Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Finsk er synligØstersjøfinske stedsnavnKultursporLite folk - store sjøer
suomeksi

Et apotek i Petroskoi har skilt på russisk og finsk 

Foto: Bente Imerslund
Foto: Bente Imerslund Fotos: Bente Imerslund
Matvarer - finsk vindusreklame i en matvarebutikk i Petroskoi

Østersjøfinske stedsnavn
Dr. Irma Mullonen, lektor i finsk på Universitetet i Petroskoi, har tatt doktorgraden på vepsiske stedsnavn i Syvärinen-området. Syvärinen ligger mellom innsjøene Onega og Ladoga. (Intervju i oktober 2003.)

Irma Mullonen: Stedsnavnene er innholdsrike, for de kaster lys over forskjellige perioder i historien. I navnene gjenspeiles kontakten mellom forskjellige folkegrupper. Karelia er et tradisjonelt østersjøfinsk område og karelerne og vepserne er urbefolkning. De første russerne dukket opp her på 1200-tallet. I mange århundrer har de forskjellige folkene bodd nær hverandre. Den største delen av Karelia har vært karelernes område. Det russiske og det karelske navnesystemet fungerer parallellt. Østersjøfinsk, karelsk har gått inn i det russiske navnesystemet.

Til høyre: Kerisyrjä - veiskilt. Karelsk stedsnavn
skrevet med russiske bokstaver.
Kerisyrjä - veiskilt
Kerisyrjä kan være et opprinnelig karelsk navn.

Syrjä betyr på karelsk:
1. en bakketopp eller
2. langt borte, langt fra sentrum

Suojärvi - veiskilt.
Suojärvi - veiskilt. Karelsk stedsnavn skrevet med russiske bokstaver. Fotos: Bente Imerslund

Spor etter gammel karelsk kultur i dagens Petroskoi 
Fotos: Bente Imerslund Fotos: Bente Imerslund
Fotos: Bente Imerslund

Et lite folks store innsjøer
Dr. Irma Mullonen:

Når man titter på et kart over området vepserne bor i, ser det ut som om fargene grønt og blått konkurrerer med hverandre, altså skog og vassdrag. Vepserne holder til i området mellom tre store sjøer – Onega, Ladoga og Valkeajärvi. Man ser at landskapet stykkes opp av utallige elver og inn i elvene har noen puttet hundrevis av innsjøer, som perler på en snor. De fleste vepsiske landsbyene ligger ved elver og innsjøer.

Innsjøene har alltid vært viktige i vepsernes næringsliv. Fra dem fikk man mat og drikke. Åkrene og engene lå nær innsjøene. Både elvene og innsjøene var viktige ferdselsveier. De fleste innsjøene har navn, noe som viser hvor viktige de er i folks liv. Et stedsnavn er jo et tegn på at stedet blir brukt. Navnløse innsjøer er en sjeldenhet.

Innsjønavnene gjenspeiler viktige egenskaper ved innsjøen, f.eks.fisk: Lahnjärv (lahn 'brasme'), Haugjärv (haug 'gjedde'), Ahvenjärv, (ahven ' abbor'). Navnet kan også fortelle hvor innsjøen ligger i et bestemt vassdrag, fasongen eller størrelsen

(Oversettelse: Bente Imerslund. Artikkelen er sterkt forkortet)

Les om en elev som leser vepsisk. Klikk her! Nadja Mosina

 

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no