Kilde:

Fra avisa Kaleva 24.08.2010  Oversatt fra finsk av Bente Imerslund
Globaliseringen ødelegger menneskeverdet
De finsk-ugriske folkene er en liten gruppe på menneskehetens verdenshav
Jukka Mallinen. HELSINGFORS.

Litteraturen ved et vendepunkt Den XI internasjonale finskugriske litteraturkongressen arrangeres i Oulu 25.-28.9.2010. Hovedarrangør er M.A. Castrén-selskapet. Forrige kongress ble arrangert i Finland i 1991 med temaet Mitt språk er mitt land. Tema på Oulu-kongressen er Litteraturen ved et vendepunkt. Til kongressen i Saalastinsalen på Oulu universitet kommer forfattere, oversettere og forlagsfolk fra Finland og fra bl.a. Karelen, Sibir, Estland og Ungarn. Hoveddelen av programmet er åpent for alle interesserte. De offisielle språkene på kongressen er finsk, engelsk og russisk (simultantolking). Mer detaljert informasjon fra M.A. Castrén-seskapets nettside: www.helsinki.fi/jar./maccastren/

Lyrikeren Sergei Zavjalov

Framtiden for våre folk og våre kulturer skal drøftes på et møte som begynner i Oulu i morgen. Bak møtet står AFUL – de finsk-ugriske forfatternes verdensforbund – og  temaet er Litteraturen ved et vendepunkt.
   Fra Russland får vi bekymringsmeldinger om presset mot de finsk-ugriske folkene. Men globalisering, overnasjonal likhetstenking og massekultur truer også små folk som setuene i Estland og samene og kvenene i Norden.
 Halvparten av menneskeheten bruker i dag ti språk, som har blitt kalt for drapsspråk som truer de små språkene. I verden snakker man i dag 6 500 språk, men 90 % av dem kommer til å forsvinne i løpet av dette århundret. Annenhver uke dør et språk ut. For menneskehetens kulturelle mangfold betyr dette det samme som masseødeleggelse av dyreartene i naturen.
   Til møtet i Oulu kommer kjente forfattere som hantiene Jermei Aipin og Juvan Shestalov og estlenderne Kristiina Ehin og Arvo Valton.
Ytringsfriheten diskuteres på et seminar ledet av Ville Roponen. Vi vet at det er problem i Russland, men også i vest drukner de små folkenes problem i et kommersielt mediehysteri. I det velstående Finland er interessen for de beslektede folkene beklagelig liten, selv om stammefellesskapet i sin tid var en viktig ingrediens da finskheten ble skapt.
   Blant våre beslektede folk i Russland strides man om hvilken retning kulturen skal ta. Mange av patriarkene fra sovjettida ser ikke lenger enn til en foreldet neverkultur og til folketradisjoner i sin egen landsby. De unge kaller dette for en ydmykende reservatkultur. Som en fornyende retning ser vi etnofuturismen. Den åpner vinduer til dagens verden og skaper dialog mellom det moderne og det tradisjonelle. Denne retningen støttes av AFULs nestleder dosent Kari Sallama.
På kongressen får vi møte den russiskspråklige forfatteren Sergei Zavjalov, som ble født i Leningrad i 1960. Hans foreldre hadde flyttet fra Mordovia, men de sa aldri noe om hjemstedet og om sitt eget folk. Zavjalov sier at han med perestroikaen også fant sine mordvinske røtte. Han lærte språket, bygde selv opp en mordvinsk identitet og fant på denne måten også sitt dikteriske jeg. Zavjalovs diktsamling Melika har kommet ut på finsk. Han er oversatt nærmere ti språk og han har fått Andrei Belyi-prisen, Russlands aller gjeveste lyrikkpris. Zavjalov har bodd i Finland i fem år. Nå slår han alarm på vegne av de finsk-ugriske folkene: "Vår situasjon har aldri vært så ille som nå. Antall mennesker knyttet til de finskugriske folk og språk minker katastrofalt. For eksempel mordvinsk mister to mennesker i timen. Dette er unaturlig: Menneskets kamp for sitt menneskeverd og for eget språk og kultur er en evig kamp. Ens egen kultur er en del av menneskeverdet - menneskehetens stadige kamp for sine rettigheter. Globaliseringen fører til et kulturelt folkedrap. Den gjør at de nasjonale kulturene drukner i massekulturen. Det er en kultur som dreper, den utvikler seg bare ved et språk som dreper.

Zavjalov minner om at i Latin-Amerika for 200 år siden snakket 70 % av befolkningen indianerspråk. Nå er det knapt syv prosent igjen. Ikke i noe land i Latin-Amerika eller Afrika har et indianerspråk eller afrikansk språk blitt institusjonalisert.
   Han spør hvordan vi skal greie å bevare det utdøende finsk-ugriske i Russland. I 15 år har en mordviner ledet republikken Mordovia. Den opprinnelige befolkningen har fått akademisk skolering. Hindrene er for en stor del inne i folks hoder: Det mangler en vilje til å protestere mot usynliggjøringen og holde fast ved egen identiet. I Mordovia lever en tredjedel av de som føler seg som mordvinere i blandingsekteskap. Deres barn føler seg som russere.
   "Vi mangler et sosialt sjikt som støtter idéen om nasjonalitet. I Europa skapte det nasjonale borgerskapet nasjonalstatene og det støttet en nasjonal intelligentsia. Til dens verdier hørte bl.a. følelsen av egen verdighet. Har man den, fornekter man ikke sitt eget folk og språk. Videre hadde man respekt for høykulturen." "Tidene har forandret seg og borgerskapet har overlatt sin plass til massemennesket og den kommersielle massekulturen. Det er ikke nok nasjonal idealisme og vilje til å bygge en kulturell nasjon."
Zavjalov ser et håp i erfaringen fra Wales.
   "Nettopp der virkeliggjorde man på 1990-2000 -tallet et helt spesielt forsøk etter at kymri-språket allerede var i ferd med å forsvinne. På ti år har tallet på de som bruker kymri vokst med 15 %. Denne veksten kan vi takke ungdommen for og man kan registrere den selv i hovedstaden Cardiff. 
   "Alt dette bygger på et felles ønske fra Wales' innbyggere. Regionparlamentet vedtok en egen lov om likestilling mellom engelsk og kymri og alle skoleelever under 16 år får undervisning i kymri. Hele befolkningen har tatt denne loven til sitt hjerte."
 Zavjalov spør hvorfor vi ikke ser dette i tilsvarende finsk-ugriske miljøer. Har nedvurderingen og usynliggjøringen fratatt våre finsk-ugriske slektninger viljen til å forsvare sin selvstendighet?
   "Vi må kjempe mot at vårt nasjonale prosjekt skal ødelegges, mot global massekultur og mot  det lokal småborgerskapets underholdningskultur."