Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Réka LelkesEdit Koller | Ildikó KovacsKrisztina Karizs og Tibor Hollósi | Miklós Koppányi, arkitektRéka HernádiELTE-universitet | Simon Valéria | András og ZsuzsaFinsklektor Kata Kubinyi | Judit Freisinger, en stor finlandsvenn
suomeksi

Réka Lelkes - ungarer fra Slovakia
Bente Imerslund intervjuet henne 26.01.2012

På ELTE universitet har jeg nå holdt et foredrag for studenter og forskere som driver med finsk språk. I mengden var det et kjent fjes, ei dame jeg så også sist jeg var her for ett og et halvt år siden.

  • Réka Lelkes, du orket enda en gang å komme og høre på!
  • Ja da, fordi jeg er interessert i alle temaer rundt finsk kultur eller språk.
  • Kan du noe om andre finsk-ugriske språk enn finsk?
  • Ja, jeg har studert to semestre vepsisk og et semester udmurt.
  • Altså her i Budapest?
  • Ja, selvfølgelig.
  • Fortell litt om det vepsiske språket!
  • Det vepsiske språket er virkelig nær finsk. For to semestre siden var det et kurs med Natalia Bolotova. Hun er vår lærer. Jeg begynte å studere vepsisk også fordi jeg er interessert i fennougristik.
  • Hvor snakkes det udmurt?
  • Vi har et udmurtkurs en gang i uken, og da kan jeg snakke språket.
  • Men hvor i verden snakkes det udmurt?
  • I Russland.
  • Hvor er Udmurt, er det veldig langt mot øst?
  • Det er vest i Russland, nært Uralfjellene kan man si.
  • Har du vært der selv?
  • Dessverre, ikke enda.
  • Eller i vepsisk område?
  • Ikke enda, men jeg håper det blir en mulighet i fremtiden.

Voi, voi, i dette Ruijan Kaiku er det en artikkel fra Enare, hvor jeg var i desember i fjor. Kan jeg få den avisa? sa student Réka Lelkes.

  • Men du har sikkert vært i Finland?
  • Ja, selvfølgelig. Jeg har vært i Finland syv ganger.
  • Fortell litt hva du gjorde, bortsett fra å studere finsk.
  • Jeg har vært på Helsingfors sommeruniversitet to ganger. Da reiste jeg mye i Sør-Finland, for eksempel i Helsingfors, Åbo, Nådendal, Tammerfors, Bjørneborg, Rauma, Yyteri, Bjøreneborg og i desember i fjor jeg var i Lappland – Ivalo og Enare Det var en virkelig fin tur.
  • Har du noen gang reist over til Norge?
  • Jeg har vært i Norge, men dessverre ikke i Lappland.
  • Velkommen dit!

Reka er fra Sør-Slovakia. Hennes morsmål er ungarsk, og hun flyttet til Ungarn for 2 1/2 år siden for å studere finsk. I Slovakia er det 4-500 000 ungarsktalende.

Oversatt fra finsk av Maria Seppälä, finskelev i 2. klasse ved Nord-Troms videregående skole.


Edit Koller - finsklærer 
Bente Imerslund intervjuet henne 06.02.2012

  • På Than Károly økologiske skole møter jeg Edit Koller, skolens finsklærer. Vi går til  språkstudio, der hun har time med de fem finskelevene i 2. klasse. 
  • Edit Koller, fortell litt om finskundervisningen på denne skolen!
  • Det med finsk er nokså nytt, det begynte for fem år siden. Man kan ikke ha finskundervisning  i alle klasser. Akkurat nå er det i tre klasser. Elevene er ikke så flittige, og derfor er det av og til litt vanskelig. Og den annen side er de ivrige, så det er ingen fare.
  • Hvor mange elever har du?
  • 16.
  • Tenker dere på en tur til Finland?
  • Nei dessverre, skolen har ikke mye penger til det. Det hadde vært fint med noen stipend.
 
  • Har du selv vært mye i Finland?
  • To ganger á et halvt år.
  • Hva gjorde du der?
  • En gang var jeg i Huitinen. Det var en slik mulighet fra universitetet. Der fikk jeg trening i å snakke finsk. Og en annen gang var jeg i Tammerfors. Der skrev jeg hovedoppgaven min.
  • Hva skrev du om?
  • Om hvordan man bruker se-pronomenet i finsk talespråk. 
  • Interessant! Fortell litt om Finlands-aktiviteten her i Budapest!
  • Jeg kjenner til Kalevala-selskapet og der underviser jeg i finsk. Jeg vet, at de arrangerer mange fester og tilstelninger for interesserte. 
  • Kunne du selv ha lyst til å reise til Finland igjen?  
  • Selvfølgelig! 
  • Enn Norge, har du vært der?
  • Nei, men jeg er interessert i Norge. Det er nokså billige flybilletter til Oslo, men ..... 
  • OK. Takk Edit.

         

Ildikó Kovács  
Bente Imerslund intervjuet henne i november 2010

  • Ildikó, du snakker finsk, men du er ungarer. Fortell litt om deg selv!
  • Jeg har tatt eksamen ved  ELTE-universitetet i Budapest og jeg underviseer nå for tida i finsk og fungerer også som tolk. Vel, akkurat nå er jeg hjemme med mitt lille barn. Egenlig lærte jeg  å snakke bedre finsk i Finland. Jeg var barnepike der i over ett år – i Kainu-området.
  • For litt siden viste du meg en finsk bunad som du har sydd selv. Og her ser vi T-skjorter. Fortell litt om hva slags tilknytning du har til disse T-skjortene! 
 
  • Da jeg var i Kaajani, var disse T-skjortene veldig populære, fordi det var et lokalt fima som produserte dem. De var virkelig populære og også jeg fikk mange skjorter i gave.  Jeg har etterhvert fått en nokså stor samling, sikkert over 20 T-skjorter hjemme. Skjortene er så populære i Finland fordi de er morsomme, men likevel patriotiske, og det liker jeg. Det er en fin tanke, at man nå for tida kan forene humor og patriotisme. Her ser du også finnenes selvkritikk og litt ironi. Skjortene er virkelig morsomme.
  • Fint! Fortell litt om da du sydde bunaden. Det er jo sjelden at en utlending syr en finsk bunad.
  • Nå, håndarbeid har alltid vært en av mine hobbyer. Det er tradisjon i min familie. Da jeg var i Finland, hadde jeg god tid og jeg deltok på et lokalt bunadkurs. Der valgte jeg den billigste modellen og sydde den til meg selv.
  • Hva slags område representerer den bunaden?
  • Det er en karelsk feresi. Det er ikke egentlig en bunad, men en offisiell folkedrakt. 
  • Hva er forskjellen?
  • Hm... Folkedrakt er et antrekk som før i tida ble brukt til hverdags i vanlig arbeid, mens bunad er et antrekk som i sin nåværende form aldri ble brukt før. Grundig forskning ligger bak den utformingen de har fått i dag. Nå for tida er det bunadnemnda som godkjenner at en drakt kan kalles bunad.
  • Det var hyggelig å bli kjent med deg her på den finske utstillingen! Takk Ildikó!
  • På Budapest etnografiske museum er det i 2009 - 2010 en stor Finland-utstilling. Finlandsvenner i Budapest har lånt mange finske gjenstander og bilder til muséet. Ildikóbidro med sin finske folkedratk og med T-skjorter.

Krisztina Karizs og Tibor Hollósi
Bente Imerslund intervjuet dem i november 2010.

Del 1

  • På ELTE-universitetet i Budapest møtte jeg to unge som studerer finsk. Hva heter du?
  • Karizs Krisztina.
  • Hvor kommer du fra? 
  • Fra Gyál.
  • Hvor ligger Gyál?
  • Det er en liten småby. Den ligger nær Budapest.
  • Hva er den unge herrens navn?
  • Hollósi Tibor.
  • Hvor kommer du fra? 
  • Jeg kommer fra Székesfehérvár. Den ligger sydvest for Budapest.
  • Jaha. Jeg ville selvsagt gjerne vite, hvorfor dere studerer finsk nå. Du  Krisztina?
  • Jeg begynte å studere det på universitetet. Det er en slik kjærlighet for meg fordi det er den første tingen jeg valgte, at jeg gjerne ville studere det. Og det var ikke obligatorisk, men jeg likte det godt.
  • Hvor fikk du de første impulsene fra?
  • Fra Márta Csepregi. Hun var læreren min.
  • Og hun var en slik Finlands-venn, var hun?
  • Hun er ungarsk. Hun er min lærer på universitetet.
  • Har du vært mye i Finland, Krisztina?
  • Nei, det har jeg ikke.
  • Har du lært så godt  bare i Ungarn?
  • Javisst.
  • Du ville sikkert gjerne dra til Finland!
  • Ja!
  • Nå, enn Tibor. Hvorfor ønsket du å lære finsk?
  • Fordi jeg likte den muligheten at jeg kunne studere finsk fordi jeg på gymnaset studerte engelsk, jeg var i engelskklassen. Og jeg tenkte at det ville være morsomt å lære andre språk også. Og på dette universitetet studerer jeg allerede finsk på første året, altså på finskkurset.
  • Har du vært i Finland?
  • Ikke enda, men – dersom Ambassadens område hører til Finland, så har jeg … men ikke virkelig.
  • Hvordan greier du å følge med på finske forhold her i Ungarn. Hører du på musikk? Er du interessert i idrett?
  • Ikke i idrett. Men i musikk, ja.
  • I  hva slags musikk?
  • Altså hard musikk, stort sett metal.
  • Hvilke metal-band tenker du på?
  • Altså hardere grupper, for eksempel Horna eller Rotten Sound, Impaled Nazarene, Swallow the sun. Vanligvis har de disse tekstene på engelsk, ikke på finsk.
  • Er du interessert i Formula 1?
  • Nei. Min far er interessert, men dersom han ser på det på fjernsyn, går jeg alltid vekk.
  • Enn du, Krisztina, er dette Formula 1 noe som interesserer deg?
  • Nei.
  • Tibor, du kjenner mange og liker disse finske metal-bandene. Har du vært på konserter her i Ungarn, har du hørt på?
  • Javisst. Jeg nevnte fem navn. Av dem har jeg allerede vært på konserter med to av bandene. De tre andre har jeg bare hørt på nettet. Men hvis de noen gang kommer til Budapest eller til andre ungarske byer på konsert, ville jeg gjerne gå også her.
Del 2
  • Krisztina, også du er interessert i finsk musikk?
  • Ja, jeg er interessert i metal-musikk også. For eksempel Tarja Turunen synes jeg er svært god, og også Sonata Arctica.  Jeg har to ganger vært på Tarja Turunens konsert, i Budapest og Miskolc. I Miskolc var det en operafestival, og der var det konsert. Jeg har ikke vært på Sonata Arctica -konsert enda, men jeg vil gjerne gå.
  • Liker du annen musikk enn finsk metal-musikk?
  • Javisst! Jenny Vartianen og Maija Vilkkumaa. Men jeg har bare hørt dem på nettet.
  • Har du mange finske CD-plater?
  • Nei, bare Sonata Arctica og Tarja Turunen.
  • Bra!  
Krisztina har et bilde av Tarja Turunen, som Tarja signerte sommeren 2009 i Miskolc.  

Del 3

  • Tibor, skulle du ønske å bruke det finske språket i arbeidslivet seinere?
  • Ja, gjerne. Det kunne  for eksempel være bra å bli oversetter, men jeg er ikke sikker på det. Vi kan studerer eller lære finsk ved dette universitetet, men jeg vet ikke hva slags arbeid man kan få med det.
  • Enn Krisztina, har du tenkt på at du kunne bruke det finske språket i arbeidslivet ditt?
  • Jeg vet ikke sikkert, men jeg ville gjerne oversette, hvis jeg kan.
  • Litteratur, eller hva slags tekst?
  • Kanskje litteratur eller grammatikk.
  • Bra, takk til dere!

Oversatt fra finsk av Hanne-Elin Utvik

 

Miklós Koppányi, arkitekt

Del 1 

  • Ungarerne har mange grunner til at de er interesserte i Finland. Hva var din grunn?
  • Også jeg har sikkert forskjellige grunner, men en av dem er arkitekturen i Finland, fordi jeg den gang studerte til arkitekt, og på universitetet og også utenom gjorde vi oss kjent med arkitekturen i Finland.
  • Hva heter denne arkitekten?
  • Jeg heter Miklos Koppányi. Etter arkitektstudiet har jeg begynt å gjøre meg kjent med det finske språket også. Til tross for at jeg også nå gjør feil hele tiden, forsøker jeg å utvikle språkferdigheten min videre. Det kan jeg si, at ofte hulter til bulter uten lærer. Men likevel er det en meget nyttig ting å forstå også det finske språket, og jeg bruker også dette språket både Kalevala-vennskapsklubben i Budapest og i Ungarn-foreningen.

Del 2

  • Her er mange bilder av fine finske bygninger. Har også du gitt noen bilder til denne utstillingen?
  • Javisst. Denne utstillingen er en utstilling der publikum har gitt en del av materialet, og også jeg har gitt for eksempel denne Alvar Allto -vasen, og i den andre avdelingen noen bilder jeg har tatt av finske bygninger.
  • Har du reist mye i Finland?
  • Det har jeg, jeg kan si at jeg allerede har reist over 10 000 kilometer og vært cirka ni ganger i Finland.
  • Har du nådd til Norge, også?
  • Jeg har vært to ganger i Norge. Først i Tromsø, og seinere for et par tre år siden i Bergen.
  • Hva gjorde du i Tromsø?
  • Det var en turistreise, altså et kort besøk – en reise av en ukes varighet – med egen bil. Sammen med kona mi har jeg sett nærmest omgivelsene i Norge og også denne byen.
  • Velkommen igjen til Nord-Troms eller Nord-Norge og takk til deg.
  • Takk!

Réka Hernádi
Del 1

  • På Budapest etnografiske museum fins det mange Finlands-gale ungarere, og du er en av dem. Hva heter du?
  • Jeg heter Réka Hernádi.
  • Fortell litt om denne Finlands-galskapen din!
  • Jeg er finsklærer her. Jeg underviser utlendinger i finsk og ungarsk, og Finland er mitt andre hjemland.
  • Hvilket institutt underviser du på?
  • Jeg underviser hovedsakelig på språkskolene og også på den finske ambassaden underviser jeg i både finsk og ungarsk for folk som jobber der
  • Har du arbeidet med dette i mange år?
  • Javisst. I 10 år, for jeg tok eksamen ved ELTE-universitetet i Budapest i år 2000.
 
 
  • Fortell litt om hvorfor ungarere gjerne vil lære finsk.
  • Det fins det ulike årsaker til. Hos mange er finsk en gammel interesse. Mange elsker finsk musikk, for eksempel Lordi eller Him eller The Rasmus, og Nightwish er et populært band. Andre igjen liker idrett – Formula 1 -konkurranser, og om så skihopp – og derfor studerer de finsk, og mange har venner i Finland. Derfor vil de gjerne lære seg finsk.
  • Hvor har du selv lært å snakke finsk helt perfekt, flytende?
  • Takk! Jeg studerte ved universitetet i Budapest, og tilbrakte et år i Finland, i Kainuu. Det vil si at Kainuu er mitt andre hjemland, for der i Mieslahti, ved instituttet i Kainuu, studerte jeg et år pedagogikk. Det var en sånn linje som – linje for opplevelsespedagogikk – der studerte jeg. Det var et herlig år.
  • Det høres interessant og kreativt ut!
  • Javisst, det var virkelig trivelig. Jeg lærte å snakke finsk der, og jeg ble også glad i Finland og ble kjent med naturen i Finland, som er storslått og fin. I Kainuu er det svært store skogområder og innsjøer. Alt er så vakkert der.
  • Synes du det er store forskjeller mellom finner og ungarere?
  • Det er ganske store forskjeller. Helt forskjellig kultur, men jeg la merke til at vennskapet straks fungerer. Finnene elsker jo ungarerne og omvendt. Også ungarere som bare er litt interesserte i finnene, også de elsker finnene og Finland og den finske naturen.
  • Hva i Finland synes du er aller best?
  • Virkelig vanskelig å si, fordi det er så mye bra. Kanskje den fine naturen i Finland, ville jeg si, den er best. Men vent litt – finnene selv. Deres vennlighet og deres gjestfrihet er flott, selv om vi alltid sier at ungarerne er vennlige og gjestfrie – likevel vil jeg tro at finnene er enda vennligere enn ungarerne. Hva mer? Og så hvordan den finske staten fungerer, det liker jeg, fordi i Finland fungerer også byråkratiet godt. Det er ikke så vanskelig som i Ungarn, og det er ikke korrupsjon, som i Ungarn, og slike ting.

Del 2

  • Sett fra Norge er det liksom en selvfølge at ungarere og finner er folk som er i slekt med hverandre. Er dette en selvfølge for alle ungarere?
  • Nå nei, dessverre ikke. Jeg må fortelle at det undervises om språkslektskap i skolen. Det er en bra sak, og det er sant. Men i Ungarn blander man sammen to forhold, genetisk slektskap og språkslektskap. Det er to forskjellige ting. Hvis noen spør meg, forklarer jeg alltid at vi språklig sett er i slekt med finnene. Men det er sant at det i genene våre ikke lenger er mange likheter, fordi vi på lang tid ikke har vært sammen, vi har ikke bodd sammen. Men jeg sier til alle, at hvis du studerer om så bare litt finsk, iallfall et halvt år, så merker du straks de likhetene som fins i disse språkene.
  • Jeg har lagt merke til dem fordi jeg har lært meg litt ungarsk.
  • Å ja, du har merket det. Og mange ungarere sier at det ikke er sant. Jeg sier til dem: ”Kom og studer!”, men de er alltid sånne som aldri har studert finsk. Om de så bare studerte litt, ville de straks lagt merke til de likhetene som fins. Og så er det her litt en sånn trend nå, at man på ytterste høyre fløy sier at dette slektskapet ikke er virkelig. De sier at vi har flere slektninger i Asia fordi vi har  mongolske gener. Det er sant fordi vi kom derfra hit til Ungarn, men hva har det med språket å gjøre? Så har jeg truffet folk som påstår at det ungarske språket er i slekt med japansk, og kommer med eksempler som grammatikalsk sett er helt feil.
  • Unnskyld, kan jeg spørre: Er de språkforskere, de som påstår dette?
  • Nei, det er de ikke, de er bare amatører. Og så andre, som påstår at ungarsk har likheter med sumererne, som før i tida bodde i Mesopotamia, men det er helt feil. Det fins helt sikre beviser på at finsk og ungarsk er slektspråk, men sannelig merket jeg her at ganske mange ikke tror det.
 
 
  • Her i Ungarn  møter jeg nesten bare slike Finlands-gale og Finlands-venner, men det fins også andre.
  • Ja, det gjør det. Og når de blir klar over at jeg underviser i finsk, så spør alle med en gang først: ”Er dette slektskapet virkelig?” ”Jeg tror det ikke.” Jeg må alltid argumentere mot. Ja, jeg tror at man i Finland tror mye mer på det; der sier man straks at ”javisst, vi er folk som er i slekt med hverandre, slektspråk”. Men her i Ungarn er det ikke en selvfølge fordi det i Ungarn kommer mindre fram i media enn de andre teoriene.
  • Også hos oss i Norge snakkes det nå mye om høyreekstremistene i Ungarn. Hva mener de om saken?
  • De mener fullt ut at det ikke er sant at vi på noen måte er i slekt med finnene og fennougrierne. Det gjør meg sint fordi heller ikke de snakker finsk og ikke samisk og heller ikke noe annet, for eksempel estisk. Hvordan kan de da bevise at det ikke er et slektspråk? Hele tiden forsker de bare på vår tidlige historie, men fordi de ikke er språkforskere, forstår de ikke hva det er tale om.
  • Det var interessant å høre. Dette er litt nye synsvinkler for meg og sikkert for mange andre nordmenn, og kanskje for finnene også. Mange takk til deg!
  • Ingen årsak!

Oversatt fra finsk av Hanne-Elin Utvik, Alta


 ELTE-universitet

Simon Valéria, lektor i finsk    Intervjuet av Bente Imerslund i november 2010

  • Jeg er i Budapest, i den fine Urania-kaféen i nærheten av ELTE-universitetet. Sammen med finsklektor Valéria  eller Vali spaserte jeg fra universitetet hit. Vali, du snakker finsk som enn finlender. Hvor har du lært det så godt?
  • Takk! Dessverre snakker jeg ikke som finlenderne, for også jeg gjør språkfeil. Men min finskspråklige bakgrunn er den at da jeg var 19 år gammel, ble min far sendt til Finland på jobb. Han var der som representant for et firma. Jeg bodde sammen med min familie i Helsingfors et år, og der startet jeg mine finskstudier i 1983. Og da jeg studerte der et år, tenkte jeg deretter at det ville være dumt å slutte allerede da, og jeg ønsket å fortsette. Og da jeg vendte tilbake til Ungarn, til universitetet i Szeged, lette jeg etter en finsklektor. Det var den gang Irmeli Kniivilä, og jeg sa at her er jeg, og jeg snakker litt finsk og ønsker å fortsette. Og slik ble jeg først lærer i fennougristikk på finskavdelingen – student, og da jeg vendte tilbake til Budapest, begynte jeg å undervise ungarere i finsk og samtidig også undervise finlendere her i Budapest i ungarsk.
  • Har du fungert mye som kontaktperson mellom Finland og Ungarn – innen kultur, for firmaer?
  • Jeg har ganske lenge vært medlem av vennskapsforeningen Kalevala. Vennskapsforeningen Kalevala er Ungarn-Finland-selskapets Budapest-organisasjon, som har cirka 500 medlemmer, og vi har månedlige kulturarrangementer. Jeg har jo vært medlem av styret, så sånn sett er jeg ganske mye med i disse kulturarrangementene mellom Finland og Ungarn.
  • I dag var det hyggelig å se hvor interesserte og ivrige og hyggelige elevene dine er. Hvordan greier du å gi dem så mye energi? 
  • Det var et vanskelig spørsmål – det vet jeg ikke. Fordi de gir meg energi, altså først får jeg energi. Selvsagt er det også allerede energi i meg. De kommer hit til universitetet vårt, slik at de som hovedfag studerer noe annet – engelsk, morsmål og litteratur, historie. I alles hjerter er det en slags interesse for Finland, og slik ender de opp hos oss. Og de sier at de ønsker å studere finsk, og det kommer cirka 40 studenter hvert år.
  • Hvor mange er det altså nå på hele universitetet – omtrent?
  • På vår avdeling er det nå cirka 70 finskstudenter. Da er alle studentene fra alle fem årene i studieperioden med.
  • Så hyggelig å høre. Takk til deg, Vali!
  • Takk!

Oversatt fra finsk av Hanne-Elin Utvik, Alta.

András Bertok og Zsuzsanna Geszler 

  
  • Jeg er i Budapest, på ELTE-universitetet, og jeg har nå vist nettsiden finsk.no til finskstudentene på tredjeårskurset. To studenter ble igjen i rommet for å fortelle hvorfor de ønsker å lære finsk.
  • Hvorfor ønsker du, András Bertók, å studere finsk?
  • Jeg begynte å studere finsk fordi hovedemnet mitt er engelsk, og mine venner som også studerer engelsk sa at dersom jeg ønsker å studere et lite språk, kunne det være bra. Dersom man studerer et stort språk, kan man i Ungarn ikke gjøre noe spesielt.
  • En bra tanke! Enn du, Zsuzsanna?
  • Egentlig ville jeg ikke studere finsk, men jeg fikk høre at man kan studere finsk her. Jeg ville studere et annet språk, som engelsk eller spansk. Så hørte jeg at man kan studere finsk her. Og jeg prøvde, og jeg bare likte det – og så ble jeg værende der.
  • Hvor har du lært finsk så godt, i Finland eller i Ungarn?
  • Jeg har studert all grammatikken – men jeg var i Finland, og fordi jeg allerede kunne nesten all grammatikken, så kunne jeg praktisere språket der.
  • Du har vært i Finland?
  • Ja, det har jeg, jeg var barnepleier der, og egentlig lærte jeg å snakke finsk da.
  • Enn du, András, har du vært mye i Finland?
  • Jeg har aldri vært i Finland, men jeg vil gjerne dra dit – kanskje neste sommer, det ville vært hyggelig.
  • Hva skulle du gjerne gjøre i Finland?
  • Først ville jeg bare gått i alle de store butikkene, og så kanskje dra dit for å studere.
  • Du snakket om noen kurs i litteratur. Hvilke finske bøker har du lest, eller hvilke liker du?
  • Jeg har lest for eksempel Syv brødre. Jeg liker den godt. Og jeg har også lest Juhani Ahos Jernbanen og Høgt blandt Saarijärvis moar – av Väinö Linna – og også Nuorena nukkunut – av Sillanpää.
  • Enn nye bøker eller nyere bøker?
  • Jeg har lest en del av Sofi Oksanens bok Stalins kyr.
  • Hvordan likte du den boka?
  • Den var bra, men dessverre har jeg foreløpig ikke hatt tid til å lese hele boka.
  • Er dere interesserte i finsk musikk?
  • Zsuzsa: Jo, jeg er interessert. Jeg liker selvsagt Sibelius’ musikk fordi han er klassisk, og så liker jeg enda svært godt Samuli Putro, Anna Puu og Apulanta – ganske bra, synes jeg. Jeg kan lett forstå syngingen hennes. Og så liker jeg enda de rocke-bandene, for eksempel Nightwish, Atlanta og – jeg vet ikke hva mer jeg skal si.
  • Nå, enn du, András, er du interessert i musikk?
  • Nå ja, jeg hører vanligvis på Heavy metal-musikk, men jeg liker også for eksempel Irvin og Hektor godt. Jeg synes de er virkelig gode.
  • Følger du med på noen idrettsgren, Zsuzsanna?
  • Egentlig ikke. Jeg er ikke noen stor idrettsmann.
  • Enn András?
  • Dersom jeg har mulighet til det, spiller jeg fotball, og sykler og går på turer. Men nå for tiden har jeg ikke for mye tid, altså kan jeg virkelig ikke drive med idrett.
  • Zsuzsanna, hva har det finske språket betydd for deg?
  • Nå, det finske språket har stor betydning i livet mitt – jeg var i Finland fordi jeg ønsket å lære finsk godt, og det var første gang jeg var i utlandet lenger enn én eller to uker da jeg hadde mulighet til egentlig å kjenne en annen kultur, ikke bare som turist, men som et normalt menneske i det landet. Og det hadde egentlig stor betydning i livet mitt, for da forandret mitt liv seg da jeg dro tilbake til Ungarn, og nå føler jeg at jeg kan mer om verden enn før. Og jeg vet at jeg kanskje seinere ønsker å dra tilbake til Finland, og kanskje ønsker jeg å bo der.
  • Kanskje du blir en viktig kulturformidler mellom Finland og Ungarn. Lykke til! Takk til deg Zsuzsanna, og takk til deg, András.
  • Ingen årsak!

Oversatt fra finsk av Hanne-Elin Utvik, Alta.    
 


Ruijan Kaiku interesserer også i Ungarn! Foto: Bente Imerslund

På ELTE-universitetet i Budapest møtte jeg noen ungdommer som studerer finsk, og jeg spurte dem: Hvorfor? Først noen studenter fra 4. årskurs.
  • Hva heter du?
  • Jeg heter Balázs og min første erfaring med finsk språk var for åtte eller ni år siden da jeg hørte på CMX-gruppas stykke Sika ja Perkele (Grisen og Fanden). Lenge visste jeg ikke hva dette var for et språk, men jeg likte det jeg hørte, så det var starten. 
  • Ingen dårlig start! Hvor gammel er du nå? 
  • 23.
  • Takk!
     
  • Og neste student, hvorfor leser du finsk?
  • Jeg heter Monika og jeg var på tur med koret mitt i Finland. Det var første gang jeg traff finner, og jeg syntes at språket og kulturen deres er så fine at jeg ville studere det. Derfor tenkte jeg etter skolen at universitetet kan være et bra sted for å studere språket og kulturen og også litteraturen.
  • Takk! 
  • Og neste student? 
  • Jeg heter Patricia, og er 21 år gammel. For mange år siden så jeg noen vakre bilder fra Finland og da begynte jeg å bli interessert i landet og kulturen.
  • Takk!
Så var det enda tre studenter som sa de ville lære et nordisk språk. 

Flere 4. års studenter

Nå er jeg blant 4. års studentene og her finner jeg noen som virkelig er engasjert i sine finskstudier. Men fortell hvorfor! Navn og alder? 
  • Jeg heter Annamária Koncz, jeg er 22 år gammel. 
  • Hvorfor studerer du finsk her i Budapest?
  • Fordi finsk kultur interesserer meg.
  • Hvorfor? 
  • Da jeg var 13 år, begynte jeg å høre på finsk rockemusikk. 
  • Husker du enda hvilke band og hva slags musikk det var?
  • Det første bandet var Amophis, finsk. Det er folkemusiikkelementer i deres musikk. 
  • Er du selv musiker?
  • Nei, dessverre ikke.
  • Du spiller altså ikke noe instrument. 
  • Nei, nei.
  • Takk til deg!

Fra venstre: Annamária Koncz, Mátyás Stoller ja Agnes  Rusz (Rusz Agi). Foto: Bente Imerslund
  • Og hva heter denne unge mannen? 
  • Jeg heter Mátyás Stoller og jeg er 23 år gammel. Hvis vi skal snakke om musikk, så liker jeg folkemusikk og jeg liker Värttinä og også et finskugrisk band, som heter Me naiset og liker det bandet også.  
  • Hvor fikk du høre om denne musikken?
  • Jeg hørte den på nettet og der lytter jeg på den.
  • Hva er ditt favorittband nå?
  • Finsk band? Kanskje den her Me naiset. Kanskje.
  • Fint! Takk til deg!.
  • Enn du?
  • Jeg heter Rusz Agi (Ágnes Rusz) og jeg er 22- år. Også jeg er gammel! Jeg spilte fiolin.
  • Spilte eller spiller?
  • Spilte. Og piano også. Og musikken var virkelig viktig for meg. Mitt favorittband er Stratovarius  Og de har vært mange ganger og spilt der i Budapest. Det er virkelig flott musikk. Og rockemusikk.
  • Har du vært i Finland?
  • Nei, jeg har aldri vært i Finland.
  • De har kommet dit til Budapest. Der har de spilt.
  • Det bandet altså. Nå , takk til deg.

 3. årskurs

  • Også blant 3. års-studentene finner jeg noen som vil fortelle hvorfor de leser akkurat finsk. Først du Barbara Melcher. Hvorfor leser du finsk?
  • Fordi - da jeg var en 17 - 18 år, ble jeg forelsket i Kimi Räikkönen. Og jeg så alltid på Formel I sammen med faren min. Derfor ville jeg lære Räikkönens språk og jeg ville treffe han senere.
  • Har du noen gang truffet denne Kimi?
  • Ikke enda, men jeg håper at når jeg senere er i Finland, så kan jeg treffe han og jeg kan prate og slikt.
  • Hvis du møtte han nå, hva ville du spørre han om?
  • Jeg ville spørre: Kommer du til Budapest?   
  • Har han Kimi Räikkönen vært i Budapest, vet du?
  • Ja, for i Ungarn har vi Hungaroring og derfor har han vært i Budapest. men jeg var ikke og så på. 
  • Så vidt jeg har forstått så er Formel I for mange en viktig grunn til å ville lære finsk. Stemmer det?
  • Joda.

 

 


Andrea Kemer (til venstre) og Barbara Melcher.
Foto: Bente Imerslund


Kimi Räikkönen. Kilde: Nettavisen

 
Hungaroring. Kilde: tefterche.org 

  • Nå, Andrea Kemer, er du også Formel 1 -frelst eller hva?
  • Nei, men jeg er serbia-ungarer og denne kulturen er svært forskjellig fra den finske kulturen. Jeg jeg ville altså bli bedre kjent med finsk kultur og er interessert i den.
  • Hvordan er kulturene forskjellige?
  • Folk i Nord-Europa og i Finland er nær knyttet til naturen. Og altså - alle vanene er forskjellige.
  • Har vu vært i Finland?
  • Ja da, jeg har vært i Finland. Det er to år siden, men jeg var der i bare tre uker. Men det var virkelig flott!
  • Hva gjorde du der?
  • Nå, jeg var sammen med en venn og vi reiste omkring.
  • Takk til deg, Andrea.

 Finsklektor  Kata Kubínyi            Intervjuet av Bente Imerslund

  • 24. mars 2009 her på Universitetet i Budapest traff jeg Kata Kubínyi. Kata, jeg har hørt at du har undervist i finsk i – hm – er det et kvart århundre eller hva?
  • Det stemmer. Jeg begynte i 1984 – eller for nøyaktig et kvart århundre siden.
  • Hvordan begynte denne interessen?
  • I begynnelsen var det ingen interesse, jeg ble kjent med finsk språk ved en feiltakelse.
  • Feiltakelse?
  • Ja, fordi min tidligere mann jobbet som lektor i ungarsk ved Universitetet i Åbo, altså Åbo i Finland. Og jeg var med som ektefelle. Og så studerte jeg finsk språk. Jeg fullførte noen kurs ved Åbo Akademi, det svenskspråklige universitetet, noen finskstudier.
  • Hadde du allerede da studert morsmålet ditt i Ungarn?
  • Jada, morsmålet mitt og russisk. På det tidspunktet var jeg ferdig fil.cand her på ELTE universitetet og i Finland ble det videre studier i finsk språk. Men finsk hadde jeg aldri lært før, for vi har ett obligatorisk beslektet språk. Og jeg valgte i min tid mari, så jeg kunne virkelig ikke noe finsk.
  • Hvorfor valgt du et språk som snakkes så langt borte fra Finland og Ungarn?
  • Nå, det var sikkert litt slik romantikk, jeg vet ikke – mari-språket. Hjemme hadde vi folke-eventyr fra Mari. Kanskje derfor.
  • Ja vel, fortell litt om finskundervisningen her i Budapest.
  • Her er det – nå for tida er vi i en overgangsfase, altså dette Bologna-systemet har akkurat begynt og MA-fasen eller master-fasen er nå i gang. Vi vet ikke så mye om hva framtida vil bringe. Rammene er litt uklare, men studenter har vi. Vi har mange, interessen er der. Nå vet vi ikke hvor mange som kommer eller hvor mange vi kan ta inn på MA-nivå. Men det kommer sikkert til å være søkere. Og vi har altså et studium som heter finsk språk og kultur. Det betyr undervisning i språk, i fennistikk og i finsk litteraturhistorie, og noen kulturhistoriske emner hører også med. Så er det all slags spesialkurs. Og det kommer jo litt an på hva slags lærere vi har, hva slags gjesteforelesere vi kan få og hva slags andre ressurser vi til enhver tid måtte ha.
  • Jeg har truffet noen grupper med finskstudenter her, men omtrent hvor mange studenter er det til sammen?
  • Det er et sted mellom 50 og 100 finskstudenter, vi vet ikke det nøyaktige tallet. Det er større og mindre grupper. Og som sagt, framtida er litt usikker .
  • Hva er vanligvis studentenes motivasjon for å lese finsk, hvorfor akkurat finsk?
  • Den viktigste motivasjonen er nok det med slektsspråk. Mange tror tydeligvis at når det er et beslektet språk, så er det enkelt å lære.

Lordi. Kilde: taringa.net
  • Og så er det slike motiv som Lordi og finsk rockemusikk og hva det nå måtte være og selvfølgelig Formel I – finsk idrett, finsk informatikk og Finland i seg selv. Mange har som barn eller unge vært et eller annet sted på vennskapsby-reise og så har de forelsket seg i finner og Finland og finske landskap.
  • Hvor mye har du selv forelsket deg i Finland og finske landskap og mennesker?
  • Finland er, altså, jeg var nokså ung, ung nok da jeg oppholdt meg der i Finland rundt regnet tre og et halvt år. Og det var en viktig tid fordi jeg fremdeles var såpass ung at jeg tilegnet meg nokså mye av slik ærlighet og jordnær og ærlig mentalitet, som vi egentlig ikke har her i Øst-Europa. Hvis jeg hadde vært eldre, ville det kanskje vært for sent.
  • Er finnene ærligere enn ungarerne?
  • Ja, det er de. Det er en del av kulturen. Det er et krav.
  • Hva kommer dette av?
  • Av tradisjoner, vil jeg tro, av forskjellige tradisjoner. Der er det vanlig å være korrekt og direkte og å adlyde autoritetene og så være slik – helt ærlig og alt er forutsigbart. Man vet alt på forhånd. Mens her er det vanlig å prøve å greie seg som best man kan. Man må ha utallige overlevelsesstrategier. Det er det vi har. Altså en nokså stor kulturforskjell.
  • Ja, takk til deg Kata Kubínyi!

Judit Freisinger  en stor finlandsvenn  
Bente Imerslund intervjuet henne i mars 2009

Osa 1

 

  • Judit Freisinger, du har fått den finske utmerkelsen Ridder av den hvite rose og du er ridder. Denne utmerkelsen henger høyt og du har drevet med finsk språk i over 40 år allerede. Du er en viktig person i samarbeidet mellom Finland og Ungarn. Fortell litt, Judit om hvordan denne finlandsinteressen din begynte.
  • Den begynte på universitetet. Jeg startet mine studier på Universitetet i Debrecen i 1965 like etter at jeg begynte å studere ungarsk språk og litteratur som hovedfag. Vi måtte velge et beslektet finsk-ugrisk språk og da var det to muligheter. Enten vogulsk eller finsk. Begge språkene var helt fremmede og underlige for oss ferske studenter. Vi lurte lenge på hvilket språk vi skulle velge. Og jeg valgte finsk fordi jeg tenkte at på det året jeg skulle studere finsk, ville jeg bare lære noen ord. En gang i framtida ville jeg kanskje få muligheter til å treffe finner og bruke de ordene. Men hvis jeg skulle studere vogulsk ..., den gangen var det ca 2000 mennesker veldig langt fra Ungarn som snakket språket. Og jeg tenkte at jeg kanskje aldri får muligheten til å få praktisert vogulsken min med dem. Derfor valgte jeg å studere finsk språk. Og det skulle vise seg at jeg aldri greide å slutte, jeg har altså studert finsk i over 40 år! Det ser ut til at det har blitt mitt livs hobby. Og derfor, da jeg studerte finsk og da jeg hadde fullført de obligatoriske eksamenene i finsk, så fortsatte jeg også å studere det på universitetet. Jo mer finsk jeg snakket, desto flere finner traff jeg og jo mer fikk jeg å gjøre med finnene.
  • Og nå ser det ut til at du har venner rundt om i hele Finland.
  • Jeg har venner rundt om i hele Finland, og det er virkelig stort. Men, når jeg nå skal fortelle om hvordan min finskinteresse utviklet seg, må jeg få med at i 1975 ble Debrecens Ungarn-Finland vennskapsforening stiftet. Jeg var et av de første medlemmene og blant de første som ledet foreningen. Den gangen underviste Outi Karanko Pap i finsk på universitet i Debrecen og jeg fikk mye hjelp og støtte av henne. Da jeg begynte å jobbe i Budapest i 1989, ble jeg straks medlem i Budapest finlandsvenners såkalte Kalevala vennskapsforening og nokså snart en av aktivistene der. Jeg har også vært med i styret der i mange år. Og for 20 år siden startet vi også Unkari-Suomi -seura (Ungarn-Finland -foreningen), som dekker hele landet, hele Ungarn, på samme måten som Suomi-Unkari -seura i Finland. I en del år har jeg vært sekretær i Unkari-Suomi -seura. 
  • Finnes disse Unkari-Suomi- foreningene over hele landet?
  • Ja da. Det er vanskelig å si hvor mange. Ca 50. Men noen er mer aktive enn andre, så er det kanskje en som midlertidig slutter, og vi ser at det kommer inn en ny person som er så ivrig at aktiviteten øker. Men på samme måten kan det være en ivrig og dyktig person som flytter fra en by til en annen. Da kan det gå flere år uten at medlemmene treffes og foreningen holder på å dø. Så erfarer vi mange ganger at etter en tid kvikner foreningen til igjen, og det er gledelig.
Osa 2
  • Da du begynte å studere finsk, var det sikkert vanskelig å komme seg til Finland siden det var et vestlig land og Ungarn østlig.
  • Ja, det var nokså vanskelig. Altså, vi finskstudenter hadde en sjelden mulighet til å komme oss til et vestlig land, til Finland og vi fikk stipend til det. Det var stort! Gjennom Finland ble vi kjent med Vesten og det var virkelig interessant. Men nå er situasjonen helt annerledes. Og når jeg ser hvor lett det er for dagens studenter å komme seg til utlandet for å studere, så tenker jeg på at det kanskje hadde vært lurt å bli født 40 år senere. Jeg ble født altfor tidlig!
  • Men du har vært en veteran.
  • Takk, joda.
  • Jeg har møtt – nå – om ikke hundrevis så i alle fall titalls ungarere som snakker finsk. Finnes det tusenvis?
  • Nå, jeg vet ikke om vi kan si tusener. Men jeg har møtt mange finner som har følelsen av at i Ungarn snakker alle finsk. Det skyldes at de tilfeldigvis har vært på rett sted til rett tid. I foreningen var det kanskje bare folk, ungarere, som snakket godt finsk. Men situasjonen er ikke så god. Men når jeg minnes den tida for 30-40 år siden, da var det virkelig få ungarere, vi var få som snakket godt finsk. Og når det kom en delegasjon fra Finland, f.eks. som byens gjester, da ble vår kunnskap virkelig mye brukt. Jeg var skikkelig stolt av at på den tida, nå dessverre husker jeg ikke om Debrecen var Ungarns nest største eller tredje største by og Debrecen er også min hjemby. Men fra den store nabobyen Miskolc ble jeg hentet med bil for at jeg skulle være med og hjelpe når det kom en finsk delegasjon på besøk til Miskolc. For at byens representanter ved min hjelp skulle kunne samtale med gjestene. Den gang var det en stor sak. Men nå er det mange flere ungarere som snakker godt finsk og jeg må si at jeg har møtt mange finner som snakker godt ungarsk. Sitasjonen er altså annerledes og den har blitt mye bedre.
  • Og du kommer til å fungere som kontaktperson i enda noen tiår?
  • Nå, altså, det er virkelig slik som jeg sa i begynnelsen, at jo bedre finsk jeg snakker, desto flere mennesker kjenner jeg, og hele tida blir vennekretsen større og det er en stor glede.
  • Takk til deg Judit Freisinger!
  • Takk.
  • Og så drikker vi te!

 

 

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no