Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
Paaskiviikko 2012 - Maria Seppälä - Anna-Johanne Seppälä - Pål Vegard EriksenJord - Kvenforening i Kåfjord - To Kåfjordinger på kvenskkurs - Kvensk i Manndalen - Roald Hjalmarsen spiller oldefarens sang - Leserbrev om kvensk i Kåfjord
 

Paaskiviikko 2012


Finskelever/barnekoret synger. Fra venstre: Adam, Levi, Hilma, Kaisa, Antone, Veronje, Ingila og Sara. I forkant av Paaskiviikko møttes disse barna, som bor så spredt som fra Manndalen til Djupvik, og øvde sammen noen ganger. På Kvenkulturdagen i Olderdalen framførte de den kvenske sangen Kuule kuule og den norske sangen Pang! som for anledningen hadde fått kvensk refreng. Koret ledes av Line Evensen.


Kvenidolvinner 2011

 
Suveren vinner blant de 10 deltakerne i Kvenidolkonkurransen under Paaskiviikko 10.06.2011 ble Maria Seppälä fra Nordmannvik. Hun hadde selv skrevet sangen Lähde pois. finsk.no beklager den dårlige billedkvaliteten på intervjuet.  

Under Paaskiviikko i Kåfjord 07.06.2011 framførte Maria Seppälä noen finske sanger. Her Kyynelet (Tårer).

Lähde pois – Kvenidolsangen

Jeg har reist så langt, fra en hensynsløs krig, fra mitt hjemland.
Jeg har mistet min bror, han falt i et slag, falt om i dødens hand.

Vaikka taisto on hävitty, ja kyyneleet kuivuneet, en koskaan lähde pois, lähde pois.
Sydän täynnä surua, ei onnenkaan murua, se mulla vain harhaa nyt ois, nyt ois.

Jeg har møtt en mann, han er slik som meg, en reisende.
Han sa til meg, jeg må ta et valg, å bli eller og dra.

Vaikka taisto on hävitty, ja kyyneleet kuivuneet, en koskaan lähde pois, lähde pois.
Sydän täynnä surua, ei onnenkaan murua, se mulla vain harhaa nyt ois, nyt ois.

Niin pitkään on matkannut ja kotia kaivannut, älä pysähdy, älä lähde,
voimme voittaa, nyt näin, me kuljemme vapattua päin.

 


 
  • Anna-Johanne Seppälä, du er konferansier på kvendagen her i Kåfjord. Kan du si litt om din egen familiebakgrunn?
  • Seppälä-navnet er fra Finland. Jeg har finsk far. Han har flyttet hit til Norge, derfor navnet. Fra den finske familien vet jeg ikke så mye om det er kvenske aner. Men ei bestemor er fra nordområdene i Finland. Mora mi  drev med slektsforskning om sine oldeforeldre. Hun har en tippoldefar som utvandret fra Finland til Tornedalen. Hun tror det ligger noen kvenske aner der. Det  kan jo være både samisk og kvensk.
  • Du snakker finsk. Har du lært det på skolen eller hos pappa eller begge deler?
  • Mamma er norsk - og svensk. Pappa pratet finsk med oss. Han pleide å synge litt på finsk.
  • Hvilke sanger?
  • Hämä, hämähäkki - og den her froskesangen Pienet Sammakot. Jeg hadde finsk i grunnskolen i 10 år.  Da hadde jeg tre forskjelllige finsklærere. To som var finske og en som er fra  Alaska og har bodd i Finland i 20 år. Det har vært flott å ha tilbudet. På videregående hadde jeg ikke finsk.
  • Kommer du til å fortsette med finsk. Flytte til Finland?
  • Ja, jeg har veldig lyst til å flytte til Finland eller bo der en stund. Jeg er veldig engasjert i det finske. Det er jo en del av min bakgrunn. Jeg synes det er interessant å holde på med det kvenske. Jeg kommer ikke til å slutte med det.
  • Håper du ikke gjør det. Takk skal du ha!


 

 

finsk.no fikk et lite intervju med Pål Vegard Eriksen etter hans innlegg. 

  • Nå har jeg akkurat hørt et gnistrende godt innlegg av deg her på Kvendagen i Kåfjord. Kan du si litt om hvorfor du ble så interessert i kvensk? Du er jo en ung mann på bare 21 år.
  • Grunnen til at jeg har blitt så interessert i det kvenske er at jeg har gått ni år på skole uten å høre et ord om hva kvensk er, eller noe som er relatert til det. En annen grunn er at jeg først trodde vi hjemme var de eneste som betraktet seg som etterkommere av kvener. Det ble atskillig lettere å "være" kven når jeg oppdaga at det var så mange flere. Da jeg fant ut dette, ble det straks tryggere å fremstå som det. Det er artig å diskutere med andre og se hva andre har funnet ut, og mye er jo det samme.
  • Det er jo Lisa Vangen fra Manndalen som er sjef for denne Baaskiviikko. Kjenner du Lisa?
  • Jeg har jo blitt kjent med henne etter hvert som jeg kom inn i dette kvenmiljøet, for å kalle det det. Hun var også en av grunnene til at jeg ble så engasjert i det. Spesielt i Manndalen trodde jeg vi var de eneste som betegnet oss som kvener. Men det var bare til jeg leste artikkelen hennes i årboka for Nord-Troms i 2009.  Den het: Kvensk i Manndalen. Da jeg leste den, skjønte jeg at vi er ikke alene.
  • Så det var sånn det begynte for deg?
  • Det var litt av det som gjorde at jeg ble så engasjert ja.
  • Takk til deg, Pål Vegard!

I sitt innlegg vektla Eriksen mangelen på informasjon om kvener fra skolens side. Han henviste til Kunnskapsløftet og sa: "Da jeg begynte på lærerskolen i 2009 lærte jeg fort at kunnskapsløftet vektlegger lokal kultur, historie og språk. Men det kvenske hørte jeg aldri noe om i mine 9 år i grunnskolen.

Eriksen benyttet også anledningen til å komme med et stikk til politikerne og lokale media, som han mener mangler kunnskap. Han beklaget at elevene ikke lærer om kvenene på skolen, ikke leser ikke om dem i avisa og verken lokale eller nasjonale politikere gjør noe. Han mente at det ikke trenger å handle om økonomi, men om å fremme det kvenske, snakke om det. Han lurte på om det for eksempel står noe om det kvenske på kommunens hjemmeside og mente at på mange måter kan man si at det kvenske nesten er "tiet ihjel".

Videre tok Eriksen tok opp mangelen på kvensk stoff (informasjon) i norske lærebøker. Han sa bl.a.  "Når det gjelder lærebøker, så finnes det vel knapt nok noen som nevner kvener. Det er ikke skolen eller lærernes feil, det er de som styrer dette landet som har et ansvar. De pålegger skolene å jobbe med lokal kultur og historie - noe som burde berøre det kvenske her nord."


 Gruppa Jord fra Tornedalen

Flott kontakt mellom tornedalsgruppa Jord og barna i Olderdalen på konserten under Paaskiviikko 07.06.2011. Mange av barna hadde samme formiddag vært på skolekonsert med Jord.


Endelig en kvenforening i Kåfjord

Kåfjord Kvenforening ble stiftet 17.09.2010 i Olderdalen.
Formål: Å synliggjøre den kvenske folkestammen i Kåfjord med grunnlag i historisk fakta.

Hvorfor betegnelsen kvener?
Det er jo mange som sier de er finlendere eller av finsk avstamning.
Begge kan være riktig. Orknøysaga, Egilssaga og funn i flere kilder forteller at den første konge for både Kvenland og Finland var Kong Fornjotur født år 160 eKr. Å være konge for to land er ikke uvanlig også inn i vår tid. Norge har vært både under Sverige og Dannemark i sin tid. Flere av kong Fornjoturs ætlinger kom til Romsdalen i Norge. De ble også blandet med det skotske folk i de nordlige Orknøyene og i Skottland. En av ætlingene var Gange Rolf som slo seg ned i Normandie i Frankrike. Hans residens står fortsatt i Caen i Normandie. På 800-tallet e.Kr. er kong Faravid omtalt som konge bare over Kvenland.
Kvener fordi det er en meget gammel betegnelse som bl.a er blitt brukt av høvding Ottar på 800-tallet, i Egilssaga og i flere andre kilder om folkegruppen som bebodde store deler av nordområdet i det som i dag er nasjonalstatene Finnland, Sverige og Norge. Slik sett er derfor kvenene ikke innvandrere i disse områdene.
Kvener for å betegne de som bebodde store områder lenge før nasjonalstatene ble dannet og grensene forhandlet fram og bestemt i 1751, og de som kom etter dette. Det er de sistnevnte som oftest blir definert som finsk innvandrere til Norge, i likhet med andre folkegrupper som kommer og bosetter seg i nasjonalstaten Norge. Disse har i opplæringsloven hjemlet rettighet til morsmålsopplæring hele forløpet fra barnehage til videregående skole. Norge har på uutgrunnelig grunnlag definert kvener som nasjonale minoriteter - ikke som urbefolkning selv om folkegruppen har bebodd store områder her i uminnelig tider og over tusen år før Norge ble nasjonalstat! I følge FNs Ilo-konvensjon 169 defineres urbefolkning som de som har bebodd et områd i just uminnelige tider! Som nasjonal minoritet har staten ennå ikke gitt kvenene lovfestet rett og midler til opplæring i kvensk til tross for at kvensk er godkjent som eget språk og ikke en finsk dialekt.

Hvorfor kvenforening i Kåfjord nå?
Folk har begynt å lete etter sine røtter og oppdaget at Kåfjord var den største kvenkommunen i Nord-Troms på 1930-tallet og ble nysgjerrig på hvem de selv var og hvor forfedrene kom fra.
Med en så stor ansamling av kvener burde det finnes mange ætlinger med kvenske røtter i kommunen. Kåfjord har jo lenge markedsført Kåfjord som kommunen med de tre stammers møte uten at vi har sett og hørt så mye om den tredje stammen -kvenene. De to andre stammene – samer og nordmenn – er jo behørig markedsført både av stat, fylke og kommunen.

Hvorfor er det viktig å synliggjøre en nesten glemt folkegruppe i vår globaliseringstid?
Det er nok akkurat globaliseringen som har skapt behovet for å vite hvem man
er. I jakten på sine røtter har man funnet et folk med utrulig spennende
historie, gamel verdensanskuelse i myter og sagn, språk og kultur som ser ut å
være vevd inn som fargerik innslag i veven til Nordens og Europas historie.
Å løfte fram det kvenske er å belyse kvenenes historie lokalt, nasjonalt og våre lenker inn til Europas historie!

Kåfjord Kvenforening


To kåfjordinger på kvenskkurs
Intervju og foto: Bente Imerslund


Line Evensen fra Djupvik og Dora Odinsdatter fra Olderdalen har begge deltatt på kvenskkurset på Halti i to helger høsten 2010. Vi tok en prat med dem på siste kursdag 03.10.2010.


Dora Odinsdatter og Line Evensen i solsteken utenfor Halti.

  • Line, hvorfor ville du gå på kvenskkurs?
  • Jeg ville lukte litt på det kvenske språket. Da jeg var et par år gammel, flyttet jeg fra Kåfjord til Mo i Rana, men jeg var ofte i Kåfjord. Mine besteforeldre der fortalte meg at vi hadde kvenske røtter. Som voksen jobbet jeg et par år i Kåfjord og for to år siden flyttet jeg tilbake dit.
  • Hva har kvenskkurset gitt deg?
  • Det har vært spennende og veldig interessant. Jeg hadde jo ikke akkurat forventninger om å lære å snakke kvensk på et slikt kort kurs. Det har imidlertid gitt mersmak og bare tida får vise om det blir til noe mer. Jeg har lært mye om både språket og kulturen. Det var dessuten veldig nyttig med den historiske biten som vi fikk høre. De siste årene har jeg blitt inspirert av slikt som Baaskifestivalen og besøk på Tørfoss-tunet. Når jeg hører melankolske finske sanger, kan tårene begynne å trille.
Lydintervjuet ble gjort etter intervjuet nedenfor
  • Dora Odinsdatter, du er oppvokst i Olderdalen. Hvorfor går du på kvenskkurs?
  • Jeg går på dette kurset fordi jeg vil lære mer om kvensk språk og kultur. Jeg kunne ikke noe kvensk på forhånd. Mormor i Olderdalen snakket kvensk. Hennes uttale har nok ligget latent hos meg i alle disse årene, for kvensklærer Terje Aronsen sa at jeg har bra uttale i visse ord. Jeg har bodd 22 år i Västerås i Sverige – fra 1959 til 1981. Der hørte jeg mye finsk. Mormors kvensk var mye mykere enn den riksfinsken jeg hørte i Västerås. Jeg funderte mye på om dette var to varianter av samme språk. Men innerst inne følte jeg på meg at mormor snakket et eget språk. Hun pleide å synge mange barnesanger for meg. I Västerås jobbet jeg i barnehage og tenkte at den sørfinske sangkulturen der virket å være en helt annen enn den i Olderdalen. Mormor var født på Karnes i Lyngen på slutten av 1800-tallet. Hennes foreldre kom fra svensk side av Torne-elva. Den gangen fantes ikke noe selvstendig Finland, og mormor hadde ikke noen spesielle følelser for Finland. Mormor lærte seg aldri samisk, men kunne godt norsk. Om tre kåfjordinger med henholdsvis kvensk, samisk og norsk som morsmål møttes, kunne samtalen gjerne bli slik at hver av dem snakket morsmålet, men alle forsto hverandre. På 1930-tallet var Kåfjord den største kvenkommunen i Nord-Troms.
  • Sier du det? Hvor har det blitt av alle Kåfjord-kvenene?
  • Mange følte at de ble overkjørt og samifisert da kommunene besluttet å søke om å komme inn under samisk språkområde. I og med samifiseringen forsvant kvenene. En skulle tro at vi hadde vært utsatt for en mystisk epidemi. og avgått ved døden. Mange føler det som sårt å bli fratatt språk, identitet og etnisistet sånn over natta. Dette kom tydelig fram under Baaski-festivaldagene i Kåfjord nå i vår. Det kom overraskende mye folk dit og de var glade for å høre om sin egen historie. Kåfjord har markedsført seg som en kommune med tre stammers møte. Men det kvenske blir nok helst nevnt bare i høytidelige sammenhenger. 

Kvenske sanger og salmer i Kåfjord, 2008, Lisa Vangen
http://www.maloalo.no/side/attachments/112_Kvenske%20sanger%20og%20salmer.pdf

Kvensk i Manndalen

I Årbok 2009 Menneske og miljø i Nord-Troms sto Lisa Vangens artikkel Kvensk i Manndalen. Artikkelen i årboka er noe forkortet. Se den i sin helhet på www.maloalo.no. Her bare de to siste avsnittene i den opprinnelige artikkelen:

"Å fjerne stigma fra både samisk og kvensk er den viktigste forutsetning for at disse etniske identiteter skal blomstre og utvikles i fremtiden. Fortidens undertrykkelse er det svært viktig å holde levende bevissthet om, men denne kan snart fungere som en tvangstrøye om den ikke behandles som fortid. For dagens generasjon kvener og samer vil det være viktigere at etnisitet kobles mot det positive, at det å være flerkulturell blir betraktet som en styrke og verdi.

Bildet av Manndalen som en utelukkende sjøsamisk bygd bør nyanseres, og det kvenske må få komme bedre fram både i historiefortellingen og i dagens presentasjon av bygda. Videre bør kvensk kultur og historie dokumenteres i hele kommunen, før en så begynner å vurdere hva befolkningen ønsker å gjøre med framtiden i Gaivouna/ Kåfjord/ Kaivuono. Da er endelig tiden kommet for at etnisitet ikke lenger er en kamp om fortida, men frihet og kraft for framtida."

  

Lisa Vangen fra Manndalen har startet produksjon av T-skjorter og truser med tekster som viser til lokale talemåter på flere språk. Her to eksempler:  Kyllä sitte! er et vanlig kvensk uttrykk i Nord-Troms.
Lisa Vangens forklaring på truseteksten: Phii, ale båst! er et slags beskyttelsesformular  for å unngå smitte. Man snakker til selve smittekilden og formaner den til å  ikke smitte en selv, dette sier man før man rører i noe man tror kan bære  smitte, f.eks nye klær, gale klær, søle, flomvann, etc.  Det er usikkert om  det er kvensk eller samisk, men det blir brukt av alle.  "Når man må vasse i  stillestående vann skal man kaste vannet på land med høyrefoten tre ganger  og si: «Älä pesta!». Kom ikke med eksem på meg!" Fra Hilmar Sommerseths  opptegnelser.


Spillemann Roald Hjalmarsen fra Nordmannvik i Kåfjord er oldebarn av den berømte Aatami ~ Sapen Aatami. Hør Roald spille sangen om oldefaren.

 

 

 

 

 

 


 

 

 

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no