Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Finsk, norsk og samisk tradisjonsmusikk - Lensi pikku lintuSaunapolska - Beddari – Nilsen - Adams sang - Kantelekonsert i NordreisaHeikkiän häissäJannes FrickebodaLauluVoimaa - Torvald PääjärviKantelespiller - Kvenidol 2011RUIJA trioKvensk sanggruppe - Kaksi laksooKvensk luringSangsamleren Matti - Suutarin laulu (Skomakerens sang på norsk)
 
suomeksi
Den finske visa Pikkulaulu fra Vestre Jakobselv ble skrevet ca år 1900. Nå har den fått nytt liv. Se og hør!

NRK-program fra 1987. Finsk, norsk og samisk tradisjonsmusikk lever side om side i Troms.

 Ved Rønning Tollefsen.

1 musikere NRK 1987
Musikktreff i Skibotn.

2 bjørnar NRK 19873 bente NRK 1987
Bjørnar Seppola om finsk ~ hjertespråkets betydning i Skibotn-samfunnet. Bente Imerslund om hvorfor finsk språk er viktig i Nord-Norge.


I 2015 føyde Halti kvenkultursenter ~ Haltiin kväänisentteri til denne teksten:

Etter ca. 4 min. får vi se Asle Hansen, Erik Lambela, Terje Aho, Rasmus Rasmussen, Mary Rasmussen Seppola, Bjørnar Seppola og Bente Imerslund på løpende bånd, når de i 1987 presenterer og snakker om finsk språk og musikk i Nord-Troms :-)

https://tv.nrk.no/program/FTRO05001087/tre-stammers-moete

 

Lensi pikku lintu

Astrid GjertsenAstrid Gjertsen fra Lakselv Kvenforening ~ Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset synger en kvensk versjon av Fløy en liten blåfugl.

film

Lensi pikku-lintu lensi glaasin läpi, glaasin läpi, glaasin läpi.
Lensi pikku-lintu lensi glaasin läpi.
Päivä mais.

Otti pikku kulta-klimpun – skip skip, skare.
skip, skare – skip, skip skare – skip,
Otti pikku kulta-klimpun – skip skip, skare.
Päivä mais.

Saunapolska


Fra forestillingen Med tanken full av Längtan under Paaskiviikko 2015. Forteller og riksspillemann Daniel Wikslund og hans tre medmusikanter tok oss med på en fartsfylt og fascinerende reise til både Mexico og Nord-Sverige. Det svingte, ikke minst av gruppas Saunapolska.

Se intervju med Daniel Wikslund om meänkieli - hjertets språk.

Beddari – Nilsen

Under Paaskiviikko 2015 var det mange muligheter til å høre pasvikduoen Trygve Beddari - Anne Margaret Nilsen. De to musikerne med kvenske røtter framførte sanger som lenge har vært kjent i Ruija, noen i flere hundre år.

Her på Paaskiviikko i Olderdalen i Kåfjord.

Aatamin laulu
Undertegnede frydet seg over den feiende friske norske gjendikting av Aatamin laulu, en kvensk sang – eller kanskje nidvise sunget i Reisadalen siden 1800-tallet. ENDELIG tenkte jeg, endelig har noen musikere grepet tak i denne kulturskatten. For 30-40 år siden kunne de fleste kvensktalende i området synge Aatamin laulu, i 2012 tok kvensk sanggruppe i Nord-Troms gamle Adam inn i sitt reportoar. En dag under Paaskiviikko hadde Beddari – Nilsen minikonsert på et varehus på Storslett og blant tilhørerne så vi Roald Hjalmarsen, et av Adams oldebarn. Vi fikk vi et intervju med musikerparet.

Hvor fant dere Aatamin laulu?
I den flotte sangboka Ruijan laulukirja av Bjørnar Seppola og Terje Aho. Videre hørte vi den på en CD fra kvensk sanggruppe og på finsk.no fant vi oversettelsen til norsk. Den ble grunnlaget for vår gjendikting.

Kalevala på norsk
- Det var fascinerende å høre dere synger fra Kalevala. Hvordan fant dere det stoffet? Kalevala ble jo oversatt til en arkaisk telemarkdialekt for minst femti år siden. Deres versjon er moderne.
- En venn av oss, Mikael Holmberg, holder nå på å gjendikte Kalevala og hans norske versjon er sangbar. Den kan synges i fire-, eller femtakt og blir veldig rytmisk. Han lager sine alliterasjoner (bokstavrim). Vi visste at Mikael jobbet med gjendiktinga og vi hadde lyst til å få sang nr 41 fra Kalevala med i vårt Paaski-program. Den sangen handler om når Väinämöinen for første gang spiller på den aller første kantele. Mikael sa at han ikke har kommet så langt i oversettelsen, men ba oss vente litt, så skulle han se hva han fikk gjort. Etter kort tid fikk vi en gjendikting av hele sang 41.
- Jeg snakket med ei finsk dame rett etter konserten og hun sa det er så utrolig mange ord i deres norske kalevalaversjon. Hadde dere noen følelse av dette med ordrikdommen på norsk?
- Javisst. Vi er imponert over den jobben Mikael gjør, han er en virtuos ordkunstner.

Runosangtradisjon
Musikkforsker Reidar Bakke har samlet inn runosangtradisjoner fra Finnmark. Han har funnet flere spor. Det har vært barnesanger og regler som har helt klare likheter med den gamle runosangtradisjonen fra Karelen. Her er det uten tvil en sammenheng. Vi bygger mye på funnene fra Reidar Bakke.

Hvordan finne de gamle sangskattene?
Resten som skjult tekst:
Vi har samlet musikk fra hele Ruija. Det er ikke én måte å drive på, vi gjør mye research, søker på nett, leser oss opp og hører på gamle arkiv-opptak. Vi er så heldige at i Pasvik er det en levende musikktradisjon og vi spiller sammen med folk der. Vi lærer nye ting og jobber på mange forskjellige måter for å sette sammen et program. De kvenske – finske musikktradisjonene i Ruija spenner veldig vidt, fra gammel runosangtradisjon til finske schlagere og alt i mellom.

Når vi først har funnet materialet, vil vi gjerne vite historien til sangen. Den må bety noe for oss, så det ikke bare blir en tekst med noen ord og en melodilinje. Vi må blåse liv i sangen. Utgangspunktet er å lære seg tradisjonen. Så vil vi jo framføre stoffet med et uttrykk som er mer oss, litt moderne. Vi vil ikke ha fornyelse for fornyelsens skyld. Det må gjøres på en måte som føles naturlig for oss, uten at vi mister kontakten med den opprinnelige tradisjonen.

Vi har vår måte – og respekterer tradisjonen
Når man går inn i en tradisjonen og gjør det litt annerledes enn det har vært gjort før, kan man få reaksjoner. Inarinjärvi er jo som en nasjonalsang å regne i Pasvik. Der synger de den på både norsk og finsk. Vi gjør den i en helt annen rytme enn den vanlige valsetakten. En tradisjonell spillemåte når ikke så godt fram til yngre folk, ikke engang vår egen generasjon. På noen sanger putter vi kanskje på en ekstra sving, som man også finner i jazzen. Da har det en bredere appell. Når vi gjør det slik uten å miste kontakt med roten, når vi frem til de aller eldste, de som husker den opprinnelige versjonen og folk i vår generasjon. Så er det spesielt artig når vi når frem til de yngre. I går spilte vi for 7. klassinger. De satt som tente lys! Noen sanger framfører vi mye roligere enn det tradisjonelle, bl.a. Kultainen nuoruus. Den pleier å være litt fresk, vi gjør den helt langsomt, det er et utrykk som vi står inne for.

- Hvordan er responsen fra folk når de hører sanger fra sitt hjemområde på sitt eget språk?
- Folk har forskjellige reaksjoner, noen treffer vi med intellektet, andre med hjertet. Det siste er jo det morsomste. Det kan bli en gjenklang som man ikke visste om. Mange får vekket noe de sjøl kanskje ikke var klar over og det kan komme sterke reaksjoner.

 


Aatamin laulu [Adams sang] er en berømt sang om noen kjente kvener i Reisadalen på 1800-tallet. Sangen kalles også Karjalan laulu. De tre første strofene forteller om den strenge arbeidsgiveren Sapen Aatami. Han var storbonden i Sappen, dit kom alle finlendere som ville ha arbeid.

Sapen Aatami ~ Adam, født i 1854, var gift med Marie Mathilde Olsdatter Ruonavaara fra Røyelen, født ca 1856. Hun ble Sapen Marja.

Spillemann Roald Hjalmarsen fra Nordmannvik i Kåfjord er oldebarn av den berømte Aatami ~ Sapen Aatami. Roalds bestefar var Adams sønn Hjalmar, kalt Sapen Jalmari. Hjalmars kone Anna ble kalt Eliaksen Anna ~ Elias-Anna etter faren eller Kurun Anna etter stedet hun bodde på. Roald har ikke lært forfedrenes morsmål, men trekkspillet har han håndtert siden han var guttunge.

De to sangerne er Asveig Hasselberg fra Sappen og Bente Imerslund fra Storslett.

 

 

 

 

Raissiin ko tullee Suomen mies,
kysythän hältä mihinkä on ties.
"Ylös Sapphen työtä hakheen,
luulen että löyän vaan."

Aatami varhain aamulla
aivan pirun haamulla.
Komentaa väkee, jo nyt näkee
haualleki hihtamhaan.

"Ha, ha, ha", sanoi Aatami.
"Oletko sie uurinmaakari?
Vai oletko sie fiinintekijä
kun et ole kannonrepijä".

Paasinkorvan Petteri,
ämmä pikkuinen ko lekkeri.
Oli niilä kanssa tapana,
että ihmisiä haukuu takana.

Iiskon Iisko Kupassa,
nyrkki hänelä on pystyssä.
Työmies vaatii palkkansa:
"Tästä sie palkan saat".

Iiskon Iisko Kupassa,
ääni hänelä on kärheä.
”Jos sie vielä mainitet,
niin aapiskämmenestä paukahtaa!”

Når ein finne til Reisa kjem
Og ein spør han kor han skal hen?
“Opp til Sappen, arbeide,
Æ finn nok nokka skal du se.”

Adam tidleg på morgonen.
Han ser ut som styggen.
Beordrar folk: “Det er lyst nok ja
å gå på ski til tjæremila.”

“Ha ha ha” sa Adam.
“Er du ein urmakar mann?
eller er du finsmed far
Du ser ikkje ut som ein stubbebrytar.”

Paasinkorvan Petteri
med lommelerke-kjerringa si,
hadde ein uvane stygg
å sladre bak bygdefolkets rygg.

Iiskon Iisko i Guppa.
Han hadde neven knytta.
Arbeidaren ville ha løna si.
“Her skal du få løna di!”

Iiskon Iisko i Guppa.
Stemmen hans er rusta.
“Snakke du om løna di
så smell det snart frå handa mi!”

Han ser ut som styggen kan bety at Adam var mørk. Den finske teksten er gjendiktet til norsk av Anne Margaret Nilsen i duoen Beddari – Nilsen.

Paasinkorvan Petteri ~ Johan Petter Adamsson Niemi ,1848 -1933, og hans kone Paasinkorvan Katrina med tre barnebarn. Fra venstre Santun Akseli ~ Santtu-Aksel ~ Aksel Larsen, Paasinkorvan Haltis ~ Haldis og Anna Petteri var fra Teurajärvi. Han tok senere navnet Ødeslett. Han var gift med Anna Catharina Nielsdatter, født 1861, datter av Lapin Niila. Hun ble Paasinkorvan Katrina ~ Paasin Katrina ~ Paasin Kaija. Også disse to får sine pass påskrevet i sangen.

Iiskon Iisko ~ Isak Isaksen fra Røyelen, 1847-ca 1923, var gift med Lapin Kreeta ~ Brita-Grethe. Hun var søster til Paasinkorvan Katrina ~ Anna Catharina Nielsdatter, Paasinkorvan Petteri sin kone og hun var datter til Lapin Niilas. Hun ble Iiskon Kreeta.

Opplysningene er hentet fra Bente Imerslund, 2008: Kvenske personnavn i Nordreisa.

 

Isak Isaksen og Greta

Notene er fra Ruijan laulukirja. Redigert av Bjørnar Seppola og Terje Aho.


Kantelekonsert i Nordreisa  

Torbjörn Ömalm fra Järämä i Gällivaara holdt en kantelekonsert i Nordreisa under Paaskiviikko 2013.


Torbjörn Ömalm har selv skrevet melodien Jään päällä (På isen) som vi får hører her. Han forteller litt om sin interesse for jazz, folkemusikk, gitar og kantele. Interessen for hjemtraktenes kultur ble utvidet til å gjelde også andre deler av den finsk-ugriske verden, så som Nord-Finland, Karelen og Estland. Estlands spesielle musikktradisjon har vært inspirerende. Esternes sang minner om sangtradisjonen innen den læstadianske bevegelse. Estisk kantelemusikk er litt mer durbasert enn den finske. Ömalm er også inspirert av finsk kantele.


Heikkilän häissä

Aashild Olsen fra Nordreisa hørte sin mor Gunvor Olsen synge denne sangen, men hadde den dessverre ikke nedskrevet. Aashild snakker ikke finsk, men sang etter hukommelsen, og håper noen andre kan ha kjennskap til sangen. Om du har det, ta kontakt med redaktøren! Under Paaskiviikko 2012 i Nordreisa sang Aashild Olsen Heikkilän häissä for tornedalsmusikeren Torvald Pääjärvi. I 2013 hadde han tatt den med i sitt reportoar. Nå vil han ta den med i eneventuell ny CD.

1.
Heikkilän häissä vietettiin
ja haitarilla soitettiin.
Ja kolmen tähden konjakilla
hieman huulia voiteltiin.

Ja haitari pani että hilipitipa
pimeästä nurkasta kuuluiva
kun tyttöjä hieman kainalon alla
tekee minun mieleeni kutituttaa.

2.
Ja mistä net pojat niitä markkoja saa
kun se juopetella kannattaa.
Ja raskailla töillä ja pimeillä öillä
koetin markkoja järjestää.

Ja haitari pani ....

3.
Ja haalian likkaa ihanaa
ja taika tanssi ihana.
Ja heissä meissä hiki päissä
koetin markkoja järjestää. 

Ja haitari pani ...

 Aashild Olsen forteller litt om bakgrunnen for sangen.

 Torvald Pääjärvi synger Heikkilän häïssä.

 Pääjärvi forteller hvordan han fikk tak i denne gamle finske sangen.


Jannes FrickeBoda

Trioen Jannes FrickeBoda består av tornedalingene Jan Johansson, Fredrik Isaksson og Rolf Digervall. Rolf Digerwall trakterer her vaskebrett, andre ganger frydet vi oss over tonenen fra hans mandolin. 

Säkkijärven polkka er velkjent også i hele Nord-Troms og Finnmark. Kan noen huske å ha sett den framført med et slikt tempo og temperament som disse gutta har?

Tømmerfløtervise


LauluVoimaa

Reisaværingene Inger Birkelund og Inge Nilsen synger Emma og Suutarin laulu. Paaskiviikko 2012.

En kvensk versjon av Suutarin laulu

Emma


Torvald Pääjärvi og Meän lauluja

Torvald Pääjärvi fra Tornedalen gledet besøkende på Paaskiviikko i Nordreisa med sanger fra Tornedalen. Mye skjemt og litt alvor. Her hører vi:

Nu skal vi laulaa yksi pieni song.

Saunalaulu


Kantelespilleren Sigmund Fossen

Hør barn og ungdommer spille kantele på Kantelehuset i Petroskoi

Kantele er Finlands nasjonalinstrument og brukes i hele det østersjøfinske området. 76 år gamle Sigmund Fossen fra Storfjord har spilt på kantele siden 1976.

  • Sigmund Fossen, jeg er i Signaldalen hos deg her i Storfjord kommune. Så vidt jeg vet, er du den eneste i Troms fylke som spiller kantele.
  • Ja, jeg er kanskje det, men det kan jo ha kommet inn noen nye.
  • Når begynte din interesse for kantelespill? Eller kanskje heller: Når begynte din interesse for musikk?
  • Når jeg var helt liten. Jeg var fascinert av musikk. Det var veldig lite av det da, noen kanskje skar ei seljefløyte, det var vel noe av det første man fikk høre. Kanskje det var noen sjelden som hadde et lite trekkspill, noen som kom en kveld, og da var det og veldig, veldig fascinerende. Så var det jo verken radio eller annet i husene på den tida som man kunne høre noe musikk gjennom. De som hadde interesse, brukte å synge og det gjorde mor mi også. Hun sang mange gamle skillingsviser og sånt, bl.a. ei vise hun kalte Gjetervise. Der omtales det i vers nummer tre at Man hørte bjellens ekko i veggen av et fjell og trodde det var huldra som hadde der sitt spell. I tre års alder så ble det her noe merkelig, man forsto jo bare sånn delvis teksten. Spel, kunne det være mulig? Huldra har spel i fjellet. Hvordan kunne det være, høres? Ja, så fortsatte det, man vokste opp og det her ble et fantasielement. På grunn av at man hadde hørt det, så satt det jo der. Men det her var jo bare abstrakt innbilning fra et lite barn. Med tida forsvant det jo. Så kom jeg langt om lenge som voksen ut i arbeidslivet. Da havnet jeg i Sverige på jobb. Da skjedde det i gode venners lag i 1957, jeg var bedt i et juleselskap utenfor Nyköping i Sverige. Vertinna satte på ei plate når gjestene skulle drikke julekaffe. Der fikk jeg da høre Ulla Katajavuori spille på kantele. Det var noe helt nytt og jeg ble helt stille, den klangen der var veldig lik min barndoms innbilningsmusikk, som var abstrakt og uvirkelig, men likevel var med meg hele tida på en eller annen måte. Når da selskapet var over og helga var over og butikken åpnet så var jeg så fort jeg kunne på platebutikken og spurte etter de platene. Ja, det fantes noen få igjen av dem, men ikke mange, så jeg fikk i hvert fall noen plater, bl.a. ei av platene der hun spiller Klosterklokkene i Konevitsa.
  • Så gikk tida og det var jo ikke bare store lønninger på den tida. Det gikk ytterligere ti år, til i 1967. Da hadde økonomien blitt litt bedre og da hadde vi også fått frie lørdager, som vi ikke hadde hatt tidligere. Så en lørdag satte jeg meg på flyet til Helsinki fra Stockholm. Der fikk jeg kjøpt en kantele i en musikkforretning på Aleksandergatan – Fazers musikk. Siden har jeg hatt instrumentet og lært meg selv, for det var ingen som kunne noe, mange visste ikke hva det var en gang. Det var det første instrumentet som jeg hadde med meg og lærte meg på min måte på min måte gjennom årene.
  • Andre gangen hadde jeg truffet Sinikka Langeland. Hun hadde konsert på Rundhaug i Målselv og da kunne hun fortelle hvor hun hadde kjøpt sin konsertkantele, den aller største som jeg skulle hatt fra begynnelsen, men som ikke var å finne den gangen. Så var jeg på ny tur til Finland i 2003 til Finland etter at jeg fått høre hvor den instrumentbyggeren bodde. Og da ble det bestilt en ny kantele som jeg fikk senere på høsten samme år.
  • Og det er den vi har hørt deg spille på i dag?
  • Ja, det er det

 

 

Sigmund Fossen snakker om  sine egne musikkopplevelser i bl.a. Stockholmsoperaen og i operaen i Oslo.

Sigmund Fossen forteller om: sine konserter i nærmiljøet, egne CD-utgivelser, sitt forhold til Jean Sibelius, helteeposet Kalevala og instrumentet citer. 

Klokkene i Konevitsa
Den lille øya Konevitsa på vestkysen av Ladogasjøen er kjent for sitt greskortodokse kloster, grunnlagt i 1393 av munken Arseni Konevitsa.  Før 2. verdenskrig hørte området til Finland. I det første intervjuet forteller Sigmund Fossen hvordan han som ung ble betatt av Ulla Katajavuoris kanteleinnspilling av melodien Klokkene i Konevitsa. Veggdekorasjonen har han selv laget.

Slåttemarsjen

 

 

Kalevala sävelmä - en Kalevala-komposisjoen. Kalevala er finnenes nasjonalepos. I Kalevala er kantelemusikken sentral.

 

Fra CD-en Sangen i dalen:

Tankeflukt til Tyrol

Sangsvanen synger i fjellet 

Sigmund Fossen lager selv layouten sine CD-er.


Kvenidol 2011

Se opptak og intervju med Maria Seppälä, kvenidolvinner 2011

Ragnar Reibo fra Storslett, 4 år gammel kvenidoldeltaker


RUIJA trio

RUIJA trio er ei folkemusikkgruppe som framfører gammel finsk og kvensk folkemusikk samlet inn i Ruija (Nord-Norge). Gruppa har til dels laget nye arrangement. RUIJA trio består av av Merja Ylivaara (født Yli-Tepsa), sang, Tapio Miettinen, strengeinstrumenter og Jukka Hannula, trekkspill. I Paaskiviikko 2011 hadde RUIJA trio konsert i både Storfjord og Nordreisa. I Storfjord arrangerte Språksenteret et kurs i finsk og kvensk folkemusikk med trioen.

I 2008 utkom Matti Yli-Tepsas og Merja Ylivaaras bok Maastamuuttajien laulu. Her nevnes hvilke personer som sang sangen for innsamlerne. Sidetallet ved sangene viser til sidetallet i sangboka.


Kilu-Kallen häät er tatt fra RUIJA trio sin CD Maastamuuttajien laulu. Innsamlerne hørte den av Valdemar Karinen og Olav Beddari, begge Pasvik, s 182 i sangboka

 


Heilallani on komiat hiukset. Innsamlerne hørte den av Ludvig Harjo i Skallelv. Se s 141 i sangboka

 


Paapelilullanlei. Innsamlerne hørte den av Jacob Arvola i Neiden. Se s 132 i sangboka


 Kvensk sanggruppe


Kvensk sanggruppe i Nord-Troms ble startet vinteren 2011. Fra venstre: Liv Andersen (Storslett), Lisa Vangen (Manndalen), Bjørn Ivar Hammervold (Storslett), Tove Reibo (leder, Storslett), Reidun Mellem (Tromsø), Line Evensen (Djupvik). Gruppa opptrådte også på Skjervøy 09.06., da med flere deltakere som ikke kunne være med i Nordreisa.


Emma, en finsk klassiker som er velkjent i hele Ruija. Her har også 4-åringen Ragnar Reibo lurt seg med.

 


Suomessa olen minä syntynyt, også mye sunget i Ruija. 


Kaksi laksoo

Kaksi laksoo ('To daler') er ei kvensk visegruppe med røtter i Børselv. Gruppa består av Cille Dahl og Jan Daleng). Kaksi laksoo  har framført kvenske viser på alle de tre første Kippari-festivalene i Børselv (2008-2010), og var på Paaskiviikko i Nord-Troms i 2010 og 2011.

Videosnutt med sangen Hevonen on häst.        Intervju på norsk med Jan Daleng. 

1. Hevonen on hest
ja pappi on prest.
Suola on salt
ja kylmä on kaldt.

2. Kissa on katt
ja yö on natt.
Hiiri on mus
ja talo on hus.

3. Viisas on vis
ja sika on gris
Kaveri on venn ja
ja ...

4. Hevonen on hest
ja pappi on prest.
Suola on salt.
ja kaikki on alt.

Bente Imerslund intervjuet Jan Daleng under Paaskidagen i Lyngen 06.06.2011.

  • Jan Daleng - Kaksi laakso, hva i all verden er det?
  • Kaksi laksoo? Vi er to ungdommer   som fant ut vi skal synge og spille kvenske sanger. Kaksi laksoo består av Cille Dahl og av meg. Vi gikk lenge uten navn og vi spilte flere steder og ble kalt for Dahl og Daleng og så videre. Men så fant vi ut at vi måtte døpe oss om til et ordentlig band-navn. I og med at vi hadde dal i begge navnene, så ble det selvfølgelig Kaksi laksoo og laksoo som vi sier for dal i Børselv.
  • Er det stort sett kvensk reportoar dere har?
  • Nei, vi spiller kvensk, vi spiller meänkieli, vi spiller til nød norsk også. Cille er veldig flink til å samle sanger fra forskjellige bøker. Vi har greid å få 15-20 sanger fra forskjellige steder.
  • Hvordan har mottakelsen vært i Børselv og i resten av den norske verden?
  • Veldig bra. Vi er jo under veldig hardt press nå for de vil at vi skal spille inn CD. Vi har vært på mange festivaler, det er jo andre året vi er her. Til sommeren er vi tredje året i Kipparifestivalen i Børselv. Vi har spilt en del på Østlandet. Etter det her skal vi på salongfestivalen i Elverum, så vi har bra med jobber.
  • Det virker som om dere har fylt et tomrom?
  • Ja, vi kjenner vel ikke til andre som framfører kvensk musikk eller kvensk sang. Så hvis vi kan bidra der, er det jo veldig bra.
  • Du heter Jan Daleng, men hva er ditt kvenske navn sånn etter mor eller far. 
  • Det er jeg faktisk ikke sikker på. Min far snakket om at vi skulle ha hett Marjala. Selv ble jeg å kalle meg for Hästniemen Janne, for jeg kommer fra Hästnes, en liten bygd utenfor Børselv som vi på kvensk kalte for Hästeniemi eller kanskje på kvensk Hevosenniemi.  Vi har ikke beholdt noe kvensk slektsnavn  i slekta vår. 
  • I går hørte jeg dere Kaksi Laksoo  i Kvænangen - i Burfjord. De var masse folk og stor begeistring og nå er vi på Polleidet. Hva tenker du om konserten deres i dag?
  • Det blir spennende, jeg håper det kommer masse folk. Det var masse folk i går også. Vi spilte jo før Jord, og det var litt spennende, for de var i salen de også. Vi har jo selvfølgelig stjålet litt fra dem også. 
  • I kveld er det vel bare vi som har musikalsk innslag. det er vi spent på hvordan går.

Fra Uuet laulut i Lakselv i 2010. Lagt ut av Kvensk Institutt i Børselv.

 


Suutarin laulu ~ Skomakerens sang

Suutarin laulu er en ballade på 42 strofer om Suutaris ulykkelig kjærlighet til Tomas-Anna. Suutari beskriver hvordan Anna bedrar han med andre menn og hva slags straff han ønsker hun skal få. Sangen er dristig, hadde den vært skrevet i dag, kunne forfatteren ha blitt anmeldt for ærekrenkelser. 39 av strofene er skrevet på finsk av Suutari selv, de tre siste på norsk av Ole-Martin Gausdal.

Den finske originalutgaven av Suutarin laulu er trykt på sidene 304-306 i Bente Imerslunds bok Kvenske personnavn i Nordreisa. Liisan Jussan Jussa, Sifferin Pekan Asväiki og noen tusen andre. Utgitt av Nordreisa kommune i 2008. Opplysningene her er hentet derfra.
Paulaharju 1928 skriver på s 35: "Vid kyrkan i Hansinkenttä stultade Gammel-Joels från Vittangi, kyrkvärd, klockringare, dödgravare."
Suutaris hus på Storslett ble kalt Suutari. Suutari-vollen er like ved. På den gamle delen av kirkegården har Nordreisa kommune reist en bauta for sin sagnomsuste kirketjener.

Hans Båtnes, født i 1915 fortalte: "Han Suutari døde året etter eg ble fødd, men minnet om han levde sterkt, også blant ungene. Den bjørka der Suutari la igjen pakke til ho Tomas-Anna, den sto på våres eiendom. Den tida var det mange unga på Båtnes. Da vi va små, så brukte vi å springe til den bjørka. Vi som va størst, vi ropte Vekkula, Vekkula. Og så la vi i å springe. Småungan kom skrikanes etter. Dem trudde det va no farlig." En annen informant mente tilnavnet var Vekkuli, en tredje sa Verkkula.

Denne oversettelsen av innholdet i Suutarin laulu er gjort av Sverrre Henriksen (1918-2002) fra Krakenes i Nordreisa. Han rømte til Sverige i 1943 og flyttet ikke tilbake til Nordreisa. Oversettelsen er datert 25. mars 1983. Henriksens søsterdatter Aashild Olsen har tatt vare på oversettelsen. I sin ydmyke kommentar skrev Henriksen følgende om sitt oversetterarbeid: Jeg har gjort et dumt forsök at oversette skomakerens og kirketjäneren Joelsens sang. Men jeg ber om overseende med alle mine event. stavefeil og dårlige språkkunnskap. Selv tror jeg at selve tolkningen er ganske så när riktig. Jeg tror også at en norsktalende kan forstå vad sangen innehåller. Eftersom jeg er altfor ordfattig til at skrive den i värsform, som dere ser av dette, så tror jeg sikkert at der finns mangen som kan gjöre det efter min tolkning.

Sverre Henriksens kvenske tilnavn var Nurmen Kristinuksen Svärre. Han var sønn av  Nurmen Kristinus ~ Kristinus Krakenes og Rungan Aane-Marja fra Rungadalen, som ble Nurmen Aane-Marja ~ Kristin-Ane-Marja. (Navneopplysningene er fra boka om Kvenske personnavn i Nordreisa) 

 

1.
Synge vil jeg om jeg kunne,
å også vill jeg skrive.
Men mine tanker ligger ej
så gunstig til for tiden.

2.
Den som sangen skrive vil,
han må jo ha et emne.
Jeg tar aller kjäresten
til hele verdens nämne.

3.
Mangen minnes saker
har jeg fäst uti mitt minne.
Når dig verdens vind
jeg titt og ofte hadd i sinne. 

4.
Med din tunges lokkelse
å munn mot munn metoden.
Du altid haver lovet mig
att elske mig til döden.

5.
Med reserveret ärbarhet
og din vakkre kroppsfigur.
Du mangen man bedraget har
å fest dem i din snare.

6.
Men nu så har du sopat rent,
som lövet ifra trärne.
Fugglene ei finner kött
på hjertevennens bene.

7.
Religiös dig selv du tror,
skryter av saligheten.
Salighet bortbyttet er
med den svartre farken.

8.
Sådan kvinne som du er,
sånne finnes ej flere.
Tenkte lure gud i himmelen
å fan i hellevete.

9.
Med falskhet å uärlighet,
så har du bygd opp slottet.
Å mangen herres ärbarhet
her deri blitt fornedret.

10.
Farker svarte tattere
luffare og jävlar.
Ei norges skräppforselgere
dig nånsin kan forbigå.

11.
Hanses porthåll svart som fan
syntes til min ingang.
igjennom der min elskede
til svarte bläkkarn insprang.

12.
Ifra bläkkarn tenkte hun
å låne sig en femma.
Hun har mangen gratis tia
også mottatt av hans hender.

13.
Mine saker jeg ei ödslad bort
ei heller tapt min äre.
ikke heller mine elskede
jeg nånsin klädd i traser.

14.
Flåtte klär hun på sig bär
å jakker to hun haver.
Og derunder den svarte finner
hennes pass og äran.

15.
Meget mer jeg givet har,
blant annt en mörk en nattkjol
Nu passer det min elskede
at med den svarte viges.

16.
Sengekleder fine er,
også av mig givet.
Derunder har hun kjärligfullt
med den svarte vilet.

17.
Danse nu å synge med
alle mine kjente
når med blikknspann det ringes
nu til vigsel med min kjäre.

18.
Av gull er fingerringene
av gull er også nålen.
Av gull er også klokken
som på halsen hennes henger.

19.
På ljuvlig nätter allt
det her du haver fanget.
Men ären din veiet op
med en gammel bismer.

20.
Har du äre til dig selv
på dette vis nu vunnet.
når du i mangen år har ligge
med de to gifte mennen.

21.
Jeg skriver ej for artighet
denne her min vise.
ty femti gode venner
har jeg hadd at elske.

22.
På dager og på nätterne
jeg maten til deg buret.
Som belønning haver allmenheten
sparket mig å svuret.

23.
I kallt å rusk på vintrene
i fåkk å frost å uvär.
Jeg veden har fått dra til dig
i blåst å kalle netter.

24.
For besväret har du ledd til mig
og også oversett mig.
Men geldelig du sittet har
i fang på svarte tattarn.

25.
Jeg har ingen plass i langsomhet
ej heller hum til sorger.
om kjäresten mig luret har
på minst femhundre kroner.

26.
På opphellningen på livet ditt
å på den siste dagen.
Da minnes man sin elskede
at det var bäste vennen.
 
27.
Når döden engan möter mig
å evighetens aften.
så lämnes verdens sorger her
bedrageri og hånet.

28.
Når den dagen endet er
å lysets alle tider.
Unner jeg i arv til dig
evighetens himmel.

29.
Av hjertets rene kjärlighet
du også skulle få det.
Så livet ditt i verden
skal forandres til det bedre.

30.
Av mitt hulde rene hjärte
haver jeg dig elsket.
Hundrede å förti nätter
vid din side ligget.

31.
På kvellene i langsomhet
jeg tengt oppå allt dette
at også jeg engang får ha
i dödens rike bröllop.

32.
Om aldrig jeg i livet
dine öine hadde skådat
Så hadde og min själ fått ro
å min sak tatt andre baner .

33.
Farvel min kjäre elskede
nu her jeg til dig siger.
For herrens skyll din brottslighet
tilgivelse dig giver.

34.
At det ikke mellem oss
noen ting skal väre.
Uten gladelig få möts igjen
infor herrens domstol.

35.
Alderdommen på mig kommer
döden bort mig tager.
Men efter himmlen bortom der
enda ung jeg bliver.

36.
Op på denne verdens strand
med äre har jeg vandret.
Av kongen jeg medalj har fått
som på mitt bröst nu henger.

37.
Jeg orker ikke synge mer
for sorgen sinnet vunnet.
men iblant engleskarene
min röst engang skal klinge.

38.
Kanske nu at sangen min
ei blir så vell mottagen.
Men det som deri skrivet er
ja det er sant som dagen

39.
Sangen min nu sluter her
og pennen her jeg läigger.
og unner dig på dagens slut
ärens krone på ditt hode.

Strofene 40-42 er skrevet av stortingsmann Ole Martin Gausdal

40.
Aldrig kjærlighetens baand
om du hjertespendte.
tryk av kjærlighetens haand
ei dit hjerte kjendte.

41.
Svik og feighet i din sjæl
Var for rotfast blevet
Du er skapt til alles træl
Det i din sjæl staar skrevet

42.
Svet og dø i slaven
det vilde selv du vælge!
Til magtens faa fribytteri
din sjæl vilde sælge!


I sine papirer, på både finsk og norsk har oversetteren Sverre Henriksen en strofe som ikke står i personnavnboka. Den er mellom strofene 10 og 11 her. Her tas den med til slutt, slik at strofe-numrene blir like i de forskjellige variantene av balladen:

Alle hadde erende
å alle hadde handel.
Billig pris på varene
gennem kjärlig vandel.

 

     
     
En kvensk luring - Øistein Hanssen fra Nordkjosbotn
 
Intervjuet av Bente Imerslund våren 2006

Indre del av Balsfjorden har kvensk/samisk befolkning, særlig området rundt Nordkjosbotn har vært kvensk­dominert. Det kvenske i Balsfjord har nok kommet i skyggen av bykulturen i Tromsø, dølakulturen og den sterke tre-stammers-møte-kulturen i Nord-Troms. Nå er vi på slutten av et kulturskifte, hvor de siste rester av språket blir borte.

Øistein Hanssen med neverlur

Foto: Bente Imerslund

Spillemenn

En gren av slekta mi kan føres tilbake til Bomstad-kvenen, Johannes Josefsen og videre til den kvenske bondeskalden Antti Keksi, som levde i Tornedalen på 1600-tallet. Her i området slo to dyktige spillemenn seg ned, det var Spillemanns-Antti (Abraham) og Spillemanns-Jussa eller Reinlender-Jussa (Johan), begge opprinnelig fra Tornedalen. Jussa var "lausvandrer" mellom Sverige og Norge, heter det, men ved giftermål kom han inn i den musikalske Kvitberg-familien. Anttis etterkommere har i flere ledd vært dyktige spillemenn. På Tromsø museum ligger noter med musikk etter både Spillemanns-Antti og Spillemanns-Jussa, og i Målselv finnes et gammelt lydbåndopptak hvor en 96-åring forteller at han selv hadde hørt Antti spille.
Ragnvald Graff fra Tromsø intervjuet omkring 1950 Karl Kvitberg fra Nordkjosbotn. Kvitberg var en dyktig felespiller som kunne mye musikk og som husket hvor og av hvem han hadde lært melodiene. Graff fikk nedtegnet over 70 feleslåtter som Kvitberg hadde lært av andre omkring år 1900, og mange av dem var etter spillemennene Antti og Jussa. Visstnok kom de siste ned på papiret mens Graff ventet på bussen på veikanten ved Kvitberg.

Revitalisering

- Om jeg revitaliserer kvenske musikktradisjoner? Tja, jeg forsøker blant annet å bruke de musikk- dialektene som jeg tror er riktige for kvenkulturen i Balsfjord. Jeg har sett Graffs og Ahos/Seppolas nedtegnelser herfra og lyttet til opptak og andres tolkninger og har forsøkt å ta opp igjen noe av den rike kvenske musikk­tradisjonen som har levd her. Jeg lager også litt musikk basert på kvenske tolkninger.

Øistein Hanssen med bukkehorn
Foto: Tore Figenschau

Instrumenter

- Hvordan finner du de instrumentene som passer best til denne musikken?
- De gamle spillemennene trakterte som nevnt fele. I tillegg har nok trekkspill og gitar vært viktig. Personlig har jeg mest brukt forskjellige fløyter, bukkehorn og lurer. For å skape en klang som passer våre gamle kulturer har jeg utviklet en egen fløytemodell som blant annet passer til å formidle det litt melankolske uttrykket fra mine forfedre og -mødre fra myrlandet i øst. Bukkehornet finnes på flere finske kommunevåpen og den svenske historikeren Olaus Magnus har tegnet hornet som signalinstrument i krig som Qvennir og Skidsfinnar førte mot Bjarmerne. Man kjenner også til at tradisjonen med bruk av lurer følger en slags hesteskofasong gjennom Norden og Russland til Alpene hvor vi finner dem som alpehorn.


 
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no