Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Finsk-norsk-kulturinstitutt - Tor Tveite -  Finskkurs våren 2011 - Ritva Laitinen
suomeksi
 

Finsk-norsk-kulturinstitutt

Program: Last ned her (pdf)

Tor Tveite - Freelancer med oversettelse og musikk

Studiet Østersjøfinske språk
Tor Tveite, nylig hørte jeg deg fortelle om uralske språk på Finsk-norsk kulturinstitutt i Oslo. Du har studert faget østersjøfinske språk ved universitetet. i Helsingfors. Hva slags studium er det?
Jeg tok et studium som tilsvarte et norsk hovedfag. Man har to studieretninger, en for estisk og en generell. Jeg var på den generelle. Der skal man innom alle de østersjøfinske språkene. Jeg konsentrerte meg om finsk, estisk og livisk, de andre språkene har jeg bare summariske kunnskaper om. Man skal skrive en avhandling og jeg valgte å skrive om livisk. Før hadde jeg studert estisk i Estland og finsk i Oslo.

Livisk
Livisk har vi knapt hørt om i Norge. Hva slags språk er det?
Livisk ble snakket i Latvia. De siste levende språkområdene var en rekke med kystlandsbyer
i det som på norsk heter Kurland, altså nordvestspissen av Latvia. Nå er språket utdødd, den siste som snakket livisk som sitt første morsmål, døde i 2009. Livisk er nær beslektet med finsk og estisk, men har forandret seg kanskje mer enn noen av de andre østersjøfinske språkene. En periode i mellomkrigstida ble det gitt ut et tidsskrift og noen bøker på livisk. Så kom 2. verdenskrig og Latvia ble innlemmet i Sovjetunionen. Da ble kystsonene veldig kontrollert og det å drive som selvstendig fisker var ikke lenger noe alternativ. Dermed forsvant næringsgrunnlaget og denne litt isolerte språkkulturen døde langsomt ut.

Som redaktør for finsk.no prøver jeg å få Tveite til å si noe om den sosiale sammenhengen andre østersjøfinske minoritetsspråk språk fungerer i. Hvordan forholder statsmaktene - majoritetene seg til de språklige minoritetene? Hvilke rettigheter har minoritetene? Tveite styrer diplomatisk unna alle slike spørsmål og vil bare snakke om det rent språklige.

Oversetter

                
Du er en av en liten håndfull nordmenn som kan både finsk og morsmålet ditt norsk så godt at du oversetter finsk skjønnlitteratur til norsk. Hvordan kom du til å begynne med finsk språk?
Jeg var bare generelt språkinteressert og tenkte vel finsk kunne være et interessant språk å undersøke.
Hvilke utfordringer støter du på når du oversetter fra finsk til norsk? Språkene er jo veldig forskjellige.
Det blir mange vurderinger, jeg må slå opp i bøker, ringe andre. I det hele tatt må jeg sjekke masse, for jeg føler meg sjelden helt sikker. Kan det være en betydning jeg ikke har fått med meg? Med skjønnlitterære oversettelser er noe av utfordringen å finne fram til tonen og stilen i originalen. En fagtekst har som regel en mer nøytral stil.
Hva har du oversatt fra finsk?
Fire romaner av Kari Hotakainen, to av Arto Paasilinna og en av Pirjo Hassinen. Videre kommer snart en roman av Riikka Pulkkinen. Så har jeg oversatt fire barnebøker av Timo Parvela.
Er det mulig å si hvilken forfatter du har likt best?
Det blir nok Timo Parvela
Hvordan er tilbakemeldingene for en oversetter?
Det er variabelt hvor mye som blir anmeldt. Mange anmeldere skriver ikke noe om oversettelsen, kanskje bare noe uforpliktende om at språket flyter godt e.l.
Oversetter du fra andre språk?
Ja, jeg har oversatt fra bl.a. dansk og engelsk.
Oversetter Tveite er kledelig beskjeden, men denne leseren vet i alle fall om noen av bøkene han har oversatt at språket flyter usedvanlig godt. Ofte har jeg tenkt på hvordan det er mulig å gjengi den finske galskapen i Paasilinnas bøker så godt at det virker som rotekte norsk galskap, f.eks. i den populære Kollektivt selvmord.



Finskkurs i Oslo 

Tre av elevene på AOF-finskkurset i Oslo våren 2011. Bente Imerslund intervjuet dem 13.04.2011.


Det er visst morsomt å lære finsk, i alle fall med en så inspirerende lærer som Saara Pakarinen (til høyre). Det sier tre av hennes finskelever.

  • Jeg heter Kristian Gould, er 32 år og halvt norsk, halvt amerikansk. Jeg bor her i Oslo og jobber i Statoil. Forholdet mitt til Finland begynte da jeg holdt på med doktorgraden ved universitet i Bergen. Jeg gjorde en doktorgrad innenfor området ergonomi - HMS og jobbet da med Sjøforsvaret hvor vi så bl.a. på arbeidet i perioder uten søvn. Dette er et område Finland har jobbet mye med, særlig da Työterveyslaitos eller Arbeidshelseinstituttet. På en konferanse i 2005 traff jeg en gruppe finske forskere, som jeg fant ut jobbet med det samme området, særlig innen utvikling av metode, så jeg samarbeidet med dem i to forsøk om måling av navigatører i perioder uten søvn. Etter at jeg var ferdig med doktorgraden, var jeg interessert i kanskje å jobbe en periode med forskning i Finland. Finland ha godt renommé innenfor naturvitenskapelig forskning, men den muligheten måtte vi utsette.
  • Jeg og kona mi bestemte oss derimot for å holde kontakt med det som etter hver ble vennene våre i Finland ved å forsøke å lære litt grunnleggende finsk språk og det har vi gjort nå her på AOF i Oslo. Kona mi er matematiker, og hun er veldig god på grammatikk, mens jeg er dårlig på det, men er kanskje litt bedre på vokabular, så vi støtter hverandre ganske bra på det området. Jeg synes at kurset har vært veldig bra. Vi har etter hvert blitt ganske godt kjent med noen av de andre finnene her og nordmennene som går på kurset og også deres finske partnere, vi er jo av de få som går her som ikke har finsk partner – ektefelle. Det er vel riktig å si. Nå prøver vi også å lære litt finsk på, gjennom å ved å ha finsk tekst på amerikanske komedier, forsøker å lese litt nyheter på internett, skrive noen facebookoppdateringer av og til da på finsk. Det er en bra måte å få øvd seg litt på. Det er vel det viktigste jeg kan si.
  • Litt mer om kurset.
  • Kurset har vært veldig bra. Saara har tatt det fra bunnen av, og vi har lært knallhard grammatikk. Men det har også vært moro. Hun er en fargerik personlighet og vi har lært mye om hennes rottekjeledyr. I dag snakket vi om å brenne ned henholdsvis Oslo og Roma, kontra å stifte Oslo og Roma. Vi har hatt det veldig moro. Det har vært veldig bra. På tross av alderen på læreboka så har vi hatt ganske mye moro med den. Det har vært artig å lese om gårdsdrift i Nord-Finland, besøk til Helsingfors og om ulike folkegrupper.
  • Da ønsker jeg deg lykke til med finsken videre.
  • Takk!
  • Du Sølvi Ediassen, du sier at ditt ennå ufødte barn skal lære finsk. Hvorfor planlegger du så godt?
  • Nei, jeg vil jo selvfølgelig at mitt barn skal kunne kommunisere med sin familie i Finland. Jeg vil at det skal lære seg sine røtter både i Finland og der jeg kommer fra, på Finnskogen.
  • Så du har finnskogrøtter?
  • Ja , jeg er født om oppvokst på Finnskogen.
  • Hvor på Finnskogen.
  • Jeg kommer fra Kirkenær, som er området rundt Svullrya og Grue Finnskog.
  • Kan du si litt om din manns familie i Finland, om din tilknytning der?
  • Min mann kommer fra Vantaa. Han har bodd mesteparten av sitt liv i Norge, men familien hans bor fremdeles i Helsinki og Vantaa.
  • Er du ofte der?
  • Ja, ikke så veldig ofte, men tre-fire ganger i året, i hvert fall to uker hver sommer.
  • Så nå vil du kunne kommunisere med dem på deres morsmål.
  • Det er riktig.
  • Du ville ikke ha finkkurset hjemme?
  • Nei, det er lettere å dedikere to timer i uka til kurs sammen med andre. Jeg gikk på det første kurset i 2009. Nå går jeg 4. trinn. Til høsten begynnere trinn 5, men da er jeg nok opptatt med babyen. Hvis et barn lærer flere språk helt fra starten, får det flere ben å stå på og oppnår en bedre språkforståelse.
  • Er det lett å lære seg finsk?
  • Jeg synes språket er vanskelig, ordene er så annerledes, det er ingen knagger å henge dem på og man må pugge alle ordene. Men nå føler jeg at jeg begynner å få tak på det. Det er gøy å lære et språk som er helt annerledes. Vi på dette kurset ville jo aldri ha gått her hvis vi ikke hadde følt at vi får så mye igjen.
  • Hvordan forholder din mann seg til dine finskstudier?
  • Både han og familien er svært positive. I Finland føler man seg litt utenfor hvis man ikke kan språket.
  • Du er interessert i finske hus?
  • Ja, vi bygde hus i Norge, men importerte byggematerialene fra Finland. Det ble bedre og billigere.
  • Hva er typisk for finske hus?
  • Finnene er mer opptatt av energibesparende tiltak, på det området har de kommet lenger enn vi i Norge.
  • Hva gjør dere i Finland om sommeren?
  • Vi er på hytta i Paulaharju i Savolax-området i ukevis hver sommer. Der lever vi typisk finsk sommerliv med badstu, bading og båt – uten elektrisitet.
  • Det høres koselig ut! Takk for intervjuet!
  • Sistemann ut er Lars Steinar. Du har visst funnet kjærligheten i Finland du?
  • Ja, og det var jo en av grunnene til at jeg begynte å lære meg finsk. Det var faktisk for å egentlig vise litt mer respekt for partneren sin kultur. Der jeg kommer fra - på Sunnmøre vet ikke folk så veldig mye om Finland og finner. Når du da har begynt å lære deg språket og samtidig kommunisere til finner ikke bare finner som kommuniserer med deg til andre språk, så lærer du deg en helt annen tilnærming til den opplevelsen som du får blant finner og deres tradisjoner. Som blant annet saunakulturen.
  • Så du føler at du scorer noen poeng i Finland når du snakker språket deres?
  • Ja, ikke bare i Finland, men blant kolleger her i Norge, samboer og omgangsvenner så er jo det virkelig et tema som går igjen – at han studerer finsk. Det må jeg si!
  • Har du fått mye kontakt med badstukulturen i Finland?
  • Ja, jeg var bl.a. i Kallio i Helsingfors. Der var vi i en fellesbadstu. Det er noe jeg tror ingen hadde opplevd hvis de ikke hadde kjent litt til finsk kultur eller kjent noen finner som virkelig ville vise fram finsk kultur, så tror jeg ikke du oppdager sånne hemmeligheter. Det er artigere enn å sitte på ei strand på Kreta når du kan sitte i ei finsk badstu med 50 andre.
  • Ja! Kan du fortelle om spesiell kulturopplevelser du har hatt i Finland.
  • Ett år etter at jeg traff min finske samboer, så feiret jeg faktisk jul i Finland. Det var veldig spesielt. Jeg kommer fra et sted der det er en kun en middagsrett til juleaften, mens der var det liksom hele bredden av finsk tradisjonell mat. Der ser du hvor nordisk den er og hvor sammensatt den er av både det vi forbinder med tradisjonsmat og det Finland forbinder med tradisjonsmat. Det var veldig spennende.
  • Har du rukket å feire andre høytider i Finland. St. Hans eller noe annet?
  • Nei, men jeg skal feire påske nå om ei uke.
  • Og den blir jo veldig forskjellig fra Norge.
  • Ja, jeg håper det. Det blir spennende å se hva som dukker opp av overraskelser.
  • Da ønsker jeg deg god tur til Finland i påsken!
  • Takk for det! !
  • Takk!
Lars-Steinar jobber i Forsvaret. Han ble fascinert av den finske filmen Miesten vuoro, som viser mange eksempler på hvordan finske menn takler vanskelige livssituasjoner. Dypest inntrykk gjorde intervjuet med mannen som jobber i forsvaret og har vært i Afghanistan. Ellers nevner Lars Steinar at han var overrasket over å se at værmeldinga yr.no er på kvensk.

Ritva Laitinen Bente Imerslund intervjuet henne i Oslo 13.03.08.
Oslo traff jeg Ritva Laitinen – og så vidt jeg forstår har du, Ritva, bodd her i landet i mange tiår. Fortell litt om oppholdet ditt i Norge.

Ja, jeg kom hit allerede i 1979 og bosatte meg nesten fast, men jeg hadde jo vært her første gang allerede i 1974, på en tur med Foreningen Norden og da traff jeg min tilkommende mann. Derfor flyttet jeg til slutt hit og giftet meg i 1984. Jeg har fire barn her, og derfor bor jeg fast her.

Underviser du i finsk her i Oslo?

Nå for tiden underviser jeg arbeidstakere i Nordea-banken, i businessfinsk, som det heter på engelsk.

Du underviser altså finsk til norske businessmenn?

Ja, en gang i uka. Nå har jeg bare en person. Han er i databransjen og trenger finsk i det nordiske samarbeidet, for Nordea er i Norden og rundt om i verden.

Fortell litt om finsk-miljøet i Oslo, du som har vært så lenge i det miljøet.

Da jeg kom hit, synes jeg miljøet var veldig lite. Hvis man traff noen, var det et stort under. Jeg er i prinsippet selv sykepleier. Og i begynnelsen var det ikke mange finlendere som var sykepleier her, men på grunn av nedgangstida kom det flere hit. Nå er det nokså mange finlendere her.

Er du selv med i Norsk-Finsk foreninga i Oslo?

Nei, dessverre ikke nå, jeg har vært med tidligere. Men så fikk jeg barn og mye arbeid, slik ble det.

Siden du har bodd her så lenge, kan du si noe om kulturforskjeller mellom Norge og Finland?

Nå, kultur er et så mangfoldig ord at – nå – til å begynne med hvis man tenker på matkultur, så er finsk mat mer smakfull og finere å se på, estetisk finere. Jeg synes at finsk språk er rikest, det norske språket er også rikt, men finsk er det rikeste språket Og hva annet… I begge kulturene er det gode og dårlige sider, men, selvfølgelig som finne så savner jeg de finske sidene.

Som for eksempel?

Badstu selvfølgelig. En ordentlig finsk badstu, de norske badstuene er altfor lunkne.

Feirer dere i Norsk-Finsk forening de finske festdagene?

Ja, den feirer iallfall selvstendighetsdagfest hvert år, og i dette øyeblikk vet jeg ikke riktig, for det er så fryktelig mye kultur. Det eneste jeg har vært med på er dette Norsk-Finske kulturinstituttet. Der er det jo allslags virksomhet og på deres nettside kan man melde seg på og deretter hele tiden få e-poster og info om hva som skjer. Der er det mye aktivitet.

Kan du si litt om denne aktiviteten?

Det lønner seg å gå på disse nettsidene. Det er www… hva er det nå? Info. Nå husker jeg ikke, men i hvert fall er det Finsk-Norsk kulturinstitutt her i Oslo og via det man får info om allslags filmer, og for eksempel her er det veldig mye. Ofte viser man finske filmer, også nye filmer. De vises på Frogner offentlige kino. Og så er det allslags utstillinger og arkitektur, allslags foredrag holdes . Blant annet med bruk av for eksempel nettsidene fant jeg denne AOF undervisningstilbudet, og jeg var her deretter et halvt år som finsklærer i et par jobber via AOF. På nettsida finner man alt, og jeg anbefaler den virkelig. De har mye, og de samarbeider med den finske ambassaden, Foreningen Norden, og alle disse organisasjonene.

Ritva, du fortalte at du har fire barn. Snakker barna dine finsk?

Nei de snakker ikke, de snakket da de var små, men de har ikke slektninger i Finland. Det er veldig vanskelig å holde ved like finsk hvis man ikke har noen kontaktpersoner som man treffer ofte. Vi er sjelden i Finland. Det er trist.

Men du lærer da nordmenn finsk?

Selvfølgelig er det noen som har nytte av at jeg snakker finsk. Det er trist at barna ikke kan finsk, men man greier ikke å gjennomføre alt, selv om jeg hadde håpet det.

Takk til deg Ritva Laitinen.

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no