Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
norsk
Laura Arola forteller Laura Arola kertoo
Bente Imerslund intervjuet henne på finsk i Tromsø 23.11.07
Laura Arola Hør og les hva Laura Arola forteller om ungdommen og meänkieli (tornedalsfinsk)

- Jeg har hørt at du har bodd i Estland også. Kan du fortelle litt om hvordan man klarer seg der med finsk språk?

- Ja, jeg har vært i Estland og undervist estlendere i finsk. Vel, man kommer langt med finsk språk i Tallinn, og det har historiske grunner.  I Sovjet-tida kunne man se finsk TV i Tallinn. Mange estlendere fulgte med på finsk fjernsyn og derfor er det mange i Tallinn som kan finsk. Men selv bodde jeg i Tartto, som er lenger mot sørøst, i Sør-Estland, og der kan ikke folk noe særlig finsk. 

Jeg underviste i finsk for estlendere og det er selvfølgelig interessant, fordi 
estlenderne lærer det så fort. De får riktig uttale og de lærer finsk på en helt annen måte enn andre utlendinger. Og ofte var det slik at jeg sammen med elevene – jeg kunne ikke det estiske ordet, de kunne ikke det finske ordet – da gjorde vi slik at vi ramset opp alle mulige ord. Så gjaldt for den annen part å finne ut hvilket ord det var spørsmål om. F.eks. visste ikke jeg hva aita (gjerde) heter på estisk. Etter en kort samtale viste det seg at verävä eller veräjä (grind)er det finske ordet. Med andre ord greier man seg godt hvis man bare bruker tid på å lete etter ord.

 

Foto: Liisa Koivulehto, Ruijan Kaiku  

- Fortell litt om setuene og om vöru-folkene!
Ja, i Estland har man en interessant situasjon som minner litt om den vi har i Sverige og Norge i forhold til kvensk og meänkieli (tornedalsfinsk). I Sør-Estland bor det to folkegrupper, vörufolket eller sør-estlendere og setuene. De snakker språk som er nært beslektet med estisk, men ikke identisk. Man kan si at språket deres har utviklet seg fra det gamle sør-estisk,  det blir et slags datterspråk. Fra gammelt har det nemlig eksistert et sør-estisk skriftspråk, man hadde et nordestisk og et sørestisk skriftspråk. På sørestisk har man både bibel og tekster  helt fra 1600-tallet.

Setukvinner i Helsingfors. Foto: Bente Imerslund, 1997

Og vöru-folkene og setuene snakker altså sine egne dialekter eller språk. Språkenes situasjon ligner mye på den for meänkieli og kvensk. Folk har altså skiftet språk fra vöru og setu til estisk og nå prøver de å revitalisere - blåse nytt liv i sitt eget språk.
- Ser det ut til at denne revitaliseringen lykkes?
- Setuene har en svært sterk identitet. De er ortodokse og de har gamle bånd og forbindelser til Russland. Språket er ikke det viktigste for dem. Viktig er deres vakre drakter og deres tradisjonelle levemåte. Vöru-folket er aktive på mange måter. De har mange unge forskere og unge aktivister, så det er i alle fall håp.
- Takk til deg Laura Arola!

Sanoja:
Tartto
aita
Tartu, by i Sørøst-Estland
gjerde
setukaiset
vöryläiset 
 
setuene - folkegruppe i grenseområdet Estland -Russland
vöru-folket, folkegruppe i Sør-Estland
 
 

 

Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no