Vi er i Pajala, på kontoret til travle Maja Mella, virksomhetslederen for Svenska Tornedalingars riksförbund.

– Maja Mella, ordet er ditt!
– Vårt riksforbund virker over hele Sverige. Aktuelle spørsmål de siste årene og særlig det aller siste året, har vært statens overgrep mot tornedalinger og meänkieli-talende. Altså forsvenskningsprosessen og hvordan gruppene har blitt utsatt for overgrep historisk sett.

Andre aktuelle spørsmål er at vi trenger mer penger inn i systemet rundt minoritetspolitikk. Midlene vi har fått tildelt, har ikke økt på åtte år, men kostnadene øker. Videre savner vi et språksenter i meänkieli. Det finnes heller ingen kulturinstitusjon som ivaretar tornedalsk kultur og meänkieli. Kulturinstitusjon er et videre begrep enn språksenter, for det skal verne om kulturer, tradisjon, skikker og forskning. Et språksenter skal skape entusiasme og inspirere mennesker til å ta tilbake det språket de har mistet. Et annet aktuelt spørsmål de siste årene er utdanning. I Sverige finnes det ingen utdanningsstrategi for meänkieli, man bare klatter på litt her og litt der. Europarådet har ni ganger kritisert den svenske staten fordi den ikke lever opp til sin forpliktelser.

Jeg har i høyeste grad vært delaktig i en hel del lovforandringer. For eksempel at man ikke trenger å ha grunnleggende kunnskap i minoritetsspråket for å få lese det på skolen. Den loven kom i 2015 og var en stor seier for de nasjonale minoritetsspråkene i Sverige. Dessverre ble det ikke gitt noen ekstra ressurser for å utdanne lærerne eller utvikle læremiddel.

I 2013 kom en lov om parallellskilting på meänkieli. En slik lov fantes for samisk og finsk, men ikke for meänkieli. Vi begynte vårt arbeid med dette allerede i 2009. Man jobber i lange prosesser, så her kreves mye tålmodighet!

Parallellskilt er med på å synliggjøre meänkieli.

Positive nyvinninger 

I media har det skjedd mye positivt. Sveriges radio har økt sin personalstyrke med en egen redaksjon for meänkieli, som før var underlagt Sisu-radio i Sveriges radio. Nå har man etablert en felles lokalitet for Sveriges Televisjon Meänkieli i Matarenki – Övertorneå. Det er første gang på lenge at Sveriges Televisjon har valgt å etablere seg i Norrbotten og i et opprinnelig språkområde Man vil ha et nordisk perspektiv og flere reportasjer omkring Barents.

Jeg har jobbet med disse saken i ti år og ser at nå kommer mange yngre fram og vil ta tilbake sitt språk og jobbe med sin identitet. De dannet et ungdomsforbund for bare fire år siden. For ti år siden kunne vi regne de unge aktivistene på en hånd. 

Kyniske strukturer

Utfordringen er å skape en samfunnsstruktur som ikke er kynisk. Det må fattes bra politiske beslutninger fra Staten som leder til at myndighetene gjør en god jobb. Det må igjen føre til at minoritetene får den egne makten de skal ha, noe som krever midler.
– Utdyp litt mer det med kyniske strukturer fra Statens side.
– Det kan bl.a. være at man lager en viktig utredning om nasjonale minoriteter og gir veldig kort høringstid. Man kan også gi utrederen frie hender til å komme med masse forslag. Når man senere skal realisere forslagene, tar man kanskje med bare lovforandringene, ikke det som skaper framtidshåp hos minoritetene.

Meänkieli og finsk

– Ser du noen konkurranse mellom meänkieli og finsk?
– Noen enkeltindivid synes det ene er bedre enn det andre. Det har ofte et historisk perspektiv fra forsvenskingsprosessen. Man skulle ha et land, et folk og et språk. Mange tenker at fordi Finland er vårt naboland, må man lære finsk, ikke meänkieli. Man glemmer at språk låner ord av hverandre og at alle truede språk må støtte hverandre: Hvis man søker motsetninger, går man bare statens ærend med å bli kvitt språket.
En holdning jeg ofte møter, men ikke liker, er den at meänkieli ikke er noe språk. Det er skambelagt på grunn av forsvenskningprosessen. Folk begynte å undertrykke sitt eget språk og sin egen kultur. Man kan finne motsetninger mellom språkene når det har å gjøre med ressurser. Da bruker jeg å si: Om vi titter på lovtekster, ser vi at de virker normerende i et samfunn. Vi må forsøke å se det positive i at vi snakker flere språk og at språk låner ord av hverandre. Et ekstraspråk til er ikke tungt å bære.
– Hvor mange språk bærer du selv?
– Jeg snakker svensk, meänkieli, finsk og engelsk og forstår en del tysk og fransk.

Tornedalinger og samer

– Hvordan er forholdet mellom tornedalinger og samer?
– De har historisk sett levd side om side før Staten kom inn og trakk sine linjer her og der. Det har ført til at det på visse hold finnes motsetninger mellom gruppene som ofte er knyttet til ressurser. Vi tornedalinger må se den samiske befolkningen som en inspirasjon. Samene engasjerte seg lenge før tornedalingene og de kan ofte være veivisere i å håndtere spørsmål.
For åtte år siden jobbet jeg nær Samenes riksforbund med likestillingsspørsmål. Vi har også jobbet i et mentorskapsprosjekt, der vi fikk låne metoder av samene. Vi låner av hverandre, men jeg har opplevd at denne arbeidsmåten de fire siste årene har forsvunnet mer og mer. Dessverre har det nok å gjøre med et hardere klima i samfunnet.

Meänflaku

– Dere tornedalinger har flaggdag 15. juli. Hva er historikken her? 

– Ja, den ble feiret første gang 2007 av foreningen Meänmaa (Vårt land’). I 2015 ble den en offisiell flaggdag.
– Hvorfor akkurat 15. juli?
– Den dagen er de fleste tornedalinger hjemme, for da lengter vi til familien og hjemstedet. Vi feirer når det er som vakrest i naturen og heiser vårt gul-hvit-blåe flagg. Det gule kommer fra sola, det hvite fra snøen og det blå fra elva. Dette kan ingen ta fra oss og ingen kan dele det heller. Uansett språk heter vårt flagg Meänflaku. . Å feire egne dager er en måte å synliggjøre kultur og språk på.