Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Willy Ørnebakk | Kvenidol 2011 | Skilt på tre språk | Paaskivikko 2010Språksenteret
 
Se og hør kantelespilleren Sigmund Fossen fra Signaldalen

Willy ØrnebakkWilly Ørnebakk
– intervjuet av Bente Imerslund 10.06.2017

–  Willy Ørnebakk, fra Troms fylke holdt du en flott tale her på Paaskifestivalens 10-års-jubileum.
Der var det mange gode ord, men jeg vil spørre om akkurat det med familien din. Jeg vet ikke mange nordmenn i Troms på bare 57 år med en så spennende språkbakgrunn som du har. Fortell!
– Det er nok ikke så mange i Troms på min alder som har fått lov til å oppleve det jeg gjorde. Samtalene rundt meg da jeg vokste opp kunne foregå på samisk, kvensk eller norsk, litt om hverandre og alt etter hvem som kom på besøk og hvem som ledet an.
Jeg synes personlig det er en utrolig berikelse å ha fått lov blir jo formet av det du har opplevd underveis.

– Var ditt hjem typisk for Storfjord, eller var det helt spesielt hjemme hos dere?
– Det var hjemme hos fars foreldre – de bodde i Skibotn de også – på Falsnes. Jeg husker så vidt oldefar, han døde da jeg var nesten syv. Min bestefar var kvensk, han kom fra Muonio-området. Han behersket nok finsk best, med han i nærheten var kvensk-finsk bestandig samtalespråket. Jeg var så heldig at jeg fikk være mye der i oppveksten. Det kunne være hele sommerferien, det kunne være hver eneste helg. Pappa og alle tantene og onklene mine var flerspråklige. Jo mer jeg har jobbet med samiske og kvenske spørsmål opp igjennom livet, jo mer komfortabel – eller rettere sagt henrykt er jeg faktisk for å ha den ballasten med meg. Det var ei fantastisk tid som jeg husker godt. I bygda Skibotn var det jo på 1960-tallet ikke mange hus igjen hvor folk var trespråklige. Men i ganske mange hus var de tospråklige.

Det har vært stor interesse for å ha finsk- og kvenskundervisning i skolen og litt mindre interesse for samisk. I alle skolene i Storfjord får alle førsteklassingene med seg en lapp hjem første skoledag på om de vil ha samisk- eller finskundervisning, slik var det i alle fall da mine barn gikk på skole der.
Det er selvfølgelig en berikelse for å bygge identitet og røtter. Da får man kanskje ungdommen hjem igjen når de har vært ute og tatt utdanning eller fått seg litt arbeidserfaring. Å videreformidle kulturen vår er en utrolig viktig del av det vi holder på med i hverdagen.
Av mine fire eldste barn valgte en finsk og tre samisk på skolen. Yngstemann har kanskje vært heldigst av alle. Han fikk gå i samisk barnehage da vi bodde i Tromsø, og i Oslo. Nå bor han i Hamar-området, men har likevel fjernundervisning fra sameskolen i Tana.

– Har du snakket disse språkene med dine barn?
– Nei, vi er nok for dårlige til det. For meg personlig har den bevisstheten blitt sterkere jo lenger jeg har engasjert meg, vært på Sametinget og jobbet med kulturspørsmål. Kanskje tar man ting for gitt og er ikke nok bevisst. Man tenker kanskje at dette kommer av seg sjøl, sånn var det jo da vi vokste opp. Vi lærte hos hverandre, hos besteforeldrene og av søskenbarna fra Finland da de kom på besøk. I dag må jeg nok tilstå at man må være mye mer bevisst. Foreldrene må være aktive helt fra starten.

Kvenidol 2011


Storfjord språksenter markerte seg tydelig under Kvenidolkonkurransen i 2011. Her visegruppa Monta varista med hele 15 deltakere fra 5 til 13 år. Gitarakkompagnement: Toni Mattila. Gruppa sang Talvimettä og Jospas minä kissan saisin. Foto: Bente Imerslund.


Pia Kuivila med band. Gitarakkompagnement: Toni Mattila. Foto: Bente Imerslund.




Klikk på bildet for å se hele artikkelen. Fra Framtid i Nord 26.05.11


Trivelig åpning på Baaskiuka/Paaskivikko 2010


Konferansier Bjørnar Seppola.

Statssekretær Raimo Valle.

Storfjord hadde æren av å åpne Baaskiuka 2010/Paaskivikko 2010 med sin egen Baaskidag/Paaskipäivä mandag denne uka.
 
Konferansier Bjørnar Seppola kunne ønske et stort publikum - hele 135 frammøtte - velkommen til et mangfolding program da Baaskiuka 2010/Paaskivikko 2010 offisielt åpna mandag klokka 18.00.

Den offisielle åpninga av Baaskiuka/Paaskivikko blei foretatt av statssekretær Raimo Valle fra fornyings- og administrasjonsdepartementet. Som statssekretær med spesielt ansvar for nasjonale minoriteter er han spesielt interessert i å se hva som rører seg blant annet innenfor det kvenske og kvensk/finske miljøet. - Språklig og kulturelt mangfold i Nord-Troms er en spesiell ressurs som bør tas vare på, sa han i sin åpningstale.

Han mente at Baaskiuka/Paaskivikko er et godt eksempel til etterfølgelse for andre nasjonale minoriteter, ettersom stolthet og synliggjøring er viktig for revitalisering av språk og kultur. Han ga ros til programmet for Storjford sin Baaskidag/Paaskipäivä, som blant annet hadde innslag ved kulturskolens elever.

- Det er symbolsk viktig å starte med barna, de som skal bære tradisjonene videre.

Se hele artikkelen fra kommunens hjemmeside

Språkblomstring i Storfjord
Storfjord er i full gang med å forankre kommunens trespråklige profil.Biblioteket i Skibotn jobber med å skilte på alle tre språk, og Furuslottet barnehage satser på språkopplæring.

Se hele artikkelen i Sagat 18. mai 2010

 


Klikk på bildet for større format 

 
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no