Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
   
Den karelske landsbyen Prääsä ligger ca 40 kilometer vest for Petroskoi/Petrozavodsk. Prääsä er et stort sted – senteret for hele Prääsä distrikt. I Prääsä foregår det en meget aktiv revitalisering av det karelske språket. Bente Imerslund besøkte Prääsä 8. og 09. 03.2017.
 3a IMG    3b IMG 8533
På den lille busstasjonen står pirogmenyen på to språk.   I noen matvarebutikker finner vi varenavnene også på karelsk.

Den finskspråklige ukevavisa Karjalan Sanomat hadde 25.01.2017 en artikkel om revitaliseringsprosjektet. Vi sakser fra artikkelen (oversatt til norsk av redaktøren):

I butikker, på kaféer og på biblioteket er det skilt på to språk. Idéen om slike skilt oppsto sist sommer på Prääsä etnokulturelle senter da man begynte med prosjektet Det du en gang har sett, det husker du for alltid. Nina Barmina på Det karelske språkets hjem i Vieljärv oversatte alle skiltene og navnelappene fra russisk til livvi-karelsk. Også elevene på Kunstskolen i Prääsä var med i utformingen av skiltene.

6a IMG 8582 baking

Her baker vi karelske piroger også i skoletida.

Det etnokulturelle senteret har mange tilbud til skoleelever. Ved siden av muséavdelingen er det et stort kjøkken. Jeg var der på en bakedag hvor elevene skulle lære å lage karelske piroger. De unge fulgte spent med da bakermester Tamara Gončarova forklarte framgangsmåten.

film Se og hør du også!

10 a IMG 8624 kantele

Den nasjonale kunstskolen fikk jeg overvære på 6-7-åringenes kantele-kurs, under trygg ledelse av musikkpedagog Julia Tolmatšova. Elevene ventet tålmodig mens læreren stemte deres instrumenter.

film Se og hør barnas spill!

 

Julia Tolmatšova forteller om arbeidet sitt:
Jeg jobber med og underviser i kulturen til forskjellig folk i Russland. Vi konsentrerer oss mest om karelsk og russisk kultur. I folkloregruppene driver barna med sang, dans og lek. De spiller karelske instrument som kantele og forskjellig fløyter. Her i Karelen var det før svært gode sangere og musikere. Sammen med barna forsker vi i denne gamle kulturen. Barna sikrer språket, musikken og dansene en fremtid. De deltar i konkurranser og opptrer på forskjellige arrangement. Da forteller de om dyktige kunstnere som har levd her i Prääsä-distriktet – om gamle koner, sangere og fortellere.

film Nå er jeg dirigent for voksenkoret Meidän pajo. Koret fyller snart 20 år. Det framfører musikk og sanger her fra Karelen. Selv synger jeg og spiller forskjellige instumenter. Hør!

Prääsä skole har 430 elever. Der undervises det i både karelsk og finsk. Ca 150 elever leser finsk, 83 har valgt karelsk. Ivrig finsklærer gjennom 35 år er Tatjana Uljanova, født i 1958.

14 a IMG 8537 Tatjanas klasse

6. klasse finsk ser på småfilmer fra den finsk-ugriske skolen i Petroskoi/Petrozavodsk.

film Når timen begynner, hilser alle høflig.


 Jeg har nettopp kommet fra den vedfyrte badstua til finsklærer Tatjana Uljanova. Tatjana forteller gjerne om badstua, sin karelske bakgrunn, sine studier og det karelske språkets situasjon i dag. 

- No, Bente, var det bra löyly? (badstudamp)
- Ja visst, löylyen var fin.
- Vi er glade i badstu og etter badstua smaker det godt med blini (pannekaker). Om vinteren går vi i badstua to – tre ganger i uka, om sommeren oftere, nesten hver dag. Hit kommer sønnene, svigerdøtrene og barnebarna. Det kommer alltid folk.

   
   Tatjana Uljanova i en finsktime

 - Hva er hjemmespråket deres?

- Russisk. Mannen min er russiskspråklig, men hans far var kareler. Mannen min forstår litt karelsk, finsk forstår han ikke. 

 

Tatjanas bakgrunn

Jeg er født i landsbyen Kudžoi. På finsk betyr det navnet maur. I Kudžoi var det ti hus. Senere flyttet vi til Koivuselkä.
- Kan vi dra til Kudžoi i morgen?
- Nei dessverre. Landsbyen er fraflyttet og ingen hus står igjen. Veien dit er elendig. Det er vemodig å tenke på min barndoms landsby. Om vinteren kan man komme seg dit på ski, om sommeren med sykkel eller båt. Da jeg var lita, fantes det hundrevis av karelske smålandsbyer som nå er lagt helt øde.

Det karelske språkets stilling i Tatjanas barnsom. Det finske språkets stilling i Karelen i dag.


Kanskje vi skal dra videre til Det karelske språkets hjem?

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no