Ungarn – og hva heter dette gymnaset?
• Det heter Csokonai Vitéz Mihály Gimnázium.
• Og hva heter du?
• Jeg heter Rebeka Szabó.  
• Rebeka, hvorfor vil du lære finsk?
• Fordi jeg er interessert i finsk kultur, finsk musikkultur.
• Hvilke band liker du?
• HIM oga Nightwish. Sonate. Artikel.
• Rebeka, spiller du selv noe instrument? 
• Jada, jeg spiller fiolin.
• Har du spilt fiolin i mange år? 
• Jeg har spilt i ti år.
• Spiller du noen gang på konserter?
• Jada, det gjør jeg.
• Har du vært i Finland?
• Jeg har vært der to ganger.
• Hvor i Finland?
• I Klaukkala.
• Hvorfor var du akkurat der?
• Jeg studerte finsk.
• Og det har du lært godt! Takk til deg Rebeka!

    
Finsklærer Ágnes Salamon og finskelevene Lilla Balázs, Rebeka Szabó og Ágnes Puskás

Finsklektor  Ágnes Salamon forteller om finskundervisningen ved universitetet i  Debrecen og ved Csokonai Vitéz Mihály gymnas.

• Debrecen, 17. mars 2009. Ágnes Salamon, du har undervist i finsk i flere tiår her på Debrecen Csokonai Vitéz Mihály -gymnaset. Dere har ca 60 finskelever. Hva skyldes denne interessen, når Ungarn er så langt borte fra Finland?
• Jo, byen Debrecen har alltid vært et senter for Finlands-interessen.Men det var undervisning bare på Universitetet i Debrecen, på finsk-ugrisk institutt. Og da jeg selv var student, da ble det diskutert om man kunne undervise også andre steder enn på universitetet. Men den tida under sosialismen var det ikke muligheter for å få innpass i skolen fordi russisk var obligatorisk. I Ungarn den gangen og også nå undervises det i bare to fremmedspråk på gymnasene. Siden det første var russisk, ville man gjerne ha enten engelsk eller tysk som det andre. Og da vi på slutten av 1980-tallet oppdaget at det sikkert kommer en politisk forandring, da begynte vi igjen å snakke om muligheten til å få innpass på gymnasene. Slik hadde det seg at jeg i 1990 ble lærer på Csokonai-gymnaset.
• Du ble lærer, men når begynte du selv å lese finsk – og hvorfor?
• Jeg begynte først som 20-åring, fordi jeg studerte mitt morsmål – ungarsk – og i tillegg russisk. Og jeg ville bli språkforsker, men jeg visste ikke hvordan. Og en gang traff jeg professori László Keresztes, da han enda var en ung assistent.
• Altså han som underviste i finsk i Oslo?
• Akkurat. Og han spurt meg, hvordan det går og jeg svarte at joda, det går bra, men hvordan kan jeg bli språkforsker? Og han svarte at her kan man studere fennugristikk og på den måten blir språkforsker. Og da begynte jeg å studere finsk, men det var så vanskelig! Jeg trodde at jeg aldri skulle greie å lære dette språket. Og jeg har fortalt deg at man i tillegg måtte studere estisk og mordva og vogulsk og jeg blandet alle disse språkene. Så tenkte jeg at hvis det hadde vært – hvis jeg hadde fått fire år med dette språket på gymnaset, da hadde jeg sikkert greid å lære det bedre. Og når det ble mulig, at man kunne undervise i finsk på gymnaset, da sa jeg straks at dette er flott! Jeg snakket med kollegene min. Den gangen jobbet jeg på universitetet. Og rektor på Csokonai-gymnaset ringte meg og spurte om dette,  om hvordan det kunne la seg gjøre. Jeg sa at det går bra. Lærebok og undervisningsmateriell finnes. Kanske sender jeg en ung kollega dit som lærer. Men rektor svarte: Hvis ikke du kommer, blir det ingen undervisning her! Det ble altså en slags tvangssituasjon. Nå vel, jeg dro dit, først som timelærer. På universitetet hadde jeg jo en god jobb ved Instituttet for språkvitenskap. Men etter to år gikk jeg over i full stilling på gymnaset. Nå det har jo lyktes bra. I begynnelsen trodde jeg ikke at det skulle komme entusiastiske elever. Jeg tenkte at det blir vel ei lite gruppe på kanskje åtte elever, men den førte gruppa hadde straks 21 elever. Og dette har fortsatt, akkurat nå er det minst 15 elever i hver gruppe. Her i Ungarn varer gymnaset i fire år, så vi har altså fire rolige år til å lære. Dessverre er timetallet lavt, bare tre timer i uka. Jeg tenkte, at hvis noen virkelig er interessert, kan de lese litt hjemme også. Hvis man har tre timer på skolen og så leser like mye hjemme, da blir det seks dager med finskstudier, og det burde være nok.
• I Budapest oppdaget jeg, at mange studenter på universitetet leser finsk fordi de har forelsket seg i finsk rock-musikk. Ei jente ville lære språket på grunn av Formel 1 -rallysport. Enn her, hvilke grunner har de unge? 
• Nå, det er mange slags grunner, altså motivasjonen kan være helt ubegripelig. Som lærer må man alltid tenke over hva man underviser i om landet. Altså en vanlig lærer, en voksen tenker at Finlands kultur er  Sibelius'  musikk, Alvar Aaltos arktitetur og  Kalevala selvfølgelig. Litteratur, kunst, såkalt finkultur. Men de unge spør alltid: Hva driver folk med der? Driver de med idrett og hva slags idrett. Hvorfor greier finnene seg så godt i Formel 1 -konkurransene og i rallykjøring? Og selvfølgelig driver de med musikk som føles nær for vår ungdom, dvs rock, altså populærkunst. Man må la dem drive med det de vil. Noen er  Kimi Räikkönen -fans, en gutt driver med innebändy – og ville derfor komme seg til Finland, så han kunne få trene. Og så er det fans av Nightwish-bandet -bandet og det er også andre grunner. Man trenger altså ikke å krangle med dem, men blir enige. Det spiller jo ingen rolle hva motivasjonen er, når de bare jobber hardt, med grammatikkøvelser oi med ordforrådet.
• Det ser ut til at du selv er godt oppdatert på finske forhold. hvordan greier du her fra Debrecen å følge med i alt som skjer i Finland? 
• Nå for tida via internett. Hver dag ser jeg på fjernsyn og hører på en finsk radiokanal, altså nesten fortløpende. Til skolen får vi også "Forenklede nyheter" og elevene får lese dem. Ja, på internett leser jeg også aviser. Det viktigste er at man må komme seg dit, og der oppleve hvordan finnene lever, man må gå på teater og kino, kjøpe nye bøker, ha brevkontakt. Heldigvis er det mange muligheter.  

Agnes (til høyre, med pelshatt) i Helsingfors med elevene

• Altså, de fleste kommer seg til Finland?
• Ja, alle som vil. Når jeg spør: Vil du dra og elever svarer ja, da kommer eleven dit. Det finnes slike muligheter. I år har vi det andre Comeniusprosjektet. Gjennom det får vi 25 reiser til Finland og hit kommer det finske, det er alltid viktig. Vi har fire såkalte partnerskoler i Finland, og dit sender vi elever i en periode og derfra kommer det utvekslingselever hit. Vi har også dratt dit sammen med lærerne, for å bli kjent.  
• Å undervise i finsk er ditt levebrød, men det virker som om det også er din fritid.
• Ja, det slik sønnen min sa da han var liten, at finsk er ikke et språk, det er en måte å leve på. Og dette har slike bivirkninger som da jeg for ti år siden møtte en finsk mann og vi har levd godt sammen. Og hjemmespråket ble finsk. 
• Selv om du ble kjent med denne mannen mens du underviste i ungarsk for finner, ikke sant?
• Akkurat, jeg har altså undervist på sommruniversitetet i 15 år.
   

For sitt mangeårige kulturarbeid har Agnes fått utmerkelsen Den hvite roses ridder.

 Del 1. Hvorfra kom interessen for Finland?

Del 2. Kulturforskjeller mellom Ungarn og Finland. Forholdet til Finland. Litt om Norge.

• Kvelden før Kalevala-dagen i 2009 var jeg på den finske ambassaden i Budapest. Det har vært et fint Kalevala-arrangement her. Mot meg kom det en forstkandidat, en ungarsk forstkandidat, som snakket flytende finsk. En liten forklaring?
• Jeg heter Pályi Zoltán, og jeg er forstkandidat. Jeg avla i sin tid, i 2004 forstkandidatseksamen ved Universitetet i Joensuu. For tiden arbeider jeg i et ungarsk firma, Nyirerdõ Zrt. (”aksjeselskapet bjørkeskog”).  Og jeg har altså arbeidet her i Ungarn i fire år allerede. 
• På Universitetet i Debrecen undervises det mye i finsk, det er mange finskstudenter og du gikk der. Hadde du finsk allerede på gymnaset?
• Man kan si at jeg studerte finsk som gymnasiast, men ikke egentlig på gymnaset. Det kommer av at jeg var elev på gymnaset i Tokaj. Tokaj er en berømt vindyrkingsby og hovedstad i vindyrkingsområdet, og der på stedet var det ikke finskundervisning, men samtidig gikk jeg noen dager i uka i privatundervisning. Révay Valéria var lærerene min, og siden studerte jeg finsk også på universitetet.
• Omtrent hvor mange år til sammen har du studert finsk?
• I fjor vår ble det akkurat 20 år.
• Når ble du født?
• Jeg ble født i 1976; jeg er altså 32 år gammel nå.
• Får du snakket mye finsk som forstkandidat der i det nordøstlige Ungarn?
• Nå – ikke akkurat som forstkandidat i skogene i det nordøstlige Ungarn, men det firmaet jeg jobber i har finske gjester iblant, nærmest jegere, og selvsagt er jeg da guide og tolk for dem. Og også ellers når det i fylket er besøk av finlendere, for eksempel fra Kajaani, altså i Szabolcs-Szatmár-Bereg fylke, der hovedstaden er byen  Nyíregyháza, da får jeg ganske ofte anledning til å bruke finsk.
• På arrangementet her da den finske professoren snakket om Kalevala, stilte du ham noen spørsmål. Har du satt deg godt inn i finsk kultur, litteratur?
• Nå, jeg kan ikke skryte av at jeg som forstkandidat har satt meg noe særlig inn i finsk litteratur, men likevel, da jeg var student ved Universitetet i Debrecen, så tok jeg blant annet også finsk språk- og litteraturlærereksamen der. Jeg konsentrerte meg i forhold til Finland mest om språket og generelt om kulturen, naturen. Selvsagt hører også litteraturen med, og Kalevala påvirket i stor grad hele den finske kulturen etter at Gamle Kalevala og så også den nye nåværende Kalevala ble satt sammen og utgitt.
• Du kan altså bruke finsk som forstkandidat. Enn ellers, er du med i noen forening – Kalevala-forening, Ungarn-Finland-forening? Hvordan bruker du finsk?
• Nå – jeg bruker finsk i privatlivet mitt, blant annet fordi jeg har flere venner og bekjente, fremfor alt i Kainuu-distriktet og i byen Kajaani. Og på den annen side når jeg for eksempel søker etter informasjon på Internett, også da bruker jeg finsk, da leser jeg det selvsagt. Og når jeg har å gjøre med en hvilken som helst finsk person, for eksempel her på ambassaden, med de ansatte på ambassaden. Jovisst kommer det slike muligheter i livet, særlig om man leter etter dem.
• Du begynte å stille meg vanskelige spørsmål om kvener og kainuulaiset. Hva vet du selv om dem?
• Nå – om Kainuu vil jeg hevde at slik jeg ser det, er det Finlands beste landsdel. Det er min personlige mening, selvsagt. Men dette – jeg møtte deg tidligere for mange år siden på Universitetet i Debrecen og hørte en presentasjon om samenes og Ruija-finnenes eller kvenenes liv og situasjon i Ruija, Nord-Norge fra deg, (og det) – vekket min interesse. Og det at kven, hvor det ordet, den betegnelsen kommer fra, det opptar meg, for den svenskspråklige betegnelsen for Kainuu er Kvänland. Jeg tenkte at kanskje kunne det finnes en felles rot der. 

Del 2

Kilde: lukijat.iltasanomat.fi

Kilde: naurunappula.com

Kilde: joulupuu.shop.wosbee.com

Suomi-neito er populær ...

• Rundt om i verden liker man de finske kvinnene. Var det en finsk kjæreste som var grunnen din til å lære finsk?
• Nå nei, slett ikke. Jeg var 12 år gammel da jeg begynte å studere finsk. Selvsagt var det ikke noen finsk jente som var min kjære, men det fantes en Suomi-neito - den finske ungmøy, la oss si det slik. Og man må kanskje tilføye at Suomi-neito kommer av formen på Finland. Dersom  man ser  på på formen Finland har på kartet, så ligner det på en dansende ungmøy eller jente. Den ene armen er løftet opp, det er Den finske ’armen’ som fins mellom Sverige og Norge, omegnen rundt fjellet Halti. Og så skjørtet, som omfatter Sør-Finland, Nyland, Birkaland, Tavastland, Savolax og så videre, og ved midjen ligger Kainuu og så er hele overkroppen Lappland og selvsagt Petsamo. Den andre armen ble dessverre skåret bort fra Finland på grunn av andre verdenskrig.
• Når du kjenner Finland så godt: Er det store kulturforskjeller mellom Ungarn og Finland?
• Det er både og. Nå – dette er ikke noe riktig ordentlig svar, men man kunne regne opp ting ganske lenge om dette. For eksempel er det ganske likt mellom finlendere og ungarer at tilbøyeligheten til å begå selvmord er større i disse folkene, sannsynligvis som en følge av den hedenske sjamankulturen. Det er for eksempel den aller mest negative likheten. Og tilbøyeligheten til tungsinn. Men på den annen side er både ungarer og finlendere ganske innovative og åpne overfor nye ting. Jeg beundrer for eksempel hos finlenderne det at til og med også et meget tilårskommet menneske er rede til å lære seg å bruke datamaskin, Internett og også bruke det i hverdagslivet som en hvilken som helst hverdagslig gjenstand. Og ungarerne er mer åpne enn finlenderne. Men også det er litt tilsynelatende hos finlenderne, slik at mange tenker at finlenderne er innadvendte, slik som også mange andre nordeuropeiske folk. Men det er på overflaten, for en finlender viser ikke følelsene sine til ukjente mennesker, men det betyr ikke at finlenderen ikke har følelser. De har følelser, men viser dem ikke så merkbart som ungarerne. For eksempel når en ungarer er glad, så viser man det merkbart, men når man er irritert eller sint/fiendtlig innstilt, så viser man det også. Slik sett er finlenderne mer beherskede, synes jeg. Det er en god side ved finlenderne.
• Nå – du har fått ganske god kunnskap om Finland – om finlenderne. Er det noe annet du gjerne vil fortelle om ditt forhold til Finland eller det finske miljøet her i Ungarn?
• 08.08. Som jeg allerede har fortalt, var jeg 12 år gammel da jeg begynte å studere finsk, og jeg synes jeg i barndommen alltid hadde en stor drøm om å komme til Finland og bli kjent med den finske naturen. Jeg er et naturmenneske. Svært lenge ønsket jeg å bli sjømann, men seinere endte jeg likevel opp med at jeg ønsket å bli forstkandidat. Da jeg kom meg til Finland i 1992 som 16-åring, da som en blåøyd, drømmende tenåringsgutt, ønsket jeg å eie store skoger i nord og likte veldig godt taigaen, og stillheten og ensomheten og roen på taigaen. Og det at der er alt svært naturnært, det er lite folk der, folketettheten er svært liten, det går ville dyr omkring i naturen, det fins rene vassdrag og innsjøer, tjern, bekker – nå, vanntemperaturen i dem greidde man likevel bare å nyte nærmest når man løper direkte fra badstua ut i vannet, men likevel, (det hele) generelt det nordlige miljøet og Fenno-Skandinavias og Fenno-Karelens omegn, det miljøet lokket meg sterkt og jeg elsker det fremdeles. Og i Kainuu kan man glede seg over det.
• Du har et svært romantisk bilde av Finland!
• Nå – det er ikke bare romantisk, for da jeg studerte ved Universitetet i Joensuu i årene 2000 – 2004, da hadde vi økonomiske vanskeligheter, så det var ikke alltid så lett, men jeg likte likevel undervisningen, for finsk skogkunnskap og skogvitenskap holder et meget høgt nivå, også på verdensomfattende nivå. Det lønner seg å studere det der.
• Du begynte å spørre meg om kvenene. Har du noen kontakt med Norge eller erfaringer/opplevelser fra Norge?
• Jeg har erfaringer fra Norge. Den første erfaringen om Norge var meget indirekte, for det var en familieserie som het Sealines, dvs. Merilinja på finsk, laget av engelskmenn, der det var en familie som het Oned. Og det var store seilskip der. Og av de seilskipene som ble brukt i filmen var det aller viktigste skipet det norske seilskipet Christian Radich. Og det var et fint seilskip, og via det forelsket jeg meg i sjølivet, og derfor hadde jeg påvirket av den filmen og på grunn av all musikken som var der et sterkt ønske om å bli sjømann. Og på den annen side – jovisst besøkte jeg Norge et par ganger, bare Ruija/Nord-Norge, og jeg ble betatt av omgivelsene ved Nordishavet, som man for eksempel finner ved bygda Bugøynes, og jeg skulle endatil ønske jeg en gang kunne eie en hytte der. Og jeg svømte/badet for første gang i mitt liv i et verdenshav, nemlig i Nordishavet, der i Nord-Norge.
• Meget interessant. Velkommen tilbake til Ruija/Nord-Norge! Mange takk.
• Mange takk!

Oversatt til norsk av Hanne-Elin Utvik.