Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Radioens historie | De nasjonale språkene | Forholdet til myndighetene | Vepsisk | Kvitsjøkarelsk
suomeksi



Artikkel skrevet av Bente Imerslund

 

Redaksjonen for de nasjonale språkene i Radio Karelen


Anna Usova jobber med fire språk i Radio Karelen. Hun er til venstre på bildet fra en konsert med koret Oma Pajo.

  • Anna Usova, du er journalist i Radio Karelen. Hva jobber du med?
  • Jeg lager litteraturprogram på karelsk, finsk og vepsisk. Jeg har et interessant yrke, for jeg er selv kareler, og jeg er glad i mitt eget språk, mitt land og mitt eget hjemsted.

 

Santeri Jeremejov

I Radio Karelen i Petoskoi treffer jeg redaksjonssjefen for de nasjonale språkene, Santeri Jeremejov. Han gir litt historikk, forteller om radioens situasjon i dag og tenker også høyt om framtida. (For lydintervjene med Jeremejov, se finsk web)

Jeremejov: Radio Karelen har en lang historie. Den ble grunnlagt i 1926. Samtidig med sendinger på russisk begynte også sendingene på finsk. Den gangen var det mange finner som hadde flyttet hit til Sovjet, særlig til Karelen. Finnene kom fra Canada, Amerika og Finland. Man måtte få en redaksjon som kunne fungere på finsk.

Redaksjonen fikk sete her i Radio Karelen. I begynnelsen var det selvfølgelig mest nyhetsprogram.
Hovedhensikten var å fortelle om hva man hadde oppnådd i Sovjet. Folk på den andre sida av grensa og særlig de i Finland skulle få vite hvor godt sovjetborgerne har det og hvor bra det gikk med de finnene som flyttet hit til Karelen fra Amerika og fra Finland. Det var mest slik agitasjon og skryt av Sovjetstaten. Men radioen utviklet seg og programmene begynte å bli annerledes.
 

De nasjonale språkene

Man startet det nasjonale teateret, hvor det var skuespill på finsk, og teateret hadde nokså mange skuespillere. I Radio Karelen hadde de roller i radiohørespill. I arkivene våre finner vi opptak som kanskje er fra den tida.
Hva gjelder de andre språkene: Radio Karelen fikk sendinger på karelsk språk først midt på 1960-tallet. Da ble Jukka Akimov ansatt og han begynte å lage sendinger på karelsk. Så kom det enda en karelsk journalist – Nicolai Filatov. Han fortsatte arbeidet med å lage program på karelsk. Først på slutten av 1980-tallet fikk vi vepsiskspråklige sendinger. Nå for tida lager vi program på de to karelske dialektene livvi-karelsk (sørkarelsk) og kvitsjøkarelsk (nordkarelsk). Og selvfølgelig er det program på finsk og på vepsisk. Nå er vi syv radiojournalister her.

Sendetida er delt opp slik:
Mandag har vi sendinger på den livvikarelske dialekten.
Tirsdag er det litteratursendinger på forskjellige språk. Produsent er journalist Anna Usova. Her fortelles om nye bøker, om forfattere og om utviklingen i litteraturen. Onsdag har vår journalist Lena Karpova program på kvitsjøkarelsk, da er det også sendinger på de andre språkene og dialektene.
Torsdag er dagen for vepsisk, ved journalist Larissa Sirkova. Fredag er det sendinger på finsk, ved Arto Rinne. I hans program er det mye musikk.
En stor detl av lytterne er pensjonister, som om dagen har god tid til å lytte. Nå ligger programmene også på nettet, slik at ungdom og arbeidsfolk kan høre når det passer dem.

 

 

Larissa Smolina forteller på vepsisk om vepsisksendingene. 

 

  • I karelsk radio er det to vepsiske journalister. Den ene er her og du heter …
  • Larissa Smolina. Jeg har jobbet i denne radioen i åtte år med å lage radioprogram på vepsisk. De forteller hva som skjer i vepsernes liv. Det kan være konferanser, forskjellige seminarer og andre begivenheter. For eksempel var det en konkurranse i vepsisk språk. Jeg reiser mye til vepsiske landsbyer hvor jeg skriver og intervjuer folk som snakker vepsisk. Det blir et radioprogram i uka. Programmene varer bare 32 minutter.
  • Hvor er du fra?
  • Jeg er fra Petroskoi, men både mor og far er fra landsbyen Kalajoki. Deres foreldre på begge sider er vepsere. Da jeg var liten, var jeg ofte i vepsiske landsbyer og hørte hvordan mine besteforeldre snakket vepsisk. Men selv lærte jeg språket først på universitetet.

Larissa Smolina om den vepsiske kalenderen for barn


Formålet med programmene:
Å ta var på og å styrke karelsk og vepsisk i hele den karelske republikken. Radioen vil finne flere mennesker som vil lære disse språkene, verne om dem og føre dem videre til egne barn. Programmene er viktige også for dem som i en eller annen fase av livet har glemt sitt eget språk. Mange unge har flyttet fra landsbygda til byene, særlig til Petroskoi – til et russiskspråklig miljø. Da kan språket litt etter hvert begynne å forsvinne. 

Hvis man hører unge stemmer på radioen, begynner man å tenke at dette språket er ikke døende. Her er jo folk som snakker sitt eget språk og som er glade i det. Sendingene er viktige også for studenter og skoleelever som lærer disse språkene. De hører kanskje et program fra hjemstedet, med et kjent språk og kjente stemmer.  

 

 Santeri Jeremejov forteller på livvi-karelsk dialekt om Radio Karelen .

Forholdet til myndighetene i republikken Karelen og i hele Russland

  • Hvordan forholder myndighetene i både Moskva og i republikken Karelen seg til denne radioen?
  • Jeg vi si at det er en svært positiv holdning begge steder. Vi er jo en enhet under det statlige radioselskapet, som har hovedkontor i Moskva.
    Vi hadde nylig besøk av noen sjefer fra Moskva. I samtale med dem spurte vi hvordan man i Moskva ser på vår virksomhet og på de nasjonale språkenes redaksjoner. Her i Russland har vi jo mange slike nasjonale redaksjoner – finsk-ugriske og andre. Vi fikk det konkrete svaret at Moskva på alle måter vil støtte de nasjonalspråklige redaksjonene. For Republikken Karelen er redaksjonen for de nasjonale språkene svært viktig. Man har jo ingen andre medier som kan lage program på disse språkene.
    Vi må også huske på at vår republikk heter Republikken Karelen. Da må det karelske språket selvfølgelig kunne høres i radioen, leses i aviser og blader og være et skolefag. Folk må bruke det seg i mellom. Som leder for de nasjonale språkene i Radio Karelen synes jeg dette er viktig. 

Framtida?

  • Har Radio Karelen noen lyttere om 30 år?
  • Jeg vet i alle  fall om en lytter, det er sønnen min. Jeg har lært ham om karelsk språk og lært ham å snakke det. Det er familier hvor man prøver å overføre språket til barna. Jeg håper og tror –  jeg vet jo ikke om det vil vær like mye som nå – men hvis radioen fremdels eksisterer og hvis det om 30 år er sendinger på de nasjonale språkene, tror jeg at det er i alle fall en lytter. 
     

Natalia Vorobei forteller på kvitsjøkarelsk (nordkarelsk) om sitt fjernsynsarbeid i Radio Karelen. Videre om sin deltakelse i prosjektet hvor unge kvener og unge karelere møtes:
I det siste har jeg jobbet med et prosjekt som medlemmene i organisasjonen Nuori Karjala står bak. Vi har vært i Finland, Norge og Danmark. I prosjektet ser vi på hvordan minoritetsfolkene i disse landene lever. Vi var i Tromsø og der ble vi kjent med kvener. Det var en fin reise på den måten at også kvenene er et minoritetsfolk, som karelerne og vepserne. Vi fikk se hva slags problemer kvenene har og hva de gjør for å revitalisere sin kultur og sitt språk. Det var interessant å få høre kvensk språk, fordi det er så likt vårt karelske språk. Vi forsto når kvenene snakket sitt eget språk.

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no