NRK-program fra 1987. Finsk, norsk og samisk tradisjonsmusikk lever side om side i Troms.

 Ved Rønning Tollefsen.

Musikktreff i Skibotn.

Bjørnar Seppola om finsk ~ hjertespråkets betydning i Skibotn-samfunnet. Bente Imerslund om hvorfor finsk språk er viktig i Nord-Norge.

I 2015 føyde Halti kvenkultursenter ~ Haltiin kväänisentteri til denne teksten:

Etter ca. 4 min. får vi se Asle Hansen, Erik Lambela, Terje Aho, Rasmus Rasmussen, Mary Rasmussen Seppola, Bjørnar Seppola og Bente Imerslund på løpende bånd, når de i 1987 presenterer og snakker om finsk språk og musikk i Nord-Troms :-)

https://tv.nrk.no/program/FTRO05001087/tre-stammers-moete

Lensi pikku lintu

Astrid Gjertsen fra Lakselv Kvenforening ~ Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset synger en kvensk versjon av Fløy en liten blåfugl.

Lensi pikku-lintu lensi glaasin läpi, glaasin läpi, glaasin läpi.
Lensi pikku-lintu lensi glaasin läpi.
Päivä mais.

Otti pikku kulta-klimpun – skip skip, skare.
skip, skare – skip, skip skare – skip,
Otti pikku kulta-klimpun – skip skip, skare.
Päivä mais.

Saunapolska

Fra forestillingen Med tanken full av Längtan under Paaskiviikko 2015. Forteller og riksspillemann Daniel Wikslund og hans tre medmusikanter tok oss med på en fartsfylt og fascinerende reise til både Mexico og Nord-Sverige. Det svingte, ikke minst av gruppas Saunapolska.

Se intervju med Daniel Wikslund om meänkieli - hjertets språk.

Beddari – Nilsen

Under Paaskiviikko 2015 var det mange muligheter til å høre pasvikduoen Trygve Beddari - Anne Margaret Nilsen. De to musikerne med kvenske røtter framførte sanger som lenge har vært kjent i Ruija, noen i flere hundre år.

Her på Paaskiviikko i Olderdalen i Kåfjord.

Aatamin laulu
Undertegnede frydet seg over den feiende friske norske gjendikting av Aatamin laulu, en kvensk sang – eller kanskje nidvise sunget i Reisadalen siden 1800-tallet. ENDELIG tenkte jeg, endelig har noen musikere grepet tak i denne kulturskatten. For 30-40 år siden kunne de fleste kvensktalende i området synge Aatamin laulu, i 2012 tok kvensk sanggruppe i Nord-Troms gamle Adam inn i sitt reportoar. En dag under Paaskiviikko hadde Beddari – Nilsen minikonsert på et varehus på Storslett og blant tilhørerne så vi Roald Hjalmarsen, et av Adams oldebarn. Vi fikk vi et intervju med musikerparet.

Hvor fant dere Aatamin laulu?
I den flotte sangboka Ruijan laulukirja av Bjørnar Seppola og Terje Aho. Videre hørte vi den på en CD fra kvensk sanggruppe og på finsk.no fant vi oversettelsen til norsk. Den ble grunnlaget for vår gjendikting.

Kalevala på norsk
- Det var fascinerende å høre dere synger fra Kalevala. Hvordan fant dere det stoffet? Kalevala ble jo oversatt til en arkaisk telemarkdialekt for minst femti år siden. Deres versjon er moderne.
- En venn av oss, Mikael Holmberg, holder nå på å gjendikte Kalevala og hans norske versjon er sangbar. Den kan synges i fire-, eller femtakt og blir veldig rytmisk. Han lager sine alliterasjoner (bokstavrim). Vi visste at Mikael jobbet med gjendiktinga og vi hadde lyst til å få sang nr 41 fra Kalevala med i vårt Paaski-program. Den sangen handler om når Väinämöinen for første gang spiller på den aller første kantele. Mikael sa at han ikke har kommet så langt i oversettelsen, men ba oss vente litt, så skulle han se hva han fikk gjort. Etter kort tid fikk vi en gjendikting av hele sang 41.
- Jeg snakket med ei finsk dame rett etter konserten og hun sa det er så utrolig mange ord i deres norske kalevalaversjon. Hadde dere noen følelse av dette med ordrikdommen på norsk?
- Javisst. Vi er imponert over den jobben Mikael gjør, han er en virtuos ordkunstner.

Runosangtradisjon
Musikkforsker Reidar Bakke har samlet inn runosangtradisjoner fra Finnmark. Han har funnet flere spor. Det har vært barnesanger og regler som har helt klare likheter med den gamle runosangtradisjonen fra Karelen. Her er det uten tvil en sammenheng. Vi bygger mye på funnene fra Reidar Bakke.

Hvordan finne de gamle sangskattene?
Resten som skjult tekst:
Vi har samlet musikk fra hele Ruija. Det er ikke én måte å drive på, vi gjør mye research, søker på nett, leser oss opp og hører på gamle arkiv-opptak. Vi er så heldige at i Pasvik er det en levende musikktradisjon og vi spiller sammen med folk der. Vi lærer nye ting og jobber på mange forskjellige måter for å sette sammen et program. De kvenske – finske musikktradisjonene i Ruija spenner veldig vidt, fra gammel runosangtradisjon til finske schlagere og alt i mellom.

Når vi først har funnet materialet, vil vi gjerne vite historien til sangen. Den må bety noe for oss, så det ikke bare blir en tekst med noen ord og en melodilinje. Vi må blåse liv i sangen. Utgangspunktet er å lære seg tradisjonen. Så vil vi jo framføre stoffet med et uttrykk som er mer oss, litt moderne. Vi vil ikke ha fornyelse for fornyelsens skyld. Det må gjøres på en måte som føles naturlig for oss, uten at vi mister kontakten med den opprinnelige tradisjonen.

Vi har vår måte – og respekterer tradisjonen
Når man går inn i en tradisjonen og gjør det litt annerledes enn det har vært gjort før, kan man få reaksjoner. Inarinjärvi er jo som en nasjonalsang å regne i Pasvik. Der synger de den på både norsk og finsk. Vi gjør den i en helt annen rytme enn den vanlige valsetakten. En tradisjonell spillemåte når ikke så godt fram til yngre folk, ikke engang vår egen generasjon. På noen sanger putter vi kanskje på en ekstra sving, som man også finner i jazzen. Da har det en bredere appell. Når vi gjør det slik uten å miste kontakt med roten, når vi frem til de aller eldste, de som husker den opprinnelige versjonen og folk i vår generasjon. Så er det spesielt artig når vi når frem til de yngre. I går spilte vi for 7. klassinger. De satt som tente lys! Noen sanger framfører vi mye roligere enn det tradisjonelle, bl.a. Kultainen nuoruus. Den pleier å være litt fresk, vi gjør den helt langsomt, det er et utrykk som vi står inne for.

- Hvordan er responsen fra folk når de hører sanger fra sitt hjemområde på sitt eget språk?
- Folk har forskjellige reaksjoner, noen treffer vi med intellektet, andre med hjertet. Det siste er jo det morsomste. Det kan bli en gjenklang som man ikke visste om. Mange får vekket noe de sjøl kanskje ikke var klar over og det kan komme sterke reaksjoner.

Aatamin laulu [Adams sang] er en berømt sang om noen kjente kvener i Reisadalen på 1800-tallet. Sangen kalles også Karjalan laulu. De tre første strofene forteller om den strenge arbeidsgiveren Sapen Aatami. Han var storbonden i Sappen, dit kom alle finlendere som ville ha arbeid.

Sapen Aatami ~ Adam, født i 1854, var gift med Marie Mathilde Olsdatter Ruonavaara fra Røyelen, født ca 1856. Hun ble Sapen Marja.

Spillemann Roald Hjalmarsen fra Nordmannvik i Kåfjord er oldebarn av den berømte Aatami ~ Sapen Aatami. Roalds bestefar var Adams sønn Hjalmar, kalt Sapen Jalmari. Hjalmars kone Anna ble kalt Eliaksen Anna ~ Elias-Anna etter faren eller Kurun Anna etter stedet hun bodde på. Roald har ikke lært forfedrenes morsmål, men trekkspillet har han håndtert siden han var guttunge.

De to sangerne er Asveig Hasselberg fra Sappen og Bente Imerslund fra Storslett.

Han ser ut som styggen kan bety at Adam var mørk. Den finske teksten er gjendiktet til norsk av Anne Margaret Nilsen i duoen Beddari – Nilsen.

Paasinkorvan Petteri ~ Johan Petter Adamsson Niemi ,1848 -1933, og hans kone Paasinkorvan Katrina med tre barnebarn. Fra venstre Santun Akseli ~ Santtu-Aksel ~ Aksel Larsen, Paasinkorvan Haltis ~ Haldis og Anna Petteri var fra Teurajärvi. Han tok senere navnet Ødeslett. Han var gift med Anna Catharina Nielsdatter, født 1861, datter av Lapin Niila. Hun ble Paasinkorvan Katrina ~ Paasin Katrina ~ Paasin Kaija. Også disse to får sine pass påskrevet i sangen.

Iiskon Iisko ~ Isak Isaksen fra Røyelen, 1847-ca 1923, var gift med Lapin Kreeta ~ Brita-Grethe. Hun var søster til Paasinkorvan Katrina ~ Anna Catharina Nielsdatter, Paasinkorvan Petteri sin kone og hun var datter til Lapin Niilas. Hun ble Iiskon Kreeta. Opplysningene er hentet fra Bente Imerslund, 2008: Kvenske personnavn i Nordreisa.

Notene er fra Ruijan laulukirja. Redigert av Bjørnar Seppola og Terje Aho.

Kantelekonsert i Nordreisa

Torbjörn Ömalm fra Järämä i Gällivaara holdt en kantelekonsert i Nordreisa under Paaskiviikko 2013. Torbjörn Ömalm har selv skrevet melodien Jään päällä (På isen) som vi får hører her. Han forteller litt om sin interesse for jazz, folkemusikk, gitar og kantele. Interessen for hjemtraktenes kultur ble utvidet til å gjelde også andre deler av den finsk-ugriske verden, så som Nord-Finland, Karelen og Estland. Estlands spesielle musikktradisjon har vært inspirerende. Esternes sang minner om sangtradisjonen innen den læstadianske bevegelse. Estisk kantelemusikk er litt mer durbasert enn den finske. Ömalm er også inspirert av finsk kantele.

Heikkilän häissä

Aashild Olsen fra Nordreisa hørte sin mor Gunvor Olsen synge denne sangen, men hadde den dessverre ikke nedskrevet. Aashild snakker ikke finsk, men sang etter hukommelsen, og håper noen andre kan ha kjennskap til sangen. Om du har det, ta kontakt med redaktøren! Under Paaskiviikko 2012 i Nordreisa sang Aashild Olsen Heikkilän häissä for tornedalsmusikeren Torvald Pääjärvi. I 2013 hadde han tatt den med i sitt reportoar. Nå vil han ta den med i eneventuell ny CD.

Jannes FrickeBoda

Trioen Jannes FrickeBoda består av tornedalingene Jan Johansson, Fredrik Isaksson og Rolf Digervall. Rolf Digerwall trakterer her vaskebrett, andre ganger frydet vi oss over tonenen fra hans mandolin. 

Säkkijärven polkka er velkjent også i hele Nord-Troms og Finnmark. Kan noen huske å ha sett den framført med et slikt tempo og temperament som disse gutta har?

Tømmerfløtervise

LauluVoimaa

Reisaværingene Inger Birkelund og Inge Nilsen synger Emma og Suutarin laulu. Paaskiviikko 2012.

En kvensk versjon av Suutarin laulu

Emma

Torvald Pääjärvi og Meän lauluja

Torvald Pääjärvi fra Tornedalen gledet besøkende på Paaskiviikko i Nordreisa med sanger fra Tornedalen. Mye skjemt og litt alvor. Her hører vi:

Nu skal vi laulaa yksi pieni song.

Saunalaulu