Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Elise LambelaSigrid BirkelundAnders Oxlund EnoksenKarl Øyvind og Håkon Mikalsen
Sandra HallenMorten FrogumTomas Richard Lyngmo Seppälä
Linda Marie JohnsenSusanne HalvorsenMarit Nordgård Rundhaug
suomeksi
Elevene forteller om seg selv, familien, språk, kvenske navn i familien o.l.

Elise Lambela

  • Hei, jeg heter Elise Lambela Hansen og jeg er 18 år. Jeg bor i Kjelleren. Kjelleren er en plass i Reisadalen. Jeg bor sammen med mamma Janne, pappa Daniel og lillesøster Agnes Helene. Jeg går nå i 3. klasse på Nord-Troms videregående skole. Til høsten skal jeg studere i Tromsø.
  • Hva ønsker du å studere?
  • Kanskje økonomi og administrasjon
  • Enn finsk da?
  • Ja, men jeg ønsker å studere det i et år. I Tromsø tilbyr de bare bachelor-studium, som er tre år.
  • Hva gjør du på fritiden?
  • Jeg jobber noen ganger på Rema 1000.
  •  Hva er dine fritidsaktiviteter?
  • Jeg liker å være sammen med vennene mine. Om vinteren liker jeg å kjøre snøskuter. Før spilte jeg håndball og fotball.
  • Hvorfor sier du før?
  • Jeg ødela et leddbånd, og da mista jeg motivasjonen.
  • Elise, hvor kommer det fine etternavnet ditt – Lambela fra?
  • Min pappa kommer fra Skibotn. Der er det en stor Lambela slekt.
  • Prater du finsk med din pappa?
  • Nei, pappa kan ikke finsk.
  • Enn bestefar da?
  • Nei, men han prater litt finsk. Han har bedrift i Skibotn, og han har også en avdeling i Kilpisjärvi.
  • Har du slektninger i Finland?
  • Ja, de bor i nærheten av Muonio.
  • Har du vært der?
  • Ja.
  • Har du vært mye i Finland?
  • Ja, vi har campingvogn i Kilpisjärvi. Og så har jeg vært i Helsingfors, Oulu, Kemi, Tornio.
  • Ja, da har du jo sett mye av Finland. Er du kven?
  • Ja det er jeg. Jeg trur det er mer respektert å være kven i dag enn det var tidligere.
Sigrid Birkelund av Raappana-slekta - elev i 3. klasse på Nordreisa videregående skole
Sigrid Birkelund

Mine finske forfedre

Forfedrene mine på både mammas og pappas side er finske. Mamma heter Iris Birkelund. Hennes oldefar Johan Raappana eller Raappanan Jussa (født i 1871), vokste opp i Oksfjord. Hans far Mathis satte bort Johan til en familie i Oksfjord da Johans mor døde. Også Johans søsken fikk nye hjem langs kysten. Mathis kom fra en gård på nordøstsida av Oulu-järvi i Finland. Johan Raappana slo seg ned i Sørkjosen. Han fikk fem barn og min oldefar Peder eller Raappanan Pekka var en av dem. Peder byttet etternavn fra Raappana til Birkelund da han kjøpte jord i Sørkjosen. Man måtte ha norsk navn for å få kjøpt jord. Peder og hans kone Åse, på finsk Haakin Oose fikk 10 barn. Deres sønn Raappanan Pekan Petteri eller Petter Birkelund var min morfar.

Mamma og jeg bor ved siden av det huset som mine besteforeldre bodde i. Litt bak huset vårt er det en vei som heter Raappanavegen. Pappa heter Eivind Jensen, men på finsk sier de Nurmen Eivinni eller Valtemarin Eivinni eller Valkku-Eivinni. Hans pappa het Valdemar, på finsk sa de Nurmen Jänsin Valtemari eller Valkku eller Valde. Min bestemor Dagny var på farssida same. Valdemar og Dagny fikk 13 barn.

Pappa er interessert i finsk språk og lærer selv finsk. Min søster Ingvil lærte finsk på skolen og søskenbarnet mitt, som går i grunnskolen, lærer finsk. Som arbeid har jeg lyst til å drive med handel mellom Norge og Finland … hvis jeg orker ...

Foto: Bente Imerslund

Anders Oxlund Enoksen
Anders Oxlund Enoksen
Jeg heter Anders og er 17 år gammel. Jeg har dansk mor og norsk far og jeg har to yngre brødre. Jeg er fra Kvænangen, på finsk Naavuono. I Kvænangen er det mange kvenske stedsnavn. Jeg har laget et kart, hvor jeg har skrevet inn stedsnavnene på mitt hjemsted. Far hjap meg med det. Vi har motorbåt og med den er jeg ofte og fisker. Jeg får sei og torsk og av og til kveite.


Familien min er i Danmark hver sommer og av og til i jula. Vi besøker bestemor og bestefar. De bor i Vejen. Det er en liten by nær Tyskland. Vi hjelper dem mye. Mine hobbyer er ski, fiske og fotball. Jeg går allmennfag på Nordreisa videregående skole, på skilinja. Jeg vil gjerne bli en god skiløper og kanskje også trener. Jeg spiller også mye fotball om sommeren. Om vinteren reiser jeg ofte med skilinja i Norge og i Finland. Vi er mye i Levi hvor vi har trenerkurs. En gang var vi i Murmansk og gikk på ski. Vi traff mange unge turnere. Kanskje drar jeg etter skolen til Amerika for å gå på ski.


Karl Øyvind og Håkon Mikalsen Skrevet i januar 2008
Karl Øyvind
Karl Øyvind

Vi er brødre og bor i Sørkjosen. Vi har finske slektninger, og vår nærmeste slektning fra Finland var mormora vår, men hun døde før vi ble født. Hun het Maria Selina Olsen, pikenavnet var Saari. Maria kom fra stedet Saari i Finland. Saari ligger i ”Käsivarsi”-området, mellom Kilpisjärvi og Kaaresuanto. Maria flyttet til Norge da hun var atten og giftet seg med Oskar Olsen. De bodde sammen i Lyngen og fikk fire barn. Mora vår, Åshild, er yngst av barna.

Oskar og Maria snakket finsk seg i mellom som hemmelig språk. De lærte ikke finsk til barna sine. En grunn til det var at de fryktet språket skulle bli et handikap for dem i det norske samfunnet. På den tida var det av politiske årsaker vanskelig å være finsktalende i Norge. Derfor snakker ikke noen av barna finsk i dag.

Mora vår er jordmor og jobber på Sonjatun. Det er Nordreisas helsesenter. Vi begynte å lese finsk i fjerde klasse. På den barneskolen vår var det mange elever som hadde finsk. Vi ville lære finsk blant annet fordi vi har finske slektinger. Vi fortsatte å lese finsk også på ungdomsskolen og på videregående.

Nå går vi på skilinja på Nordreisa videregående skole. Om vinteren bruker vi å være i Finland på skisamlinger. For eksempel i Levi og Muonio. På skilinja er det omtrent 30 elever fordelt på fire forskjellige trinn. Det er fire skitrenere her. Skilinja har tilbud både for skiskyting og langrenn. Vi synes skilinja er et godt alternativ hvis man vil kombinere skole og satsing på ski.

Håkon
Håkon, en mester i å bake karelske piroger

Sandra Hallen Skrevet i mai 2007.

Jeg er 18 år gammel, og går siste året på allmennfag på Nordreisa Videregående Skole. Jeg har finsk 2. språk på skolen, og har hatt finsk siden barneskolen. Nå til våren skal jeg ha eksamen.

Jeg er oppvokst i Nordreisa og har altså bodd hele livet mitt her, bortsett fra fjoråret, da jeg valgte å reise til Italia som utvekslings-student. Der bodde jeg sammen med en italiensk familie, lærte italiensk, ble kjent med mange hyggelige mennesker og opplevde mye.

Familien min på farssiden er finskættet. Selv om det aldri har vært mye snakk om hvorvidt vi er kvener eller ikke, var det dette, og min bestefar, som var grunnen til at jeg ønsket at jeg skulle lære finsk. Min farfar, Terje Hallen, blir på kvensk kalt Kaupin Heikun Tärje , han er sønn av Kaupin Heikku, på norsk Henrik Hallen. Kaupin Heikku var sønn av Moilasen Jaako ~ Moilas-Jaako ~ Jaako Moilanen, som var gift med Anna-Johanna. Hun ble kalt for Kaupin Johanna.

Jeg bor sammen med familien min, og har to søstre (som er tvillinger) på 17 år og en lillebror på 2 år. På fritiden spiller jeg fotball for et sammensatt fotballag fra Nord-Troms, trener, er med venner og gjør lekser. Jeg er også glad i å lese og lytte til musikk. Den beste boka jeg har lest er ”Parfymen” av Patrick Süskind.

Sandra Hallen
Her er jeg på Baaski-festivalen i juni 2007. Foto: Ruijan Kaiku
v/Liisa Koivulehto
Jeg har egentlig alltid likt språk, og det er kanskje noe jeg kan tenke meg å studere i tiden fremover. Jeg har veldig lyst til å lære finsk virkelig godt, men da må jeg nok ta turen til Finland, noe som godt kan komme til å skje ettersom jeg liker å reise. Jeg ønsker også å lære spansk.

Morten Frogum (Skrevet i april 2007)
Morten Frogum Jeg heter Morten Frogum og jeg har lest finsk i 8 år. I finsktimene kalles jeg for Martti. Min hovedinteresse er fotball, jeg spiller på Nordreisa fotballag. Jeg har vært på Norway cup, i Oslo, det er verdens største fotballturnering. Det er over 30 000 spillere og 1 530 lag. Jeg har vært der en gang som spiller, og en gang som tilskuer.

Jeg bor i Sørkjosen, min far er opprinnelig fra Sammeldalen (Kildalen), og hans far snakket finsk, men ikke hjemme. Under krigen – i 1944 – måtte folk evakuere fra Nordreisa, fordi tyskerne kom. Under evakueringa møtte bestefar bestemor og sammen flyttet de til Nordreisa.

 

Foto: Eivind Seljevoll

En dag hørte bestemor, at bestefar stod og snakket med broren sin, over gjerdet:

- Hvilket språk snakker dere?
- Nå vi snakke no finsk.
- Kan du finsk?

Bestefar het Halvdan, og hans kvenske navn var Feetun Halttani, fordi faren var Sammalouan Feettu eller Fredrik. Hans mor var Pessijoen Elli, fordi hun var fra Pessijoki - Besjok. Broren som bestefar snakket med, ble kalt Feetun Siffa, han het Severin. Feettu sin mor var Lassin Priitta, fordi hennes far var Laauksen Lassi. Høres det vanskelig ut? Se på dette!
Halvdans og Severins bror Thorleif bodde et annet sted, hvor de ikke snakker finsk. Han glemte finsken sin. En gang han besøkte sin egen familien, så han at katta klatret opp i et tre, og han sa: ”Se, kissa klatre koivu”. Han husket ikke alle finske ordene, så han måtte ty til noen norske ord. Dette var nok sårt for resten av familien.

Disse historiene ble skrevet i januar 2005.
Jeg heter Tomas Richard Lyngmo Seppälä og er født i 1987. Mor er norsk og far er finsk. Etternavnet vårt var helt fra 1600-tallet Lang, men i 1890 ble det forandret til Seppälä. Jeg er norsk statsborger og fra 3. klasse har jeg lært finsk på skolen. Fars slektninger bor i Finland. Som ung bodde far i Sør-Sverige, i Helsingborg. Der traff han min mor, som er halvt svensk. Bestefar, altså fars far, døde i 1975. Han het Sulo. Han var med i vinterkrigen og fortsettelseskrigen og han hadde rang som oversersjant.
Tomas Richard Bestemor har giftet seg på nytt. Hun bor i Mikkeli og der har jeg også andre slektninger. Vi besøker dem i sommerferiene. Vi besøker også far sin søster i Kotka. Hun har tre schäfere og jeg leker mye med hundene.

I fritida driver jeg med Taekwon-Do og med kickboksing. I Taekwon-Do har jeg gult belte. Om høsten går jeg på rypejakt. Jeg vil gjerne studere til helikopterflyger, kanskje jeg kan studere i Finland.

Tomas ute i naturen
Foto: Matti Seppälä

Jeg heter Linda Marie Johnsen og er født i 1980. Jeg har norsk far og finsk mor. Mor er fra den lille bygda Sinettä i nærheten av Rovaniemi. Der har jeg besteforeldre og andre slektninger. I feriene er jeg ofte der. I Helsingfors bor en onkel og et søskenbarn av meg, også de er fra Nord-Finland. Mor kom hit til Norge for 25 år siden for å jobbe ved et fiskebruk i nærheten av Hammerfest. På den tiden var det ganske vanlig at det kom finlendere over til Norge for å jobbe. Da ble mor min kjent med faren min, som er fra Nordreisa. Mor lærte meg finsk og da jeg begynte på barneskolen, fikk jeg finskundervisning sammen med lillebroren min. Grunnen til at jeg lærer dette språket er at jeg har lyst å snakke med slektningene mine og fordi det finske språket er svært annerledes enn norsk.

På fritiden jobber jeg ved et sykehjem, der trives jeg veldig godt. Ellers liker jeg naturen og vandrer mye ute. Jeg liker også å fiske og bruker å fiske på sjøen fra robåten. Av og til fisker jeg ved elva. På sjøen bruker jeg forskjellige fiskeredskaper, men ofte bruker jeg dorg eller line. Da får jeg torsk og sei. Når jeg fisker ved elva, bruker jeg fiskestang og om jeg har flaks, får jeg ørret eller laks. Jeg forsøker å spise fisk et par ganger i uken.

Linda Marie Johnsen
Linda foran en
Leningrad Cowboys - plakat
Foto: Bente Imerslund


Mitt navn er Susanne Halvorsen, og jeg er født i 1986. Jeg har en lillebror. Jeg er kven, altså av finsk slekt. Jeg lærer finsk på skolen. I Reisa er finsk ett viktig språk, og her er det mange finske stedsnavn og personnavn eller kallenavn. I slekten min er det mange finske kallenavn. Min farmor var finsktalende. Hennes norske navn var Ruth Jensen, og hennes finske kallenavn var Elisan Rytti, fordi hennes mor hette Elise. Farmor ble også kalt Palotievan Rytti fordi hun bodde i Palotieva. Hennes foreldre var Palotievan Kristiani eller Isoniityn Kristiani og Palotievan Elisa. Kristian sine foreldre var Iiskon Iisko (på norsk Isak Isaksen) og Lapin Kreeta (på norsk Grethe), som ble kalt Iiskon Kreeta. Elise sin far var Paulus Fredriksson, som var fra Pajala. Min bestefar hette Jänkenin Uulaffi, på norsk Olav Jensen).
Susanne Halvorsen Mormor kalles Santran Maija eller Marja (på norsk Marie Halvorsen). På norsk kalles hun Strikka- Maja fordi hun i gamle dager hadde egen strikkemaskin. Mormors far het Aarasporin Kasperi fordi han bodde på en gård som hette Aaraspori. Mormors mor ble kalt Varpin Santra. Mormors bror hadde mange finske kallenavn, Santran Jussa, Keiturin Jussa, Tupakan Jussa, Väsky-Jussa og Viikinki-Jussa.

Når jeg ikke er på skolen, jobber jeg. Et par ganger i uken jobber jeg på en matbutikk. Annen hver helg vasker jeg på en restaurant. På fritiden er jeg trener for handballag. For øyeblikket er jeg trener for ett 11- års lag. Jeg har spilt håndball siden jeg var 6 år.

Susanne på jobb i butikken. Foto: Bente Imerslund  

Jeg heter Marit Nordgård Rundhaug. Jeg er født i 1987. Jeg har en lillesøster, to storebrødre, mamma og pappa. Pappa jobber som bussjåfør og mamma er lærer. Pappa arvet busselskapet etter sin far.

Min hobby er hester. Jeg har en egen hest, som heter Primrose. Lillesøster har også egen hest, som heter Uno. Vi bruker å ri på tur i lag. Vi har en hestehenger, i den er det plass til to hester.

Jeg lærer finsk fordi pappa er av finsk slekt. I Nord-Norge når man er av finsk slekt kaller man seg for kvensk. Jeg er altså kven. Bestefar het Henrik, men han ble kalt for Uulan Jussan Heikki, siden han var sønn av Uula Jussa. Han ble også kalt for Roijalon Heikki, siden han bodde i Røyelen. Det er et lite sted, der også jeg bor. Bestemor het Marie. Hun ble kalt for Varpin Pekan Marja, siden hun var Varpin Pekka sin datter.

Mitt område har samarbeid med en tegneskole i Nikkel. Nikkel er nær Murmansk. Jeg har vært tre ganger på tegneleir sammen med russere. På leiren er 30 unge fra hvert land. Russiske ungdommer er mye flinkere til å male og tegne enn norske ungdommer er. Maling og tegning er mye viktigere i Russland enn i Norge.

Når jeg er ferdig på skolen vil jeg søke på lærerhøyskolen. Da flytter jeg kanskje til Sør-Norge.

Marit Nordgård Rundhaug
Marit med hesten sin.
Foto: Gunn Nordgård Rundhaug
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no