28. januar 2014 mistet vi den kvenske dikteren Alf Nilsen-Børsskog. Han ble 85 år gammel.
Se minneordet fra Irene Persen, styreleder ved Kvensk institutt.

Redaktørens personlige tanker om Alf Nilsen-Børsskog:
I 1975 begynte finskundervisningen ved Karasjok gymnasklasser med samisk og jeg var finsklærer der. Året etter, i 1976, fikk jeg en spennende finsklærerkollega, Alf Nilsen-Børsskog. Han var utrolig kunnskapsrik, humoristisk og – beskjeden. Det har vært interessant å følge hans utvikling i disse snart 40 årene. Nå er kvenenes største kulturbauta ikke lenger blant oss, men hans livsverk lever videre.
I æbødighet – Bente Imerslund

Alf Nilsen-Børsskogs litteratur ble presentert på den XI. internasjonale finskugriske litteraturkongressen i Oulu 25.-28.02.2010. Finsksendinga i NRK ved Anne-Mari Rahkonen-Berg intervjuet dosent Kari Sallamaa ved Universitetet i Oulu om Alf Nilsen-Børsskogs litteratur. Intervjuet er oversatt fra finsk av Bente Imerslund

• Dosent Kari Sallamaa ved Universitet i Oulu fungerte på litteraturkongressen blant mye annet som arrangør og ordstyrer og det var også han som presenterte Alf Nilsen-Børsskogs litteratur.
• Der var det en sånn presentasjon av nye bøker, og det var også en stor bokutstilling, hvor deltakerne hadde tatt med nye diktverk fra hele den finskugriske verden. Og der var hele Alfs produksjon. Altså også romanene, dvs verkene i denne Eläman jatko -serien og også disse to diktsamlingene – egentlig er det jo tre, det er en trilogi nå – Poimintoja, Korrui tien varrela, Älä unheeta minnuu. De var utstilt der. Mens de andre presenterte sine bøker, spurte jeg Alf om han ville presentere sine. Han er en beskjeden mann og mente at bøkene kan vel snakke for seg selv. Da jeg presentert litteraturen, trakk jeg spesielt fram Alfs verker. Nettopp fordi han er den første forfatteren som skriver på kvensk. Det er helt skjellsettende.
• Ja, Alf Nilsen-Børsskog er jo den første som skriver på kvensk. Og hva synes du om hans produksjon?
• I bladet Kaltio anmeldte jeg diktsamlingen Pomintoja. Der konstatere jeg at det er et slags under – altså på den måten at en forfatter kan skape sitt eget nye skriftspråk, ja det er i seg selv en stor begivenhet. Men sånn rent innholdsmessig er disse diktene til Alf spennende, selvfølgelig synes hans alder – en lang livserfaring – der forteller han om forskjellige faser i sitt liv. Men det største er at man med et slikt nytt skriftspråk bringer noe, da er det friskt, ingen har før gjort noe slikt. Jeg er virkelig betatt av diktene hans. Og selvfølgelig – vi finner, som nå forstår det kvenske språket ganske godt, og særlig vi som er fagfolk, for oss er det fascinerende å finne denne bløte stemte dentalspiranten, som man sier i språkvitenskapen. Denne ð, når Alf bruker den, når den er en del av Børselv-språket. Den har forsvunnet fra alle finske dialekter, som vi har lest helt fra Agricolas tid – fra 1500-tallet – og den er altså bevart i Børselv! Jeg skal lese første verset i et av disse diktene fra Korrui:

 
Pyytömiehen lattuita

Hyvä on pyyttäjän pyyðelä
ko vittii on sivakan alla
ko tunturi valkenee takana toisen
ja aurinko on taivahalla.

• Dette Hyvä on pyydelä det er virkelig sjarmerende. Her aner man selvfølgelig også Alfs belesthet. Man tenker uvilkårlig på Eino Leinos Hiihtäjän virsiä – Hyvä on hiihtäjän hiihdellä. Slik vakker lyrikk kommer altså fra Børselv i Porsanger.
• Alf har jo virkelig vært produktiv, på kort tid har han skapt mye.
• Ja, en utrolig produksjon, og denne Elämän jatko -serien kom fort. Tykke verk, og jeg hørte at det blir flere. Det lille porsangertrykkeriet Iðut – dette samiske forlaget – skal utgi enda en del i det som vel skal bli et firebindsverk. Dette er virkelig stort!
• Dosenti Kari Sallamaa ved Oulu universitet regner Alf Nilsen-Børsskogs verk som spesielt betydningsfulle og han skulle ønske at Børsskog i framtida vil få noen etterfølgere, at det skal bli skapt mer litteratur på kvensk språk.
• Vi i Finland som driver med disse tingene har jo visst at det har vært kvenske forfattere, men de har skrevet på norsk, sånne som Hans Kristian Eriksen og Bente Pedersen og Idar Kristiansen, men Alf Nilsen-Børsskog er den første som gjør det på sitt eget språk, det er virkelig betydningsfullt, også kulturpolitisk. Man får håpe at han ikke blir den første og siste i kvenlitteraturen, men at det må komme yngre etterfølgere. Men det avhenger av mange ting, bl.a. språk- og kulturpolitikk. Nå har han i alle fall brøytet vei for yngre etterfølgere.

Diktene ble trykt i Porsangerfolket.
Årbok for Porsanger 2006.