Kvensk - en del av den norske kulturarven

Norge har alltid vært et flerkulturelt samfunn. Dette gleder spesielt Nordkalotten som har vært et møtested og en smeltedigel for mange folkeslag. I tillegg til samene har kvenene levd i det nåværende norske området i nord i alle fall i 1000 år. De har vært med på å skape det Nord-Norge som eksisterer i dag, og den kvensk-finske kulturen er en viktig del av den norske kulturarven som vårt land har en plikt til å utvikle å ta vare på. Som gammel lærer for den kvenske minoriteten, har jeg sett at mangel på resurser, læremidler i kvensk og finsk etc. har vært et problem i alle år. Dette er tilfelle i dag også. Derfor er alle nyskapninger som bl.a. finsk.no av stor betydning for de som skal undervise i kvensk og finsk og for elever. På den bakgrunn er det svært viktig at denne fine nettsida får leve og utvikle seg i framtida. Myndighetene har som en konsekvens av de internasjonale avtaler de nå har undertegnet, en plikt til å støtte opp om og ivareta den kvensktalende minoritetens språk og kultur.

Josef Lindbäck

Ser med vantro og beklagelse at manglende bevilgninger er iferd med å stanse finsk.no.
Jeg trodde fornorskningsprosessen var et avsluttet kapittel, men det var nok bare ønsketenkning.
Sjøl tilhører jeg den nasjonale minoriteten skogfinner, og sitter i styret for Skogfinske interesser i Norge, og vi sliter med noe av det samme. Mange fine ord...og lite ellers. Jeg registrerer også en beklagelig manglende interesse og kompetanse fra de myndigheter som skal administrere og bevilge (les avslå) i saker som gjelder de nasjonale minoritetene.
Nettstedet finsk.no har jeg fulgt med stor interesse. De henvender seg i stor grad til ungdom, og er derfor av stor verdi. Om begrepet kulturelt mangfold skal være mer enn et tomt honnørord, må det omfattende holdningsendringer til... og vilje til å arbeide for minoritetene og ikke mot dem. Sterke ord, men de er ikke vanskelige å bevise.
Vil også minne om at Norge som nasjon har ratifisert Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter, og at det er på høy tid at de tar denne forpliktelsen på alvor.
Så min bønn til de ansvarlige som måtte lese dette er: Gi oss en reell mulighet til å informere om vår kultur og egenart, enten den er kvensk, skogfinsk eller noe annet. Ved å måtte stenge nettsteder på grunn av manglende bevilgninger, er dere med på å sage av den greina der det kulturelle mangfoldet sitter. Jeg ville ikke våge å ta ansvaret for en slik utvikling.

Hei!

Jeg heter Éva Szabó, jeg er 17 år gammel og bor i Debrecen i Ungarn. Egentlig er jeg fra Nyírlugos. Jeg har to brødre. Jeg er interessert i geografi. jeg har lest finsk i fire år. Velkommen! (Oversatt av red.)

Jeg heter Orsolya Kunkli og er fra Debrecen i Ungarn. Jeg er 17 år gammel. Takk for hjemmesida, som hjelper meg med å få finskkontakt. Velkommen til Ungarn! Vi skrives! (Oversatt av red.)

Hei.

Tusen takk for denne kjempeflotte siden! Jeg har bare ett spørsmål: Vet dere om det finnes en for for chat/forum hvor det går an å stifte bekjentskaper med folk over disse landegrensene?

Jeg går i 8. klasse på gymnas nr 17 i Petroskoi. Vi starter med finsk i 1. klasse.  Jeg har en god lærer. Hun heter Irina Andrejevna. Hun viste oss disse websidene. Jeg liker sidene for der får vi høre om finskundervisning. Vi får vite mye nytt. (Oversatt av red.)

Jeg er 14 år gammel. Jeg går i 8. klasse på gymnas nr. 17. Det ligger i Petroskoi, i Karelia. Skolen min er gammel, men fin. Den er 45 år gammel. På skolen feirer vi forskjellige høytider, f.eks. jul, påske, Finlands selvstendighetsdag. Jeg liker å lese finsk. Jeg liker disse sidene, fordi de er interessante. Jeg fikk vite at man leser finsk også i Norge. Det er bra! (Oversatt av red.)

Dette er ei fin side og det er artig å se hvordan man studerer finsk også i andre land. 
Jeg skulle ønske at det også var noe om mitt land - på kurdisk.

Takk for et flott materiale. Det var fint å lese om ting som berører livet til meg og min slekt. Jeg likte også å se på bildene. Interessant at selv om det i vår tid er smye som binder forskjellige folk sammen, som naboskap, telefoner, datamaskiner o.l. så bevarer hvert folk sine nasjonale særtrekk og sitt språk. Denne tanken slo meg da jeg kikket på finnenes liv i forskjellige land. Tross mange påvirkninger forblir finnene finner. Vi  venter på nye historier! (Oversatt av red.)

Som Lars i brevet 29.12.08, har oigså jeg finsk mor og norsk far, og er født i Norge. Mora mi er karelsk. Hennes foreldre bodde en tid i Wiborg (Viipuri), som nå ligger i Russland.  Det ble snakket mange språk i denne da vakre byen nær St.Petersburg. Man kunne høre finsk/karelsk, svensk, russisk, tysk, engelsk, norsk og jiddish i byens  gater. Byen var kjent for handel med trevirke,  skiping og små firmaer. Min bestefar var før revolusjonen i tsarens arme. Som voksen har jeg forstått at han valgte politisk side og flyttet som finsk til Wiborg. Bl.a. Ahtisaari er født i Wiborg. Da jeg var barn i Alta var jeg veldig stolt av min bestefars bakgrunn. Det var ingen andre i Alta som hadde en bestefar som hadde vært i tsarens arme. Vi hadde et malt potrett av ham på veggen i stua. Karelere er som oftest livligere enn finlendere flest. De fleste av mine
venner i Finland er barn av karelere. Hør bare på Säkkijärven polka (den er fra
Karelen) så forstår dere hva jeg mener.
 
Mine foreldre hadde noe felles. De hadde begge vært flyktninger. Hun fra Karelen, og
han fra Alta som jo ble brent. Begge hadde bodd en tid i Sverige. Bor som en av litt over 500 norske statsborgere i Finland - rett utenfor Helsingfors. De fleste norske er enten fra Østlandet eller Vestlandet. Få er fra Nord-Norge. Snakker og skriver finsk flytende. Synes derfor det er synd med den lille interessen det er for finsk i Norge og
svensk i Finland. De fleste møter som har med samarbeid over grensa blir enten
tolket eller holdt på engelsk. Noen ganger blir samisk brukt, og det er bra.
Samene har et godt og levende samarbeid over grensene.
 
Min mann er finsk og vi snakker finsk tilsammen, det gjør jeg også med min
mor. Det var hun som lærte oss finsk som barn.
Hvis dette innlegget vekte tanker og noen vil maile meg er adressen:
a-m.kristensen@pp.inet.fi