Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Finskelever • Magnhild ReisænenPikkulaulu • Ivar PedersenJakobselvkalenderenSpråk og identitet
suomeksi
 

På skolen i Vestre Jakobselv er det mange flittige finskelever. Her presenterer elevene seg selv. Samtlige har gamle finske etternavn. Fra venstre: Elisabeth Kandola, Marianna Dørmenen, Elmine Harila Busk, Hannah Harila Kristiansen og Elin Ittelin Hellesø.

   
 

Andrea Harila Reiersen fra Vestre Jakobselv er finskelelv i 5. klasse. Andrea sin klasse fikk se animasjonsfilmen om hennes oldemor Vally Reiersen fra Nordreisa i Nord-Troms. Vally var født i 1913 og i hennes skoletid var det forbudt å snakke morsmålet finsk på skolen.

Se filmen om Vally skolejente


Magnhild Reisænen er født i 1926. Pikenavnet var Ittelin. Her forteller hun litt om sin bakgrunn.


Hør Magnhild på finsk!

 

Magnhild har bodd i Vestre Jakobselv hele livet, bortsett fra ett år på skole i Finnfjordbotten. Hun er nummer fire i en søskenflokk på åtte. 

 

Magnhild husker godt arbeidet barna i familien måtte gjøre.

Magnhild og dattera Bjørg Inger Pedersen minnes gamle badstuskikker i bygda

Språk hjemme og på skolen

  • Var finsk var morsmålet for hele søskenflokken på åtte?
  • Ja, det var finsk. Far snakka finsk. Norsk lærte vi ute og på skolen. Men vi snakket bare norsk til vår yngste søster, og hun snakket norsk til mor og mor finsk til henne. Aldri hørt vi at hun snakket finsk. Hun forsto, men snakket ikke finsk. Hun døde før hun nådde å  begynne på skolen. Under bombinga hoppet hun i kjelleren og slo ryggen så stygt at det satte seg vondt.
    Vi måtte lære norsk og det var jo riktig. Samene fikk heller ikke lov til å snakke samisk på skolen – jeg snakket med folk der fra Nesseby. De måtte lære norsk. Og det var jo riktig at vi måtte lære norsk selv om vi kunne finsk. Vi har ikke fått noen erstatning for det, slik de samisktalende fikk.

Jeg er både kven og norskfinlender

  • Er du kven Magnhild?
  • Jeg vet ikke hva dem kaller meg for. Om dem kaller meg for kven, så er det i orden. Om dem kaller meg for finlender. Men, jeg er jo ikke mer finlender, jeg er jo norsk - norskfinlender. Det er nå det samme. Jeg er nøytral. Jeg kan godt på tilstelninger til både de kvenene og de norskfinske foreninger. Jeg er ikke medlem noe sted, men jeg går nå der. Jeg er noe som heter nøytral.

Jeg har servert to konger og en president

  • Jeg har arbeidet med forskjellig arbeid her i bygda – jeg har egna lina, vært vaskekone, hushjelp, serveringsdame, har vært mye i fiskearbeid og rekearbeid. Jeg begynte som vasker hos fru fylkesmannen. På den skolen i Finnfjordbotten lærte vi både å servere og hvordan vi skulle oppføre oss. Så ble jeg serveringsdame for alle de delegasjonene som var hos fylkesmannen.
    Da innvandrermonumentet ble avduket, kom jo to konger og en president. Det var president Kekkonen fra Finland, Carl Gustav fra Sverige og Olav fra Norge. De andre kunne ikke finsk, så jeg måtte ta og snakke med Kekkonen. Vi hadde en god samtale i storstua. Fylkesmannen og fruen snakket med de to kongene.
  • Hva pratet du og Kekkonen om?
  • Han måtte jo begynne å spørre hvorfor jeg kunne finsk. Hadde jeg gått på finsk skole? Nei, sa jeg, min bestefar kom fra Kuusamo og min mor fra Utsjok. Så snakket de finsk og vi lærte finsk og pratet finsk. På skolen lærte vi norsk og med andre skolebarn snakket vi norsk. Jeg har lært litt til barna mine. Så de forstår godt finsk og snakker også. Så spurte han forskjellige ting og jeg svarte så godt jeg kunne. Han var en koselig mann.


Gamme og bolighus vegg i vegg. Antonette Pedersen (som var med på sledeturen til Boftsa) foran familiens hus i Vestre Jakobselv med noen av sine 11 barn og noen gjester. Bildet ble tatt sommeren 1935.

Bak fra venstre: Else Hjørdis (se Pikkulaulu, vers 4), Liv Bye (gjest fra Vardø), Anna Kristine (se Pikkulaulu, vers 3), Isak, Åge, Antonette. Foran: Alida, Signe og Else-Liv Indrevær (gjest fra Bergen). Fotograf: Kate Indrevær (gjest fra Bergen, slektning.)

PIKKULAULU

Stoffet er hentet fra Reidar Bakkes fire sider lange artikkel Historien om en liten sang i Varanger årbok 2006.

Reidar Bakke fra Bergen, nå bosatt i Trondheim, har foreldre fra Vestre Jakobselv. Han er interessert i de gamle kvenske sangskattene og arbeidet gjennom flere år med å rekonstruere sangen Pikkulaulu fra Vestre Jakobselv. Til sammen greide Bakke å finne fram til fem vers. Fire ble trykket i Varanger Årbok i 1996. I 1997 fikk han det femte, men nå tror han det ikke er mulig å rekonstruere flere vers. Sangen forteller om noen ungdommer fra Vestre Jakobselv som omkring år 1900 dro på sledetur til Puksa ~ Boftsa i Tana. En av deltakerne på turen var Antonette Jakola, senere gift Pedersen. Hun er Reidar Bakkes mormor. 

Her ser du de fem versene Bakke fikk samlet, nummerert i den rekkefølgen han tror de skal være. Du kan også høre sangen

Anna Bakke synger 3. vers. 

Aleksander Jakola synger 1., 2. og 5. vers.

1.
Yhden pikkulaulun jonka olen tehnyt
laulelen kotona ollessa.
Mi' Tanan vieraista puhun tässä
ja muille opiksi on tämä
1. 2. og 5. vers lærte Bakke i 1991 av sin grandonkel
Aleksander Jakola (1899-1994). Jakola med sine 92
år hadde en utmerket hukommelse. Han var lillebror
til Antonette, en av deltakerne på sledeturen.
2.
Het liiton tekivät keskenänsä
että het lähtevät ajeleen.
Sinnet kyläïlle komiasti
Puksan kaupungin kauniiseen.
 
3.
Isät, äidit ne matkaan laittoit
ja lainahheluilla ajamaan
Karjelista ajolaaki
ja Maija-Nilsin Martalta takit.
3. vers lærte Bakke i 1996 av sin egen mor
Anna Bakke.
4.
Ruoiten kansa het lähtimatkan
sillä het ajateli vissin näin.
Kuka se viittii ihmisten päällä (päälle)
lähteä jo kauaksi makkaamaan.
4. vers hørte Bakke i 1997 av sin tante
Hjørdis Pedersen
5.
Päivän kuluttua tultiin Puksan
ajasta ei ollut tietoa.
Koulun tykönä het katselivat
ihmiset maaherroiks' luulivat.
 
 
 
Antonette Pedersen (1886-1959), en av deltakerne på turen til Boftsa i Tana.   Antonettas barnebarn Reidar Bakke, som har rekonstruert sangen Pikkulaulu.

 
Her ser vi den siste sida i Reidar Bakkes artikkel i Varanger Årbok i 2006. Han gjør seg noen tanker om sangen over hundre år etter at den ble skrevet:


 

I Vestre Jakobselv er det mange finske etternavn. Her ett eksempel.
Foto: Reinert Grammeltvedt
Fraflyttet kvengård i Vestre Jakobselv.
Foto: Reinert Grammeltvedt

Ivar Pedersen  
Ivar Pedersen Hør hva Ivar Pedersen eller Petterin Jussin Magnuksen Iivari forteller fra Vestre Jakobselv.

Bente Imerslund intervjuet ham i juli 2006.

Del 1

Del 2

Intervjuene er bare på finsk.
Gå til finsk web

Høyonn i Vestre Jakobselv ca. 1954. Petterin Jussin Magnus med sønnene Petterin Jussin Magnuksen Iivari og lille Jens Øyvind. Hesten Peli var utlånt fra Nuorgam i Finland, ca 80 kilometer unna, fra Magnus sin svigerfar.

Bildet er utlånt fra Ivar Pedersen.

Del 1
  • I Vestre Jakobselv er det ikke vanskelig å finne finskspråklige, og jeg fant Ivar Pedersen. Men navnet Pedersen lyder ikke særlig finsk. Er det noen finske navn i din slekt?
  • Törmänen, Jaakola, og Melsti eller Tervaniemi, de flyttet fra Pasvik de Tervaniemi. Men Pedersen er no, slik som jeg tror, tatt etter deres far.
  • Dere er ”Sju brødre”. Kan du fortelle litt om det?
  • Nå, vi er sju brødre og vi har ei søster. Og jeg er altså eldst.
  • Hva er morsmålet ditt?
  • Morsmålet er – vi snakket norsk hjemme – men bestefedrene og bestemødrene, de snakket finsk. Jeg var mye her hos min oldefar, og de snakket finsk og jeg snakket norsk og vi forstod alt.
  • Når begynte du selv å snakke finsk?
  • Jeg forstod finsk og jeg kunne si noen ord også. Men da jeg begynte å jobbe her på kaia, var arbeidsspråket finsk. Alle snakket finsk. Men så har jeg lest senere, etter at jeg ble voksen. Jeg var nødt til å lese litt finsk da jeg var her i kraftlaget. Jeg jobbe i Varanger Kraft og der tolket jeg for dem.
  • Hadde dere mye kontakt med Finland?
  • Vi solgte strøm til den finske sida av Tanaelva, til Näätämö og til Grensevakten og så videre. Vi hadde mye samarbeid med finnene.
  • Da du gikk på skole her i Vestre Jakobselv, kunne de fleste barna for 60 år siden finsk?
  • Ja, alle forstod finsk, men språket var nå hjemmesnekret, min aldersgruppe – jeg er født litt før krigen – så endret språket seg. Folk fra Vardø ble evakuerte hit, og de snakket norsk, slik endret språket på skolen seg, vi snakket norsk ute.
  • Da de vardøværingene kom?
  • Ja, det var tre-fire jenter og to gutter, halvparten var vardøværinger.
  • Så vidt jeg har forstått er Vestre Jakobselv ei nokså finsk bygd. Stemmer det?
  • Det var ei finsk bygd. Vi har enda finske navn. Her var – er enda også Räisänen, Ittelini, Hänninen, Palo, Jaakola, Törmänen, som bodde her, de snakker finsk og er finske slekter. Men med Finland var det ikke noen slags kontakt, etter som jeg husker. Det kunne være en og annen som kom innom. Men nå når folk har biler og ferier, nå er det annerledes. Og til fiskeindustrien, slik som i Vardø og Hammerfest, dit kom det finske jenter på jobb og så begynte det å bli nykvener, som noen sier.
  • Hvor traff du din egen kone?
  • Her i Karelina, i nabolaget.
  • Hva var hennes pikenavn?
  • Hennes mor er Ingilä er fra Bugøynes og faren er Patipystö-Severi.
  • Severi – hvor er det navnet fra?
  • Det er et finsk navn.
  • Men kona er altså fra Vestre Jakobselv?
  • Ja, ja, hun er født her og hennes far er født her. Det var bestefaren kom fra Finland og hit. Og han er av de Ingilä er fra Bugøynes.

Oversatt av Hokkuni ~ Håkon Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2006 og av Bente Imerslund


Jakobselvkalenderen
Kalenderprosjektet startet for fem år siden. Det er finskelevene i 9. klasse som utgir kalenderen. Den første kom ut i skoleåret 2001/ 2002. For å gi litt mer utfordrende arbeid til to morsmålelever på ungdomstrinnet, kom dette prosjektet i gang. Dette var så vellykket at vi bestemte oss for å fortsette. Den første kalenderen kalte vi bare Kalender 2002/Kalenteri 2002. Opplaget var 10 stk. Nå har vi den sjette under arbeid. Kalenderen heter Vestre Jakobselv Kalender .. eller Jakobselvkalenderen .. / Annijoen kalenteri ..

Jakobselvkalenderen

Jakobselvkalenderen
Om ordet Paaski, les om Baaskifestivalen i Nordreisa.
Jakobselvkalenderen 2006
Utgiver: Vestre Jakobselv skole 9. klasse - finskgruppa

Kalenderen har et bestemt tema hvert år. Temaet får elevene velge selv, men det må være noe med lokalhistorie. De må også tenke på at kalenderen skal være ’salgbar’. Teksten er på både norsk og på finsk. Lokale firmaer i Jakobselv og Vadsø sponser oss ved å annonsere i kalenderen. En annonse med firmalogo koster 250 kr. Vi har ca. 20 sponsorer. Opplaget er i dag 250 stk. Følgende temaer har vi hatt: 2003 - Finske stedsnavn i Jakobselv. 2004 - Jakobselvværingenes finske røtter.

Jakobselvkalenderen
Svar på spørsmålene:
  1. Hva heter familien?
  2. Når er bildet tatt?
  3. På hvilken ukedag er det tatt?
  4. Hvilket år er Karl født?
  5. Hvem var Karls far?
  6. Hvor var Karls far født?
  1. Hvem var Karls mor?
  2. Hva heter Karls kone?
  3. Hva er hennes pikenavn?
  4. I familien er det tre sønner. Hvem er eldst?
  5. Hvem giftet denne sønnen seg med?
  6. Hva heter den yngste sønnens kone?
Jakobselvkalenderen
2005: Klassebilder – gamle og nyere. 2006: Sommer- og vinteridrett i Jakobselv.

Neste års kalender får temanavnet Fiskebåter – gamle og nyere. Elevene blir engasjert på mange områder. De må skaffe sponsorer, bilder, bakgrunnsinformasjon til bildene, sørge for markedsføring og salget osv. Arbeidet starter allerede om våren mens elevene går i 8. klasse. Da prøver vi å komme så langt at vi har bildene vi har tenkt å bruke. Selve arbeidet starter om høsten når elevene begynner i 9. klasse. Mye av finsktimene går til dette arbeid. Når all informasjon på billeddelen og kalenderdelen er på plass, starter dataarbeidet. Når alt er redigert, korrekturlest og ellers i orden, overføres det på CD. Dette arbeid må være ferdig medio november. Vi har brukt et lokalt firma som tar seg av trykkingen. Så starter markedsføringen og annonseringen skjer i lokalavisa, på lokalbutikken og på diverse oppslagstavler. Når kalenderen kommer fra trykkeriet, begynner salget. Både elevene, skolen og lokalbutikken trår til. Til slutt sendes sponsorregningen (elevene skriver giroen) til annonsørene. Den første kalenderen vi hadde til salgs, var i farger. Fargeutgaven er veldig dyr, nesten dobbelt så mye som svart/hvitt- utgaven. Siden den gang har vi utgitt kalenderen i svart/hvitt. Dette prosjektet egner seg også som elevbedrift. Overskuddet fra kalendersalget går til skoletur til Finland. Hvert år om våren reiser kalendergruppa til Oulu og besøker vår vennskapsskole, Oulun normaalikoulu. Den er universitetets øvingsskole for lærerstudenter. En ekstra ”gulerot” i kalenderarbeidet er skoleturen til Finland. Besøket varer en skoleuke. Elevene bor hos vertsfamilier og deltar i undervisningen sammen med vertselevene. Vår skole har hatt samarbeid med skolen i Oulu også i matematikk. Matematikklærere fra vår skole har vært på studietur i Oulu og kollegaer fra Oulu har vært i Jakobselv og snakket om matematikkundervisning i Finland.

Ritva Krogh, finsklærer ved Vestre Jakobselv skole

Språk og identitet

Nina Niskanen Hansen (Finskelev ved Vadsø videregående skole)

(Alf Jerijärvi - fri fantasi. Han lever bare i Ninas tanker, men han kunne godt vært en typisk mann fra Vestre Jakobselv.)

Alf Jerijärvi bor ved Paskajoki i Vestre Jakobselv, et lite sted ved Varangerfjorden. Vadsø og Vestre Jakobselv var populære boplasser for kvenene. Alf er nå 68 år gammel. Hans foreldre var begge kvener, fordi deres foreldre og besteforeldre kom fra Tornedalen den tida mange utvandret til Nord-Norge.

Jeg spurte Alf Jerijärvi om hva slags forhold han har til kvensk språk og hvilke tanker han har gjort seg om språket. Jeg ville også vite hva det kvenske språket har betydd for han og hvor ofte han bruker det selv. Så jeg fikk mye informasjon om identitet og språk til folk på 60-70 år. En 60-70 åring som kan kvensk har sannsynligvis lært språket hjemme hos mor og far. På skolen fikk man ikke lære kvensk språk og historie. Der måtte man snakke norsk. Allikevel var det mange folk som snakket kvensk hjemme, språket var nesten som en hemmelig historie.

De som er gamle i dag, er egentlig ganske hemmelighetsfulle omkring det kvenske språket. De skryter ikke av at de kan kvensk for da de var barn, var det slett ikke bra å kunne kvensk. Da drev Norge denne fornorskningspolitikken. Allikevel er det ganske hyggelig for dem å vite at i dag får mange barn undervisning i kvensk, og at kvensk er et eget språk og kvenene en såkalt minoritet i Norge. Det er en gledelig å tenke på at nordmenn har oppdaget at her i Finnmark er det fremdeles kvener.

Alf fortalte at han snakker kvensk når han er sammen med venner på fiske eller i butikken. For han er det helt normalt å snakke kvensk når han snakker med folk han kjenner. Kvinnene snakker også kvensk når de har syforening. For meg ser det ut som om de eneste som snakker språket hver dag er de gamle. De unge bruker bare språket når de er på skolen eller i Finland på ferie eller klassetur. Kvensk er ikke deres talespråk.

Hvis vi tenker på identitet, er det vanskelig å si hva som har formet din identitet. Språk og bakgrunn alene bestemmer ikke identiteten din. Så mange forskjellige faktorer påvirker den, at man kan bare prøve å ane hva som har gjort deg slik du er. Mange gamle mennesker i Vestre Jakobselv er allikevel kvener, selv om de ikke sier det. De er nordmenn, og kan litt finsk. Det er alt. Altså hører språk sammen med identitet, fordi språket forteller noe om din identitet, men ikke alt.

Oversatt til norsk av Karl Øyvind Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2007.

 
Sanoja:
suosittu populær kehua å skryte
siirtolainen utvandrer ei yhtään ikke noe, ingenting
suhde forhold ompelu sy-, søm
merkitä å bety muokata å forme
todennäköisesti sannsynligvis kuulua yhteen å høre sammen
salattu hemmelig    
 
 
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no