Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
 
På skolen var det våren 2013 ca 800 elever, ca 700 av den leste finsk. Skolen har 8 finsklærere  
     




Kaikkea hyvää! (Alt godt!) En liten snutt  Hode, skulder, kne og tå....
   
Del 1
Del 2
   Nadja Jefimova
  Anastasia Margidanova
   Anna Turkulets
Alina Telepnjova og Nasta Berdasheva studerer finsk flittig

Del 1

  •  Nadja Jefimova, du er assisterende rektor, og du har ansvaret for finsk språk på denne skolen. Fortell litt om denne finskundervisningen.
  • På vår skole er det ca. 500 barn som studerer finsk – fra og med andre klasse. Vi kan si at alle barna ønsker å lære finsk fordi Finland ligger så nært. De er ofte på besøk der i Finland. Men finsk er et svært vanskelig språk. Ikke alle klarer å lære det, men vil gjerne. Og altså lærerne – vi har til sammen ca. 70 lærere på skolen, men det er åtte finsklærere, og utenom meg er de alle unge. To av lærerne er våre avgangselever, og nå er de finsklærere. De er noen herlige lærere, de liker barna og de arbeider flittig.
  • Hvor mange elever er det på hele skolen?
  • Nå, til sammen har vi ca. 700 barn. Det er 500 som studerer finsk.
  • Det er en ganske stor andel.
  • Javisst, men de andre – de kommer fra andre skoler, og de har ikke mulighet til å lære finsk, så de studerer altså bare engelsk.
  • Har dere mye sånn formell kontakt med finske skoler, vennskapsskole og slikt?
  • Ja. Jeg kan si at vi har mange vennskapsskoler, og vi har i mange, mange år hatt samarbeid, for eksempel fylte samarbeidet med en Helsingfors-skole, Rouhuvuoren koulu, ti år i år. Vi har vennskapsskoler i Kotka, i Mäntsälä-området, og i år oppstod det en ny kontakt – den Kuopio-skolen der det undervises i russisk som fremmedspråk.
  • Hvem startet opp finskundervisningen på denne skolen?
  • Denne personen var skolens rektor. Vedkommende ønsket å innføre noe nytt og morsomt til skolen, og fant på at kanskje det er finsk, som det i dag undervises i på vår skole. Rektoren var i Petrozavodsk for å søke etter lærebøker, planer og snakket med lærerne der i Petrozavodsk. På den måten lyktes det, og nå undervises det i finsk hos oss.
  • Og rektoren gjorde alt det selv om vedkommende ikke selv kan finsk.
  • Og rektor snakker ikke engelsk og ikke finsk, men samarbeider hele tiden med oss.
  • Veldig interessant. Takk!
     

Del 2

  • Nadja, etter som jeg forstår er du ikke født her i Russland. Hvor er du egentlig fra?
  • Nå, egentlig er jeg fra Estland, fra Tartu. Jeg er født der og gikk på skolen der i 17 år. Så var jeg i arbeid der i ett år, og deretter kom jeg til St. Petersburg for å studere ved universitetet. Og seinere studerte jeg finsk, for jeg kunne godt estisk, men seinere kom jeg til å tenke på at det i mitt naboskap hadde bodd en gammel kone som var finsk, og hele tiden hørte jeg hvordan hun snakket finsk, estisk og russisk, men jeg kom ikke på den tanken at jeg allerede som barn kunne lært finsk sammen med henne. Det var en så morsom stund i livet mitt. Da jeg kom til St. Petersburg, studerte jeg finsk.
  • Altså, da du kom til St. Petersburg, kunne du litt finsk da?
  • Ikke et eneste ord. En mann hadde sagt til meg: Nadja, du snakker godt estisk. Dra og studere finsk. Jeg dro da også på kurs, og deretter, da jeg hadde studert litt finsk, sa han: Nadja, i St. Petersburg fins det mange finskspråklige skoler. Vil du begynne å undervise i finsk? Jeg ble forbauset, men han gikk og snakket med en rektor om hvorvidt de trengte finsklærer. Og rektoren sa ja, og så kom jeg til skolen. 
  • Hvilket år var det omtrent?
  • Det var 17 år tilbake.
  • Russernes situasjon i Estland er en ganske vanskelig sak for mange, men kanskje ikke for deg, eller hvordan er det?
  • For meg var det ikke noen vanskelig sak, for jeg snakket estisk, og da jeg for eksempel kom i arbeid på en fabrikk, var det interessant å jobbe sammen med estere. Og for eksempel mamma og pappa, når de var på jobb der i Estland – pappa bor der også nå for tiden – oppstod det ikke noen problemer for dem. Samme sak fortalte jeg til barna, at barn, la oss studere finsk, for det er så nært. Det kan hende at dere drar dit for å bo der, studere, dere gifter dere, ærede døtre. La oss studere finsk.
  • Din egen familie, Nadja – kan barna finsk?
  • Nå, barna snakker mange språk. Datteren min, for eksempel, snakker engelsk, tysk og litt svensk, sønnen min tysk, engelsk og finsk, for da han gikk på det siste kurset på universitetet, fant han på at han ønsker å dra til utlandet for å studere, og dette utlandet var Finland. Og et år etter diplomeksamenen dro han på kurs for å studere finsk, og studerte finsk med min hjelp, og deretter dro han til Finland for å studere, og han var ett år på universitetet der. Nå jobber han der og hjelper finner med å forstå russiske mennesker.
  • En riktig internasjonal og språkmektig familie. Takk til deg!
  • Ingen årsak. Vær så god! Alt godt!
 
Anastasija Margidanova
  • På skole nummer 23 studeres det flittig finsk. Det er åtte finsklærere, og en av dem er så ung at jeg først trodde hun var elev. Anastasija, har du undervist i finsk i mange år allerede?
  • Jeg har allerede hatt finskundervisning på denne skolen i fem år.
  • Hva gjorde du før det? Fortell nå fra begynnelsen av!
  • Jeg studerte finsk på denne skolen, og så studerte jeg ved universitetet. Jeg er barneskolelærer, men jeg ønsket å undervise barna i finsk, og jeg er altså finsklærer nå på denne skolen.
  • Hvor mange år har du altså vært på denne skolen til sammen, både som elev og som lærer?
  • Ti pluss fem, femten.
  • Bra. Hvordan føles det å være finsklærer på din gamle skole?
  • Det føles godt. Fordi jeg kjenner svært godt eller kjenner alle lærerne og lederen, og det er hyggelig å arbeide på samme skole som man selv tidligere har studert på.
  • Fint. Fortell litt om hvorfor elevene ønsker å lære finsk.
  • Nå, etter min mening kommer det av at Finland ligger nært, og de kan reise til Finland sammen med voksne eller sammen med foreldrene. Og det er bra at barna selv kan spørre og samtale på finsk i Finland.
  • Fins det mange ingermanlandske barn på denne skolen, vet du det?
  • Nei, jeg vet ikke, men det er det kanskje ikke.
  • Det er altså mest helt russiske barn?
  • Jo. Javisst.
  • Hvor mye har du selv vært i Finland?
  • Nå, jeg har vært mange ganger i Finland. Og da jeg studerte i Finland, det var liksom studier, eller – nå, vi bodde i familier og vi studerte finsk.
  • I hvilke byer eller i hvilken by var det?
  • Jeg har vært i Kuopio, Helsingfors, Savonlinna, og hvor har jeg enda vært .. .
  • Du kjenner altså mange steder?
  • Ja, jeg har vært i mange byer.
  • Fortell litt om hva som er forskjellig i Finland i forhold til Russland.
  • På skolene? Er det det du mener?
  • På skolene og i det hele tatt.
  • Nå, barna er likeens, men undervisningen er forskjellig. Jeg mener at på vår skole lærer vi barna å studere, eller hvordan man må lære, og i Finland lærer alle barna liksom selv eller hvis eleven vil, så studerer eleven altså. Hvis et barn i Finland ikke ønsker å lære, så lærer det altså ikke –. Og på vår skole er alle nødt til å studere, og vi sier alltid til barna: ”lær det og studer”, og slik skjer det.

Anna Turkulets

  • Anna, er du gift?
  • Ja, jeg er gift, og også min mann er vepsisk, men han er født i St. Petersburg, og han snakker ikke vepsisk. Men han forstår alt. Og når han vil si at han er glad i meg, sier han det på vepsisk. Fordi jeg er lærer, lærte jeg ham dette.
  • Fortell hva det blir på vepsisk!
  • Minä armastan sindei.
  • Anna, du er den første vepseren jeg intervjuer. Fortell meg litt om din egen familie på vepsisk slik at leserne av disse sidene kunne få høre litt vepsisk språk.
  • …………………
  • Man kan forstå ganske mye, nesten alt kan man forstå når man kan finsk. Men si nå likevel det samme på finsk.
    Jeg heter Anna. Jeg er vepser. Nå bor jeg i St. Petersburg, men før bodde jeg i en landsby sammen med bestemor. Jeg jobber på en skole. Jeg er finsklærer. Jeg kunne fortelle om min egen familie. Men fordi vepserne alltid bodde nær russere og den russiske kulturen påvirket det vepsiske språket og det er kommet mange ord inn i vepsisk fra russisk – dersom jeg skal fortelle om familien, er det mange ord der på russisk.
  • For eksempel?
  • På finsk er det äiti, på russisk mamma, på vepsisk er det mam. Man kan fortelle mange eksempler som et finskspråklig menneske ikke forstår. Men dersom jeg forteller mye på vepsisk som russisk ikke har påvirket, kan en finlender forstå og svare på spørsmål og samtale.
  • For eksempel isoäiti, babuschka, er det babuschka på vepsisk, eller hva blir det?
  • Babish, det er fra det russiske ordet.
  • Hvis dere får barn, hvilket språk ville da bli morsmål for de barna?
  • Fordi vepsisk er nesten som dødt allerede, er det lite med vepsisk språk, så barnet må ha to språk, vepsisk som morsmål og russisk som det andre språket.
  • Fins det mange barn, unge i verden nå som kan vepsisk godt?
  • Jeg synes at da jeg var barn, sa min bestemor og min mor at man bør kjenne sitt eget språk, man trenger ikke å glemme det. Men nå ønsker ikke foreldrene å lære sitt eget språk til barna, og mange unge foreldre snakker ikke selv vepsisk, og det fins barn, men ikke mange.
  • Takk til deg, Anna.

Alina Telepnjova og Nasta Berdasheva studerer finsk flittig

  • Jeg var i ellevte klasse. Og nå har jeg foran meg to jenter, som ønsker å fortelle litt om hvorfor de leser finsk. Hvem er du?
  • Jeg heter Nastja Berdasheva. Jeg går på skole 23 og jeg leser finsk der. Da jeg begynte å studere, visste jeg ikke hvorfor jeg gjorde det, men da jeg fikk lese, snakke og skrive, og jeg forstod hva det betyr, ville jeg virkelig studere det og i det hele tatt snakke det i livet mitt.
  • Har du vært i Finland?
  • Ja, jeg har besøkt Finland og jeg var i forskjellige byer der. Jeg studerte finsk der og jeg reiste; jeg greide forstod å snakke med folk som bor i Finland.
  • Bra! For eksempel hvilke byer har du besøkt?
  • Helsingfors, Åbo, Karjaa, Porvoo, for eksempel.
  • Hva gjorde dere i Helsingfors?
  • Vi reiste i byen, vi tok bilder og så på hva den byen er.
  • Fint. Takk til deg. 
  • Enn din venninnes navn – ; hvem er du?
  • Jeg heter Alina Telpnjova. Jeg studerer på skole 23. Jeg leste finsk  fra andre klasse.
  • Du har altså lest finsk i mange år. Hvor mange?
  • I ni år.
  • Fint. Fortell litt om hvorfor du ønsket å lære finsk.
  • Fordi jeg senere ønsker å kjøre til Helsingfors, og ennå ønsker jeg å lese bøker på finsk i fritida.
  • Har du vært i Finland?
  • Nei.
  • Har du lyst til å dra til Finland?
  • Javisst. Ja.
  • Mange takk til deg.

 
Oversatt til norsk av Hanne-Elin Utvik, Alta


 

 

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no