• Jeg er i St. Petersburg, altså midt i Ingermanland, og det er den 11. oktober 2008. Jeg har her en fin gjest, Aleksanteri Kirjanen, som er formann i Ingermanlandsforbundet i Russland.
• Aleksander Kirjanen, i hvor mange hundre år har din slekt vært her i Ingermanland?
• Ingermanlandsfinnene kom hit til bredden av Neva og sørsiden av Finskebukta cirka fra 1600-tallet av. Tidligere bodde de på det nord-karelske neset på Ladogas nordlige bredder, igjen i Savolax, og som det sies hos oss ”i Äyräpää”. Der er våre forfedre fra.
• Altså, dere er virkelig et urfolk her i Russland?
• Javisst. Vi er et urfolk i Russland, og igjen et urfolk i Finland, eller jeg ville si i Sør-Finland, ved Lappeenranta og Savonlinna  og der omkring. Vi er urfolk i to stater.
• Ja. – Hvor mange lokalavdelinger har Ingermanlandsforbundet her i Russland.?
• I Russland har Ingermanlandsforbundet mange lokalavdelinger, cirka tretti. Av dem finner man noen og tjue i St. Petersburg og Leningrad-området, og de andre finner man andre steder i Russland.
• Hva slags virksomhet har Ingermanlandsforbundet?
• Ingermanlandsforbundet har stor virksomhet. Det første er finskundervisning for voksne og for barn. Så kulturvirksomhet, gamle tradisjoner, folkesanger, nasjonale høytider/fester, museumsarbeid. Så kunne jeg videre si noe om avisa –.
• Ja; – har dere også sysselsettingskurs?
• Javisst, sysselsettingskurs fordi mange ønsker å finne arbeid, som her i St. Petersburg i fellesfirmaer sammen med Finland. Og også i Finland. Slikt arbeid gjør vi. Og videre hjelper vi gamle, fordi vi gjennom Ingermanlandsforbundet har gjort det, og det er bygd seks hus for gamle. Det var igjen et svært viktig arbeid.
• Ja. Du snakket for litt siden om et nasjonalhus. Hva er det?
• Ingermanlandsforbundet er ennå sammen med andre folkegruppers organisasjoner som fins i St. Petersburg. I St. Petersburg har det allerde i mange år vært virksomt et slikt nasjonalhus, hvortil det hører seksti forskjellige folkegrupper, som bor i St. Petersburg, og Ingermanlandsforbundet sitter i styret for det huset.
• St. Petersburg er altså en virkelig internasjonal by?
• Javisst, St. Petersburg – det sies alltid at den er en nasjonal by. Det er en flernasjonal by, det er sant. Og igjen kunne jeg si at også i Leningrad-regionen fins det mange forskjellige folkegrupper, og også der er vi med i en sånn fellesnasjonal komité sammen med ledelsen i Leningrad-regionen.
• Har dere kontakt med de norske kvenene?
• Det har vi. Nå har vi allerede hatt kontakt med kvenene i fem år. Jeg vil fortelle at lederne for kvenene besøkte oss her i Ingermanland også. De så på hva slags arbeid vi gjør her. Vi var på den femte kongressen for finsk-ugriske folk i Khanty-Mansisk. Også der hadde vi samarbeid, fordi vi har samme slags problemer som kvenene, og det må gjøres samarbeid, slik som hvordan man kan bevare sitt folk.
• Ja. Det ser ut til at dere gjør et svært viktig arbeid. Tusen takk til deg, Aleksanteri Kirjanen.

Oversatt fra finsk av Hanne-Elin Utvik, Alta 

• Jeg er i St. Petersburg, og det er den 14. oktober 2008. Jeg er her i lokalene til Ingermanlandsforbundet, og her er det allslags ingermanlandsaktiviteter; det er språkkurs, møter. Jeg har vært til stede på språkkurs i finsk, der en virkelig effektiv lærer underviste ved hjelp av suggestopedi-metoden. Nå, hvem er så du, du finsklærer?
• God dag, alle sammen! Jeg er Alla Sadovnikova. Nå arbeider jeg som finsklærer, men egentlig arbeidet jeg som bygningsingeniør, og jeg fikk arbeid i et finsk byggefirma, Lemminkäinen. Der begynte jeg å bli interessert i det finske språket, og jeg kom inn på språkkursene i St. Petersburg. I to år, to ganger i uka studerte jeg finsk, og jeg sier det ærlig – som bestestudent. Jeg ble invitert som finsklærer til en skole som hadde spesialisert seg på finskundervisning. Slik begynte min karriere eller veg med det finske språket.
• Navnet ditt høres ikke riktig ingermanlandsk ut. Er du ingermanlending?
• Nei, jeg er rent russisk, jeg kunne si det sånn. Foreldrene mine var russere – det vet jeg hundre prosent sikkert.
• Hva slags finskgrupper har du her i Ingermanlandsforbundet?
• Nå, dette skoleåret har jeg tre grupper, to grupper med såkalte tibakeflyttere og et kurs for nybegynnere. Til nybegynnerkurset kommer det helt forskjelligemennesker, folk av ulik alder. Men, men alle ønsket å lære finsk og noen ønsket å flytte til Finland. Noen lærer finsk ut fra dette at det flyter finsk blod i årene deres.

Foto: Bente Imerslund

• Fortell litt om denne suggestopedi-metoden. Hvorfor bruker du den?
• I undervisningen bruker jeg såkalt suggestopedisk metodikk. Han som skapte denne metoden er en bulgarer, som egentlig var lege. Men en russisk språkprofessor, Galina Kitaigatotskaja, utviklet (kehtitti) denne metoden etter det. Hun underviser i fremmede språk ved Universitetet i Moskva. Men også i Finland er denne metoden kjent, og vår koordinator Inne Kankainen – hun underviser i finsk i Tammerfors – hun gav oss grunnlaget (alkeet) for denne metodikken, og så har vi med hennes hjelp utviklet (kehtittäneet) den suggestopediske metoden i tre år. Det er en metodikk som gir meget bra resultater fordi den er meget effektiv og gir hver enkelt av elevene mulighet til å snakke fra og med første undervisningstime.
• Du har sikkert mange kontakter i Finland?
• Javisst – hvorfor ikke? Hvis jeg underviser i finsk, må jeg omgås med finlendere. Jeg har mange kamerater og et par gode venner. Den ene flyttet dessverre til Sverige, men – men vi snakkes ganske ofte i telefonen, og vi sender e-post til hverandre. Dessuten deltar jeg ganske ofte på forskjellige undervisningsseminarer. Neste uke drar jeg til Finland for å studere – for å forbedre min språkferdighet.
• Jeg synes den er ganske god!
• Nå takk for det. Takk
• Har du noen gang vært i Norge?
• Ikke enda, dessverre, men jeg planlegger et besøk. I sommer reiste en av mine venner, en nabo – hun (hän) reiste på besøk til Norge. Og da hun (hän) viste oss fotografier fra Norge, ble jeg begeistret for den norske naturen, og jeg fikk lyst til å besøke Norge og se med mine egne øyne.
• Velkommen til oss!
• Mange takk. Takk.

• Jeg er i St. Petersburg på kontoret til Ingermanlandsforbundet. Hva jobber du med her, leder Wladimir Kokko?
• Jeg er formann i Ingermanlandsforbundet i St. Petersburg og kommer fra lokalavdelingen av Ingermanlandsforbundet. Vår avdeling er den aller største, og vår virksomhet er den som er mest mangsidig; jeg antar at ca 80 prosent av arbeidet som Ingermanlandsforbundet gjør, det gjøres i vår avdeling. Framfor alt underviser vi i finsk. Dette skoleåret har vi for eksempel 18 voksengrupper – hovedsakelig nybegynnergrupper, men det fins også videregående grupper og såkalte treningsgrupper for tilbakeflyttere. Så har vi et ganske livlig kulturliv. I forbindelse med avdelingen er det to musikkbensembler i virksomhet, en nasjonaldraktklubb, en ungdomsklubb og en finskspråklig venneklubb. Det vil si at disse lokalene er fulle til og med i helgene. – Vi har kulturår med god ”rytme” – man tilbringer og feirer fastelavn, sankthans, Ingermanlandsdagen og Kalevaladagen sammen. – Ingermanlandsdagen er den 5. oktober, da Ing-, vi ingermanlendinger har, har alt: Vi har eget flagg, vi har eget riksvåpen (vaakuna), egen nasjonalsang, men nasjonalfest har vi ikke, så – så det er besluttet at – at fordi navnedagen for Inkeri ifølge den finske kalenderen er den 5. oktober, så feirer man den dagen.

   
Fra ingermanlendingenes internasjonale festival i Tarttu i Estland i 2008

• Det vil si – enda skulle det være bra om – om vår virksomhet var avgrenset til dette, til språk- og kultursaker, men dessverre må man gjøre mye annet også. Vi har en jurist her som hjelper de gamle i rehabiliteringssaker. Vi har aktiviteter for ungdom, idrettsaktiviteter og – om så hva det skulle være. Vi har et eget arbeidskontor (työkkäri), altså et ingermanlandsk arbeidskontor, som, som i St. Petersburg er – den mest effektive formidler av arbeids- og utdanningsplasser over den finske grensen.
• Hvem er det som kommer hit – hvem er det som kommer hit for å lære finsk?
• Vi underviser finsk til medlemmer av Ingermanlands-forbundet, og som medlemmer godtas finskfødte, dvs i hovedsak ingermanlandsfinner, men dersom det kommer en som er etterkommer etter Finlands opprinnelige befolkning, så kan også en slik person bli medlem. Og så kan alle, alle familiemedlemmer bli medlemmer i forbundet – det vil si at vi iblant har ingermanlandske familier i sin helhet, hele familien studerer finsk –. Og situasjonen er virkelig trist, at – at man liksom må studere fedrenes og bestefedrenes språk på nytt – fordi den yngre generasjonen bare kan finsk ganske dårlig.
• Men jeg er nå på veg til den salen der det er finskkurs, og der var det sannelig også eldre mennesker.
• Javisst, det er det – det er det, og særlig – og særlig på treningskurset for tilbakeflytere, der jeg selv underviser. Jeg har for eksempel i år en kvinne som er 86 år gammel, og – og skikkelig motivert til å gå på kurset.
• Føles det ikke litt vemodig å arrangere treningskurs for tilbakeflyttere? De – de forlater jo Ingermanland?
• Et godt spørsmål. Takk. – Altså, jovisst; den finske innvandringspolitikken er litt i strid med Ingermanlandsforbundets grunntanke her, men vi har kjempet for at ingermanlandsfinnen skulle ha frihet til å velge bosted, og vi vil ikke lenger ha noen slags politikommissærer som bare befaler at nå må skal man dra dit eller, eller hit. Det er fint at ingermanlandsfinnen har tilbakeflyttingsrettighet, og Ingermannlandsforbundets offisielle mening er at ethvert menneske selv skal bestemme hvorvidt han eller hun skal dra eller ikke. Det er ingermanlandsfinnens personlige sak. Men dersom Ingerm, dersom ingermanlandsfinnen har besluttet å dra til Finland som tilbakeflytter, så ligger vår omsorg i at han eller hun skal kunne komme dit som språkkyndig – og – og faglært. Av den grunn arranger vårt arbeidskontor (työkkäri) yrkeskurs og Ingermanlandsforbundet arrangerer – arrangerer språkkurs.
• Jeg har nå hørt om forskjellige kurs på forskjellige steder. Hit kommer det altså ikke vanlige russere som ønsker å lære finsk?
• Nå, dersom en vanlig russer er gift med en ingermanlending, så kommer han inn på nybegynnerkurs. Ved å betale kursavgift (rahalla) kommer han inn på videregående kurs. Men tilbakeflytterkurs kommer han aldri inn på, for det er det den finske staten som arrangerer og det er ikke ment for andre enn de som er finske av fødsel.
• Jo. – Mange takk til deg, Vladimir Kokko!