Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Tellervo Laine | Gunhild Snevoll | Kirsti SaaristoHelvi KorvanenDolonen saunaFinskeleverFinskelever portretterFinske etternavnElevenes historier | Oversetter og tolk
suomeksi
Les om finskelever i Vadsø, klikk her
Les om tolk og oversetter Tellervo Laine
Kvenenes hemmelige brorskap. Bjørnar Basso, Gunnar Dolonen, Randulf Sukuvara og Oskar Bietile stortrives i Dolonen Sauna.
Tellervo Laine - statsautorisert translatør fra Vadsø om translatørarbeidet og om sitt private ordlistearbeid. Hun ble intervjuet for finsk.no også i 2005, se her.

  • Tellervo Laine, for åtte år siden intervjuet jeg deg om ditt arbeid som translatør og tolk.
  • Nå er du pensjonist og tar ikke tolkeoppdrag, men du har vel stadig translatøroppdrag.
  • Jada, det kommer sånn jevnt og trutt i små mengder.
  • Har du samme typen oppdrag som før?
  • Ja, jeg tar stort sett slikt som krever at man må være er statsautorisert translatør, men det blir litt annet også. Folk husker at jeg har drevet med det der, så får jeg henvendelser.
  • For åtte år siden hadde du full jobb som tolk og translatør på Norsk-Finsk info og språksenter på Finnmark fylkesbibliotek. Men hvor ble det av den stillingen da du sluttet?
  • I første omgang fikkde en som fortsatte, men da hun sluttet etter tre år, fikk de ingen kompetente søkere.
  • Det finnes da vel folk i Norge som er offisielle translatører og som kan søke den jobben?
  • Dessverre finnes det ikke i flere enn meg.
  • Er du den yngste?
  • Ja, jeg er den yngste.
  • Og du har vært pensjonist noen år?
  • Ja.

 

  • Hva tror du det skyldes at det ikke blir noen ettervekst på det området?
  • Det er veldig krevende å ha komptanse på begge språkene og også kompetanse på samfunnsforholdene og alt det innebærer. Det er ikke så lett. Hvis man har andre jobber, satser man ikke så hardt på å få den kompetansen.
  • Tolkeoppdrag vil du ikke lenger ha?
  • Nei. Tolkeoppdrag er veldig anstrengende og krevende, så det har jeg sluttet med. Men oversetting er jo hyggelig og det kommer i passelige mengder og kan tas når det passer meg.
  • Da har du kontroll og du kan også si Nei, det passer ikke.
  • Ja, det kan jeg også.

 

 

Om ordlistearbeidet gjennom flere tiår.

[accordion width="500"]
[item title="Lue tekstiä!"]

  • Har du selv laget mye ordlister fra forskjellige områder du oversetter fra?
  • Ja, fra nesten alle områder jeg har vært borti. Det finnes jo ikke noen ordbøker man kan slå opp i på slike spesialområder. Når jeg først har undersøkt noe på begge språkene og funnet ut terminologien, så har jeg laget lister av det så jeg har glede av det etterpå.
  • Nevn eksempler på sånne lister.
  • For eksempel det juridiske språket, helseord, masse forskjellige naturordlister, både dyr og planter, arealplanlegging, bygging, elektrisitet og så videre.
  • Dette er vel noe du egentlig aldri blir ferdig med. Det kommer også nye ord og nye fagområder.
  • Det gjør det jo. Heldigvis kommer det ikke så mange nye fagområder, da kan jeg si Nei takk til oppdraget.

[/item] [/accordion]


   

Gunhild Snevoll, født 1954, ei kvænjente fra Skallelv. Rektor på Vadsø videregående skole.  

  • Gunhild Snevoll. Hvem er du?
  • Jeg er en kvinne på 60 år, født i Skallelv. Ei ekte varangerjente som var en del i utlendighet, tok meg utdanning, måtte jo prøve Norge og se hva som var der langt borte, sør for alt. Jeg tok en utdanning, jobbet på Vestlandet, i Nordland. Så kom jeg tilbake til Varanger-stranda.

[accordion width="450"] [item title="Les hennes tanker om røtter, språk og identitet"] Noen ganger snakker vi om at man vender tilbake til sine røtter. Det er ikke bestandig man gjør det, man vender tilbake fordi det kanskje er kjent, trygt og passende i forhold til arbeidsliv, familieliv og den utdanninga man har. Å kjenne på røtter kommer seinere i livet, i hvert fall har det gjort det for meg. Jeg er ei ekte kvænjente fra Skallelv og jeg har sterk identitet til det kvænsk-finske språket. Jeg er god til å lytte. Jeg kan lytte til det kvænsk-finske språket uansett hvor jeg er, hvis jeg hører det. Noen sier at vi var i Thailand, så hørte vi noen som snakka norsk. Jeg kan si at Ja, men jeg var i Milano og plutselig var det noen som snakket finsk. Den identiteten som ligger i språk og kultur og oppvekst. [/item] [/accordion]

Gunhild Snevoll forteller hvorfor mange av de ”harde og gode” finske etternavnene i Skallelv ble byttet ut med enkle norske etternavn. 

[accordion width="450"] [item title="Les teksten her"]
  • Gunhild, hvor har du Snevoll-navnet fra?
  • Snevoll er et navn som familien tok på begynnelsen av 1950-tallet, slektsnavnet er Rautio – ekte Rautio fra Tornedalen. Etter hvert som jeg vokste opp fikk jeg ei forklaring på hvorfor noen i Skallelv het Snevoll, noen Åsheim osv., at de ikke hadde de  gode finske navnene som Pietilä og Harju, slike harde og gode navn.
  • På begynnelsen av 1950-tallet var det veldig mange gutter – unge menn  fra Skallelv som reiste sørover på sildefiske, det var et yrende sildefiske på Vestlandet og på Møre. Da var det så forferdelig vanskelig når man kom ut i den store norske verden å få nordmenn til å forstå hva man sa når man sa at man het Rautio eller Pietilä. Så ble det skrevet helt annerledes enn det ble uttalt, slik at i en kanskje  ubevisst fornorskingsprosess byttet man fra det finske slektsnavnet til et norsk navn som klang enkelt og greit.
  • Har du andre finske slektsnavn enn Rautio i din familie?
  • På morssida  var det Pouna og en gren Rautio, men ikke den samme som de fra Tornedalen. På farssida var det Rautio og Basso. På morssida var det en litt artig historie. Min oldemor Kaisa var viden kjent i Skallelv, for hun var en driftig dame. Hun het Kaisa Kämärä Alatalo. Da  hun var 19 år gammel, tok hun med sin 17 år gamle søster som het Manta. De gikk til Norge, Manta forsvant inn i et ekteskap i Porsanger og Kaisa ble i Skallelv, så Kämärä Alatalo var også ett av de navnene. Den gang var verden stor. Den her Manta som hadde dratt til Porsanger og Kaisa, de to unge søstrene som gikk  fra Ii utfor Oulu, de møttes aldri igjen, så stort var Finnmark
[/item] [/accordion]

 

Kirsi Saaristo: Flerspråklighet er da helt naturlig!

Kirsi Saaristo har vært finsklærer i Kjøllefjord og er nå i Vadsø. Ti års arbeidserfaring fra forskjellige afrikanske land har lært henne mye om naturlig flerspråklighet. Her forteller Kirsi om sin egen språklige bakgrunn og om fremmedspråkene som etter hvert har kommet til.  
Kirsi er finsktalende, men var omgitt av svensk i barndommen. På skolen ble det svensk, engelsk og tysk og i Norge har hun lært norsk. Det var lettere å lære nye språk i voksen alder når hun allerede kunne flere språk. Spansk ble det sjette språket. Alt har fått god plass i hodet. Om hun ikke hadde så travelt nå, kunne hun gjerne ha lært seg et par språk til. Her i Vadsø tenker hun at det måtte vel da bli russisk eller samisk
,

 Jo flere språk man kan, desto lettere er det å lære enda flere.

  • Kan barn lære flere språk helt fra starten?
  • I barndommen min opplevde jeg at alle barna i nabohusene var svenskspråklige, men de snakket finsk med meg når vi lekte ute. Jeg har senere i livet møtt mange familier som er to- eller trespråklige. Barna har for eksempel en forelder fra et land, den andre fra et annet land og så bor de i et tredje land. Og barna lærer alle tre språk. De snakker ett språk med far og ett med mor. Når de er ute eller på skolen har de et tredje språk. Barn har kapasitet til å lære flere språk. Det er ikke skadelig for hjernen deres. Dens kapasitet vokser med bruk. Jo flere språk du kan, desto flere kan du lære senere i livet.
    Internasjonal forskning har allerede påvist at de som behersker flere språk, får demens/alzheimer senere i livet enn de som snakker færre språk.

Situasjonen for finsk som 2. språk i skolen, når elevene sjelden hører språket utenom skolen.

[accordion width="500"] [item title="Les teksten her!"]
  • Her i Nord-Norge har du i snart 10 år undervist i finsk, stort sett som andrespråk og du har sikkert gjort deg noen betraktninger rundt situasjonen for finskfaget i skolen.
  • Ja, jeg begynte som finsklærer i Kjøllefjord sent på 1980-tallet. Da var de fleste finskelevene fra tospråklige familier og finsk var virkelig barnas andrespråk. Som regel var det med mamma de snakket finsk. Nå 15 år senere her i Vadsø er det slik at de fleste elevene med finsk som 2. språk faktisk ikke hører finsk utenfor skolen. De har ingen å snakke finsk med utenom skolen. Deres foreldre kan ikke språket. Kanskje har de en eller to besteforeldre eller en oldeforeldre som kan kvensk/finsk. Men de hører ikke finsk i hverdagen. De hører finsk og kan bruke språket på skiferie i Saariselkä eller Levi, men det er ikke helt nødvendig å bruke det der heller. Så finsk blir et veldig isolert skolefag, med to timer i uka kommer man ikke så langt på kort tid.
    Både elever og foreldre burde forstå at det tar tid å lære finsk så lenge man har bare to uketimer og ikke hører finsk ellers. Engelsk er mye lettere å lære, det er nærmere beslektet med norsk og engelsk får man hele tida inn gjennom mange kanaler. Finsk er ikke nødvendigvis så mye vanskeligere men det tar lengre tid siden man bruker språket så lite.
  • I Nord-Norge har finskkunnskap til tider vært sett på som en byrde. Språket har hatt lav status og mange trodde det var plass til bare ett språk i barnets hode. Men der har vel du litt andre erfaringer.
  • Det er nok slik at menneskehjernen ikke er bygd for bare ett språk. Internasjonal forskning viser at barna kan lærer flere språk. Jeg har selv bodd i flere land, spesielt i Afrika der det er vanlig at folk snakker flere språk. I Zambia er det 74 språk i landet. De deles i syv hovedgrupper. Det er vanlig at folk kan i det minste to av de lokale språkene pluss engelsk og senere fransk. I Somalia er det bare ett språk, men alle lærer seg i alle fall noe arabisk og engelsk eller italiensk.
[/item] [/accordion]

Helvi Korvanen

Helvi Korvanen fra Vadsø om sin nordkarelske mormor og hennes flytting til Petsamo, om pomorbestefaren og om Helvis eget liv i Vadsø.

[accordion width="500"] [item title="Les intervjuet her!"]

  • Oi hospodipomiloi, ka piesala kätehen.
  • Hva sier du?
  • Jeg sier det jeg lærte av min mormor. Hun var kareler og bodde i Petsamo. Det var hun som snakket karelsk og vi lærte noen ord hos henne.
  • Hva betyr det du sa?
  • Oi hospodipomiloi betyr noe slikt som Å Herrgud, Ko piesa kätehen er nok et lite bannord, men jeg vet ikke akkurat hva det er på norsk.
  • Fortell litt mer om din mormor!
  • Hun var kareler, fra Uhtua i Karelen. Når det var nødsår i Finland og mange flyttet til Nord-Norge, var det også samtidig nødsår i Karelen. Da var det flere familier som flyttet fra Karelen til Petsamofjorden og slo seg ned der. Det var midt på 1800-tallet. Da var min bestemor ei lita pia med mor og far og tanter og de som kom til Petsamo og ble der. Hun ble  gift og hennes mann hadde en båt som han reiste mye med til Nord-Norge og solgte mel og fisk og slikt. Min mamma brukte ofte å være med hit til Vadsø. Så i den tida var det mye forbindelse mellom Vadsø og Petsamo. Da var det båter, og folk reiste og ferdedes veldig mye mellom Petsamo og Nord-Norge.
  • Så din bestefar var en pomor?
  • Han var en pomor ja.
     
  • Hvordan har du havnet i Vadsø?
  • Jeg har helt fra min barndomstid hørt om Vadsø og Nord-Norge. Vi hadde besøk av vadsøværinger så lenge jeg kan huske tilbake. Jeg lærte litt norsk da jeg var lita. Det var naturlig for meg: Jeg husker når mine venninner sa at de skal hit og dit når de blir ferdig med skolen, sa jeg hele tida at jeg skal til Vadsø. Det bestemte jeg meg for da jeg var lita, men en ting glemte mamma å fortelle meg, hvor kaldt det er her om våren og sommeren. Det er ikke sikkert jeg hadde kommet hvis jeg hadde fått vite hvordan været er her oppe. Men jeg trives her. Jeg kom til fiskeindustrien her i august 1970, 17 år gammel.
  • Og hvor traff du herr Korvanen?
  • Vi bruker å si ”i slukdungen” he,he. Jeg traff han i fiskeindustrien. Vi ble gift og fikk to barn.
  • Hvor har Korvanen navnet sitt fra?
  • Gudvar sin far kommer fra Sompio nær Sodankylä i Nord-Finland. Det var ei bygd der som het Korvanenbygda. Den havnet under en kunstig  innsjø som kraftverket bygde. Derfra kommer Korvanen-slekta.  

[/item] [/accordion]

Helvi Korvanen minnes språksituasjonen i Vadsø i 1970
Sammendrag: Sommeren 1970 var det veldig lett å komme som finsk jente til Vadsø. Eldre folk snakket finsk seg imellom. Når to traff hverandre på gata, gikk det på finsk. På fiskebruket kunne formennene og kontrollørene finsk, i butikkene også. Man kom fort  inn i miljøet. Selvfølgelig hadde språket mange gamle ord som vi ikke bruker i Finland. Vi finske var såpass høflige at vi ikke sa direkte til vedkommende at vi ikke forsto. Ei dame sa en gang på høsten til meg at hun hadde begynt å kjøpe joulukenkiä. Jeg torte ikke å spørre hva kenkiä betyr. Nylig fikk jeg vite at det i Vest-Finland er et gammelt ord for gaver, særlig bryllupsgaver i Vest-Finland. At tumppu betyr brød skjønte jeg fort. Det kommer vel av det norske stump. Nå lærer ungene finsk på skolen, men de vil ikke prate så mye om det de lærer. I dag er det dessverre bare noen få eldre som snakker finsk.

Helvi tenker høyt om hvorfor så mange i Øst-Finnmark misliker ordet kven.

[accordion width="500"]
  [item title="Les teksten her!"]

  • Her i Øst-Finnmark er det mye større strid om kvenbegrepet enn det er i Vest-Finnmark og i Nord-Troms. Hvorfor ser folk så forskjellig på dette?
  • Innvandringen fra Finland til Nord-Norge kom jo til Vest-Finnmark først og mye senere hit til Øst-Finnmark. De i Øst-Finnmark føler seg kanskje mer knyttet til Finland, de finske røttene er så nær. Mange har sagt til meg at mamma eller pappa kalte oss aldri kvener. Finlenderne følte at begrepet kven var et ord nordmenn ga dem, nordmenn kalte dem for kvener.
  • Begrepet kvener hørt jeg faktisk - første gang her i Vadsø. Jeg kjente godt Ida Tuomainen. Så spurte jeg en gang: Ida, kan jeg kalle deg for kven?. Ida sa da til meg: ”Nei vet du Helvi, det der skal du være forsiktig med. Det er ikke alle som liker det.” Så tenkte jeg for meg sjøl at nei, jeg skal ikke kalle noen. Hvis noen sier til meg at de vil kalle seg for kven, det er helt i orden, jeg har full respekt for det. Men jeg skal ikke kalle noen, det skal jeg være forsiktig med.
  • Når det gjelder språket, nå skal det revitaliseres det såkalte kvenske språket. Jeg har ikke gått så mye inn på hvordan det skal gjøres i praksis. Finsk språk kom med finlenderne, de har jo flyttet hit til alle tider. Til Vest-Finnmark kom innvandringen i hvert fall 100 år før den kom til Øst-Finnmark og Nord-Troms. De hadde altså et språk med seg som er hundre år eldre enn språket i Øst-Finnmark. Det blir spennende å se hvordan de greier å balansere mellom ordforrådet i øst og vest.

  [/item]
[/accordion]

 

Vadsø kvenmuseum
Det kommer et museum hit til Vadsø, men hva skal det hete?
Ja si det, det burde kanskje vært utlyst en konkurranse om det. Før var det planer om å bruke navnet Vadsø kvenmuseum, men det er et meget ekskluderende navn. De som ikke liker begrepet kven, føler seg utstøtt av det muséet. Jeg har sagt hele tida at man bør velge et nøytralt navn som ikke ekskluderer noen. At de som føler seg finskættet skal være like velkommen som de som kaller seg for kvener. Det skal ikke settes skille mellom folkeslagene der.

 

Badstueier Arild Dolonen forteller om badstua han har gått i hver fredag i snart 40 år og drevet i over 20 år.
   


Badstua ble først kalt etter Arilds mor Ilona Dolonen. Veggene i omkledningsrommet er fulle av diplomer til og bilder av – menn. Men også kvinner har brukt denne badstua flittig! Intervjuene er gjort 28.10.2013 av Bente Imerslund, som tidlig på 1970-tallet noen ganger var i Tuomainen-badstua med Ilona Dolonen. Der sto Ida Tuomainen for fyringa.

Dette badet ble bygd i 1974 fordi vi var noen som ville ha nytt bad her i Ytrebyen i Vadsø. Vi hadde et bad, men det er veldig vanskelig å få tak i de badstulimene og det var litt uenighet om dem. Noen av badstugjengerne fant ut at vi skulle lage bad her inne. Gunnar Strifeldt, Gunnar Dolonen og Rolf Dolonen begynte å snekre. Jeg søkte først om å få rive det gamle fjøset her fra 1950-tallet for så å bygge badstu i stedet. Kommunen sa at vi kunne få rive fjøset, men vi fikk ikke lov til å sette opp nytt bad. Dermed sa de tre nevnte sjelene at da bygger vi badet inn i fjøset. Slik ble det gjort og da badet var ferdig rev vi fjøset. Der sto badet og ingen har klaga.

 Badstu hver fredag i 40 år
[accordion width="500"]
  [item title="Les teksten her!"]

  • Har folk gått her regelmessig helt siden 1974?Det har de gjort og vi har vært oppe i 16-17 stykker på kvelden. Nå ligger vi mellom åtte og tolv hver fredag. Damene kommer etter at mannfolka er dratt, ca kl. 21. Da mor hadde det, hadde hun både for damer og for herrer. Da var det to damp i uka, nå er det en damp i uka, men det er til alle sammen.
  • Så du har gått i denne badstua i snart 40 år?
  • Ja, det har jeg gjort. Vi hadde 30-års jubileum for noen år tilbake. Da hadde vi egne T-skjorte hvor det sto Dolonen sauna 30 år. Nå nærmer det seg 40 år siden vi startet her. Enda så blir det en ny generasjon som kommer inn. Vi har mistet mange som var med i starten. Jeg har skrevet ned alle som har vært her i badet og satt kors ved de som har vandra og har markert nye som har kommet, så vi skulle ha full kontroll over hvem som har vært innom her.
  • Tror du dette kommer til å fortsette i nye 40 år.
  • Nå ja, jeg har vel ikke så lenge igjen, så jeg tør ikke uttale meg. Vi får håpe at de som overtar, vil fortsette med det her. Jeg overtok etter mor og har holdt på å fyre jamt hver fredag året rundt. Om sommeren kommer det folk sørfra, til og med fra Vardø, de gleder seg til å komme på besøk i badstua. Det er noe de har fra barndommen. Da kommer de hit og det er veldig, veldig koselig.

  [/item]
[/accordion]

Badstulimer

Du snakker om badstulimer og det går myeav dem. Men her i Vadsø vokser det jo ikke noen trær som du kan lage badstulimer av.

  • Ja, vi har vel kanskje vier vi kan lage av. Vi har en ildsjel i Oslo – Jan Erling Olsen. Han er gammel Vadsø-gutt og han har lagd hundrevis av limer til oss.
  • Hvordan frakter han de badstulimene fra Oslo?
  • Ofte drar folk fra Oslo til Vadsø og har bil. Så han hiver badstulimene i bilen til dem som skal oppover. Når vi kommer hit på bad, så er limene på plass. Sist var det han sjøl som kom med de. I 30 år har han holdt oss med limer. Det er kjempebra Jeg må bare takke han og bukke.

I Sirkka-badet i Vadsø var det to sesonger Nordisk saunamesterskap. Det gjaldt å sitte lengst mulig i glovarm badstu. Tre utholdene herrer fra Dolonen sauna var med. Men det ble slutt på mesterskapet. Noen steder har jo slike konkurranser endt med tragedie.

Har fyrt ca tusen ganger

Arild har gått i Dolonen-sauna hver fredag siden 1974 og fyrt hver fredag siden 1994. Altså har han gått et par tusen ganger og fyrt ca tusen av dem. Han har ansvaret for rengjøring, vedlikehold og for ovnen. Det må ha vært gode badstuovner, for på 40 år har det vært brukt bare tre ovner. Den første ble kjøpt fra Finland og varte i noen måneder. Den andre ble laget fengslet i Vadsø mens Arild var verksmester der. De som går i Dolonen sauna er vant til badstu, så alt må være i orden. Men Arild får bare gode tilbakemeldinger.

 Om Dolonen-navnet

[accordion width="400"]
  [item title="Les teksten her!"]

  • Arild Dolonen, hvor har du etternavnet ditt fra?
  • Etternavnet mitt er fra Kajaani i Finland, i Kiiminki hvis jeg ikke husker helt feil. I 1950 var jeg på ferie der og da hilste jeg på åtte av mine halvonkler. Det var veldig koselig å besøke dem der, de var Tolonen – med T.
  • Har du nå noen kontakt med de der Tolonen i Finland?
  • Nå har jeg ikke hatt kontakt på mange år. Den generasjonen jeg hadde kontakt med har gått bort. En ny generasjon kommer, så da blir avstanden deretter.
  • Har du andre finske slektsnavn i din familie?
  • Min mor var jo Laurila. Også hennes slekt kom fra Finland, et sted nær russegrensa.

  [/item]
[/accordion]

 

 

<- Arilds sønn Frode Dolonen med T-skjorta laget til badstuas 30-årsjubileum.

Arild Dolonen om barndommens språk, om de vanskelige ordene kvensk og norsk-finsk i Varanger-området og om Nord-Varanger kvenforening.

[accordion width="500"]
  [item title="Les intervjuet her!"]

  • Du, jeg hadde lyst til å intervjue deg på finsk.
  • Det er ikke mye du får herifra. Jeg er veldig dårlig når det gjelder finsk. Jeg er kanskje mer kven enn jeg er finlender, det blir litt slik blanda drops.  Min mor og far snakket alltid  finsk eller kvensk seg imellom. Mens vi svarte på norsk. På den måten lærte vi nok ordene og forsto det som ble sagt, men vi hadde ikke noe svar på det språket. Foreldrene våre presset oss heller ikke.
  • Har du vært interessert i debatten her i byen om ordet kven?
  • Jada, jeg var jo med å starte kvenforeninga i byen og jeg var leder også i mange år. Jeg har alltid vært interessert i dette. Jeg synes det er bedre nu. Nu har den såkalte norsk-finske kritikken av oss kvener stilnet litt. Det er mer normalt å snakke, få protesterer så høyt som før. I Skallelv og i Jakobselv er det mange motstandere av kvener. Men når man ser på antallet i vår kvenforening, vi startet bare fire stykker. Nå er det 80-90 medlemmer i Nord-Varanger kvenforening. Så vi er på rett vei.
  • Er det noen som ikke vil være medlem fordi det heter kvenforening.
  • Det tror jeg nok. Her i badstue har vi mange som ikke vil høre ordet kven i det hele tatt, for da går de i spinn.
  • Er det mye motstand mot at det nye museet som kommer skal hete Kvenmuseum.?
  • Det er altfor mye. Vi hadde nesten penger nok til å klare det, men så var det de her finske innvandrerne som begynte å protestere, det skulle ikke være navnet kven. Da ble det stopp. Om det kommer igjen siden, det tør jeg ikke si. Det var nok de som ødela for det kvenske museet vi prøvde å få til.
  • Brukte din mor Ilona å si at hun var kven?
  • Nei, ville ikke være kven. Hun kom fra Bugøynes og deer var det mange som var motstandere av kvensk . De var alltid undertrykket av det norske.
  • Pappa sa aldri noe som jeg vet om . For han var det ikke viktig om han var kven ellee ikke. . Han hadde nok å gjøre for det. Han skulle skaffe mat til åtte barn, det var ikke bare, bare. Jeg ble interessert fordi man ble beskyldt for å være kven og da fant jeg ut at det var like godt å være kven. Sånn ble det. Det har jeg aldri angret på.

  [/item]
[/accordion]


 Noen finskelever i Vadsø, oktober 2013.


Finskelev Synne Ratikainen på ungdomsskolen i Vadsø om sitt etternavn og om slekta i Finland.


Synne Ratikainen forteller litt om når hun får brukt finsk.

   


Henrik Jakola Skansen forteller på finsk om seg og sin familie.


Henrik Jakola Skansen på norsk om seg selv og familien.


Henrik Jakola Skansen på norsk om nytten av finsk språk og om egne framtidsplaner. Skal han bli arkitekt? Kokk?

   


Anette Dørmænen på Vadsø videregående skole forteller på finsk.

   
Kirsi Saaristo med noen av sine 16 finskelever på Sentrum skole og kulturskole i Vadsø. Skolen er for mellomtrinnet - 5.-7. klasse.
   

Anette Pedersen går i 5. klasse og lærer finsk. Hun viser stolt fram slektstreet med mange finske etternavn. Hennes morfar heter Ivar Pedersen og kunne på finsk bli kalt Petterin Jussin Magnuksen Iivari.

Se intervjuet med Anettes morfar Ivar Pedersen fra 2006.

Tre finskelever fra Vadsø videregående skole forteller om seg selv. November 2010.

Mia Niskanen Hansen
Mia er en 16 år gammel jente, halvt norsk og halvt finsk, bosatt i Vestre Jakobselv i Øst Finmark. I Jakobselv har Mia bodd hele sitt liv sammen med sin familie, som består av en eldre søster og en eldre bror samt mor og far. Mia har gått i søsknenes fotspor og er en aktiv skiløper. Hun har hatt finsk undervisning (som 2. språk) siden 1. klasse på barneskolen og nå er hun 1. klasse elev på Vadsø videregående skole.
Mia’s mor, Marja-Leena Niskanen Hansen er født og oppvokst i Juankoski i Midt-Finland, dermed snakker Marja-Leena det finske språket helt flytende. Siden Mia var en liten jente har hennes mor snakket finsk med henne, så Mia både forstår og snakker språket veldig godt.
Hennes mor kom til Norge som 21-åring i følge med en venninne. Hit kom hun for å skaffe seg jobb. I starten gikk det mye i engelsk, før hun traff Mias far og bestemte seg for å lære norsk. Nå snakker hun både flytende finsk og norsk, men hun snakker kun finsk med barna sine.
Grunnen til at Mia ønsker å lære finsk, er selvfølgelig så hun kan snakke sammen med slekten og vennene sine i Finland, hvor hun har både mormor, tanter, onkler, fettere og kusiner. Hun er i Finland et par ganger i året.

Tekst og foto: Marie Jakola Skansen

Tor Arne Laiti Pettersen
Tor Arne er 18 år gammel og er halvt finsk og halvt Norsk. Hans mor Eeva er født og oppvokst i Outakoski i nærheten av Karigasniemi i Nord Finland. Tor Arne er finsk elev ved Vadsø videregående skole og har hatt finsk som 2 språk helt fra 1 klasse på barneskolen.
Hans mor kom til Vadsø som 20 åring for å jobbe, da hun kom hit kunne hun knapt med norsk, kun litt svensk som hun måtte bruke for å kommunisere med. Etter hvert traff hun faren til Tor Arne og lærte seg å snakke norsk sammen med han. Nå har hunn bodd i Vadsø i over 20 år og prater flytende norsk.
Eeva prater ikke finsk med barna sine, og Tor Arne snakker som oftest bare finsk når han har undervisning på skolen. Han snakker ikke helt flytende slik moren gjør, men han både snakker litt og forstår en del av språket.
 
Tor Arne har både bestefar og søskenbarn i Finland. I yngre alder var han en del på besøk hos familien, men nå er det begynt å bli en stund siden sist han var der.

Tekst og foto: Marie Jakola Skansen

 

Marie Jakola Skansen
Marie er 16 år gammel og bor i Vadsø sammen med familien sin. Familien på fem består av en lillebror og en storebror, samt foreldrene deres. Marie satser fullt på ski ved siden av skolen. Hun går nå i første klasse på Vadsø videregående skole. Maries bestemor er finsk og hennes mor er halvt finsk, noe som betyr at Marie er kvart finsk.
Bestemoren hennes reiste til Norge som 24 åring, kun som en ferietur, men endte opp med å finne kjærligheten på veien til Norge. Hun kunne kun finsk da hun ankom Norge, men etter hvert lærte hun seg norsk. Nå snakker hun både finsk og norsk. Bestemoren til Marie snakket finsk med barna sine noe som gjorde at Maries mor snakker finsk. Marie selv snakker ikke flytende, men forstår språket noe bedre.
Marie har familie i Lappeenranta og i Tampere, og er der et par ganger i året. Hun har også en liten guddatter i Tampere som hun pleier å besøke.

Tekst: Mia Niskanen Hansen. Foto: Terje Skansen

Marie Jakola Skansen: Finske etternavn

De fleste finske etternavn kommer fra gårdsnavn. De slutter ofte på -nen, som betyr tilhørighet til en gård. Eksempler er: Häkkinen, Halonen, Lipponen og Räikkiönen.
Man finner mange finske etternavn i Norge, spesielt i Øst - Finnmark og Nord - Troms. Disse etternavnene kom opprinnelig fra Finland, men når finlenderne flyttet til Norge ”fornorsket” de etternavnene. Det gjorde de fordi nordmennene hadde problemer med å uttale de finske etternavnene. Eksempler: Räisänen – Reisænen, Pasu – Basso, Lanttu – Lanto, Törmänen – Dørmænen, Välitalo – Vælidalo, Pallari – Ballari, Tikkanen – Dikkanen, Hyry – Huru, Lapa-aho – Labahå.

Norske myndigheter ville at finnene skulle skifte til norske etternavn, dette var en betingelse for å få jord. Også fordi finske etternavn var upraktisk. Mange norske kunne verken skrive eller uttale de finske etternavnene, og dette første til at mange finner skjemtes over sitt slektsnavn. De “nye” norske etternavnene ble ofte dannet av fars eller farfars navn. For eksempel: Isaksen, Johansen og Eriksen.

Eksempler på navn i Sør-Varanger
Beddari, Sotkajærvi - Sotkajärvi, Rauhala, Nikkinen, Kalliainen, Kurthi, Bordi, Randa -Ranta og Ollila

Eksempler på navn i Nord – Varanger
Reisænen -Räisänen, Basso -Pasu, Lanto - Lanttu, Dørmænen - Törmänen, Jakola.

 

Disse små bildene er tatt av Reinert Grammeltvedt: De finske navnene synes ....
0
Tuomainengården  
Elevenes historier
Nina Niskanen Hansen: Språk og identitet, se under Vestre Jakobselv

Helga Pedersen:

Kveeni

”Vi er ikke kvener, kven er ikke engang et ord. Vi er finner! Kvensk er ikke et språk og ikke en kultursak!” sa Bjørnar Hilkonen. ”Nå tar du feil, naturligvis er kvensk et språk! Og her er det mye kultur som må bevares. Vi kan ikke si hvem som kom hit først, kvenene, samene, finlenderne eller nordmennene. Men nå tar du jammen feil!” sa Einar Nieminen.

Det har vært mye snakk om hva kvensk er. Er det et språk, en kultur eller for eksempel historie?

Mange gamle mennesker vil ikke ta kvensk identitet. For dem er det et skjellsord. Og vi bør ta hensyn til det. Det kan hende at da de var barn, plaget folk dem fordi de var kvener. Og deres foreldre ville ikke at barna skulle lære kvensk, fordi det var et ”feil” språk. Og derfor likte ikke barna kvensk.

Men for oss unge kvener er det noe positivt. Det er vår kultur og vårt språk. Vi vil ta kvensk identitet. Hvis vi ikke gjør det, kan den kvenske kulturen bli borte ganske fort. For oss er det kanskje det samme, hvorfor vi innbys, men kvensk er viktig for oss. Og vi kan ikke skifte ord bare fordi de gamle ikke likte det. Dessuten vil noen av dem ikke være kvensk. Men vi vil! Jeg tror at det ikke er så viktig hva som handler om og blir brukt av vår kultur og vårt språk, men at det blir bevart. Og jeg tror at alle vil det.

Oversatt til norsk av Håkon Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2007.

 

Oversetter og tolk

Intervjuet er bare på finsk.

Gå til finsk web. Klikk på det finske flagget! Oversetter og tolk Tellervo Laine forteller om sitt arbeid.

Bente Imerslund intervjuet henne i oktober 2005

Tellervo Laine, du jobber på Norsk-Finsk info- og språksenters. Når ble dette senteret grunnlagt?

Det ble grunnlagt i august i 1989.

Hvem grunnla det?

Finnmarks distriktsbibliotek, som da het Øst-Finnmark distriktsbibliotek.

Hva gjør du på dette kontoret? Så vidt jeg forstår har du nokså lange arbeidsdager.

Jeg oversetter sakspapirer og så tolker jeg.

Fra hvem – fra hvilken kant kommer det oppdrag?

Jeg får veldig mange oppdrag fra forskjellige myndigheter, fra justismyndighetene, fra miljøvernmyndighetene og så videre. Og så fra privatpersoner, som får skal ha oversatt for eksempel vitnemål og til en viss grad også kommersielle oversettelser.

Når det er så variert, så hva synes du er aller mest interessant?

Nå, miljøsakene ligger mitt hjerte nærmest. Slike saker må jeg tolke og oversette veldig mye.

I årsrapporten står det om ”terminologiarbeid”. For eksempel hva? Hvem ber om slik hjelp?

Egentlig er det ingen som ber om hjelp, men jeg har vært med på forskjellige terminologiprosjekt, jeg har blant annet vært med å lage ei ordbok for tolker, ei norsk-finsk tolkeordbok.

Kan du si noen eksempler på ord som du har funnet opp, eller fortalt, nevn et slikt et ord?

Man må jo finne på ord når disse systemene er så helt ulike i Norge og Finland, mange ganger, når altså et egentlig tilsvarende uttrykk ikke finnes. Men ikke akkurat nå ...

* * * * *

Er du Norges eneste translatør (offentlige tolk) i finsk-norsk, norsk-finsk?

Jeg er ikke den eneste, men vi er bare to og den andre begynner å komme i pensjonsalder, hun er allerede over 70 år.

Er det noe ettervekst?

Nei, dessverre, ingen har fullført en slik translatør-eksamen.

Hvis en elev i videregående som leser disse tekstene, hører dette intervju, hvis hun vil bli translatør, hva bør hun gjøre?

Hun bør først hvis hun er norsk, bo en god stund i Finland og sette seg grundig inn i alle finske forhold og system og på samme måte også tilsvarende norske system, og selvfølgelig beherske begge språk.

Helt perfekt?

Hvis man kan beherske et språk perfekt.

Er det noen områder, som du helst ikke vil oversette fra? Finnes det, eller behersker du alt?

Noen slike veldig tekniske områder, som jeg ikke har noen peiling på, de kan være så vriene at jeg ikke gjerne tar slike oppgaver, men av og til må man gjøre det også.

Kan du si til den som spør at det ikke går, eller føles det slik at du er nødt til å ta alt?

Jeg er ikke nødt til det, og det er jo oversetterens plikt å si ifra hvis en oppgave er slik at man ikke greier den. Man er nemlig selv ansvarlig for at oversettelsen blir god.

Er du ofte i rettssaker?

Ja, ganske ofte.

Får man god lønn for dette arbeidet?

Lønna er ikke så fyrstelig, men jeg har jo den fordelen, at jeg er lønnstaker. Mange gjør tilsvarende arbeid som frilansere og de kan ha veldig ujevne inntekter. Jeg vet hva som kommer på kontoen min hver måned, selv om det ikke kommer så mye.

Takk til deg, Tellervo Laine!

Skrevet ut av Kalevi ~ Karl Øyvind Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2006-07

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no